Kaninmester, et morsomt spill om kaniner

Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.42.37.png

Da Felleskjøpet spurte om jeg ville være med på å utvikle deres nye kaninpellets Farmers, så jeg det også som en mulighet til å nå ut med god helhetlig kunnskap. Som forfatter av Den store kaninboka og leder i Norges Kaninforening, har jeg i mange år jobbet for å øke velferden om den mye misforståtte arten, og å få med en stor aktør på laget, har gitt meg anledning til å jobbe på banebrytende måter. Det finnes ingen liknende kunnskapsspill om kanin, og jeg har allerede hørt om flere som har lært mye og nå kan kalle seg Kaninmester.

Kaninmester er gratis å laste ned her og inneholder ikke reklame. 

22728848_10155513195330339_3493554325306103847_n.jpg
22780561_10155513200420339_6325168375560297308_n.jpg

Å få være med spillutviklerne i Ravn å lage Kaninmester har vært utrolig morsomt, og jeg håper og tror spillet vil engasjere barn og unge til å lære enda mer om kanin. For å gi kaniner gode liv er det viktig å forstå dem, og å lære gjennom spill er både populært og effektivt.

Det er også spesielt morsomt for meg at mine kaniner er med i spillet. Underveis i Kaninmester opparbeider du deg ulike premier, som Haraldkort, Meliskort, Evenkort, Mandelkort og Kokoskort, Jeg har alltid fortalt om dem, og de har blitt noen skikkelige kjendiser som gjerne vil vise at kaniner også har ulike personligheter og er sine egne individ vi må ta vare på. Alle kaniner ønsker å leve gode liv, og med Kaninmester får vi nye muligheter til å sette fokus på hva som skal til. Vi har fått Den store kaninboka i spillutgave. 

22814393_10155513204945339_8245258324051476171_n.jpg
22554880_10155513200290339_4394543140120364317_n.jpg

I tillegg til et spill som går gjennom forskjellige kategorier og gir tips om boforhold, kosthold, atferd og sosiale behov, har man også mulighet til å lese mer om arten og få ytterligere informasjon på Felleskjøpets og deres AgriPets nye nettside om Farmers og dyrehold. 

Lik også Kaninmester på Facebook og følg med videre.

Skjermbilde 2017-10-23 kl. 14.07.53.png

Bie og Bever på klinikken

Bie og Bever Bergen er to av de mange kaninene Norges Kaninforening overtok etter en dyrevernssak. De var de eneste som bodde sammen, og er riktig gode venner. De to jentene har nå vært hos Anicura Bergen Sør, og begge har blitt kastrerte og helsesjekket. Det er godt for oss å vite at kaninene vi overtok blir tatt vare på av dyktig personell med gode rutiner på klinikken. Se bilder fra kastreringen senere i innlegget. 

De to jentene har virkelig vist å sette pris på sitt nye liv. De er aktiv og lekne, samt trygge og kosete. To sjarmører. 

Fin oppstalling for kaniner på klinikken

Fin oppstalling for kaniner på klinikken

Bever under kniven

Bever under kniven

Nøye overvåkning av Bever i narkose

Nøye overvåkning av Bever i narkose

Oppvåkning

Oppvåkning

Alt gikk bra med Bie og Bever, og de kan snart snuse omkring og leke igjen. Ta kontakt med meg på maritemilie@norgeskaninforening.no om du er interessert i en av kaninene vi har til omplassering. 

Beversnute

Beversnute

Benjamin Bergen på klinikken

I går var Benjamin Bergen på Anicura Sør for å bli kastrert og få helsesjekk. Han er en av de mange kaninene Norges Kaninforening fikk ansvaret for å omplassere, etter at de ble tatt inn som følge av en dyrevernssak. 

Benjamin er en glad fyr som setter stor pris på den nye vendingen livet hans tok. Han koser seg med fostermor og tøyser omkring. En stor og herlig gutt. Flink til å spise når han våknet i dag var han også. Se film av det senere i innlegget.

Norges Kaninforening er glade for det gode samarbeidet med klinikken, og det er godt for oss å vite at de er i de beste hender. Benjamin og de andre kaninene er i fosterhjem, og vil bli klare for omplassering og adopsjon senere. Send en melding til oss på kontakt@norgeskaninforening.no om du er interessert, så kan vi ta en uforpliktende prat.Les om de ulike kaninene her. 

Grunnet tidligere dårlige boforhold hadde flere av kaninene urinskolding og smertefulle sammenfiltring av pels. Benjamin måtte barberes litt ekstra som følge av dette, men det var nok godt å få av. 

Viktig med oksygen

Viktig med oksygen

Benjamin ligger vamt nå han våkner opp

Benjamin ligger vamt nå han våkner opp

Benedikte Bergen på klinikken

I går var Benedikte Bergen på Anicura Sør for å bli kastrert og få helsesjekk. Hun er en av de mange kaninene Norges Kaninforening fikk ansvaret for å omplassere, etter at de ble tatt inn som følge av en dyrevernssak. Benedikte klarte seg fint, og fikk skryt for å være veldig tillitsfull og grei. Les om kastrering her.

Norges Kaninforening er glade for det gode samarbeidet med klinikken, og det er godt for oss å vite at de er i de beste hender. Benedikte og de andre kaninene er i fosterhjem, og vil bli klare for omplassering og adopsjon senere. Ta kontakt med oss på kontakt@norgeskaninforening.no om du er interessert. Les om de ulike kaninene her. 

Benedict var blid og pratsom

Benedict var blid og pratsom

Gikk omkring på klinikken og var heldigvis frisk og fin.

Gikk omkring på klinikken og var heldigvis frisk og fin.

Fin oppstalling av kaniner på klinikken. 

Fin oppstalling av kaniner på klinikken. 

Hviler etter inngrepet. Hun var på klinikken til hun var kvikk og våken og hadde spist.

Hviler etter inngrepet. Hun var på klinikken til hun var kvikk og våken og hadde spist.

Godt med kos etter å ha kommet hjem. 

Godt med kos etter å ha kommet hjem. 

Benedikte har vunnet prisen for årets øre

Benedikte har vunnet prisen for årets øre

Blåmeis på serveringsfatet

Dette innlegget handler ikke om kaniner, men om blåmeisen som henger rundt etter at jeg hang opp et kartonghus. Småfuglene trenger mat nå på våren også, og blåmeisen og linerla benytter seg heldigvis av denne uteserveringen. De tar med seg takeaway også, så det er nok noen unger som ligger og gaper i et rede i nærheten. 

Blåmeisen er usedvanlig tøff og nysgjerrig. Han holder show utenfor vinduet, og skvetter ikke unna selv om jeg nærmer meg. 

En gang fikk vi besøk av denne måka. Da ble kaninene redde, trampet og løp ut på kontoret.

Jeg skriver lite om fugler, men les det mitt Grunnkurs kanin her. 

Mange nye sjanser i Bergen

Billy 

Billy 

For en stund siden fikk Norges Kaninforening spørsmål om vi ønsket å omplassere  flere kaniner i bergen. Vi har et godt samarbeid med Mattilsynet og ønsker naturligvis å hjelpe ved slike tilfeller, og fire dager senere hentet vi alle sammen. Det er ressurskrevende arbeid å gå inn i slike situasjoner, men det har vært en enorm lettelse å se de triste og stusselige kaninene glimte til, inspisere sine nye områder, løpe i vill glede, oppsøke fosterforeldre og be om kos. Et lite vrikk med rumpa og en ivrig kanin som for første gang leker og beveger seg utenfor et bur, gjør alt verdt det. Alle kaniner ønsker gode liv, og det må vi forsøke å gi dem. I dette innlegget kan du se hvordan livet til disse 11 allerede er mye bedre.

Det som gjør at vi kan gå inn i slike situasjoner og gi dyr i nød en ny sjanse, er først og fremst våre medlemmer og andre som stiller opp når det trengs. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som stilte som fosterhjem. Uten dem ville ikke disse blitt reddet. Ta også kontakt om du ønsker å adoptere eller ha en i pleie. 

Støtt også kaninene ved å gi dem økonomisk støtte. De må til veterinær, hvor de både får en grundig helsesjekk og eventuell behandling. I tillegg skal de kastreres, så de kan bo i gode par eller grupper. Se hvordan du kan hjelpe her

Brage 

Brage 

Baltazar

Baltazar

Bastian

Bastian

Bea

Bea

Bamse

Bamse

Bjørn 

Bjørn 

Bamse og de andre kaninene virker veldig glade og ivrige. inspiserer og snuser omkring. Oppsøkende og trygge typer som er glade i kontakt og kos. Det er ganske imponerende etter å ha levd det livet de til nå har hatt. Husk det, neste gang du ser kaniner som lever hele livet parkert i små bur. Alle ønsker å kjenner på gleden over å løpe i full fart og få omsorg 

Benedicte

Benedicte

Bendicte kommer løpende når fosterforeldrene nærmer seg

Benjamin

Benjamin

Bever og Bie 

Bever og Bie 

Støtt også kaninene ved å gi dem økonomisk støtte. De må til veterinær, hvor de både får en grundig helsesjekk og eventuell behandling. I tillegg skal de kastreres, så de kan bo i gode par eller grupper. Se hvordan du kan hjelpe her

Tre skritt mot et godt liv. Les mer om det her. 

Ukas kanin: Albus

Ukas kanin er Albus, en glad fyr som bor sammen med to kaninvenner og to kaninfedre i Oslo. Alle går fritt omkring i leiligheten, og kan også lufte seg ute på en veranda. Som dere ser har Albus og de andre kaninene tilgang på en morsom gravekasse der ute også.

Kaninene er en naturlig del av familien, og Albus er også fremme når det kommer gjester på besøk. Han liker særlig godt at det spilles piano, som dere kan se på filmen nedenfor.

Kaningjengen blir også tatt godt vare på. I forrige uke var Albus dårlig i  magen, men ble gitt førsteklasses pleie og også tatt med til veterinær. Han ble frisk og fin igjen, og koser seg i dag med de kaninene Luna og Casper. 

Albus ble i sin tid reddet fra Sinsenkrysset i Oslo. Der gikk han omkring og var våt og kald. Heldigvis ble han hjulpet av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, og kom til et fosterhjem i påvente av å få et helt eget hjem, med egne venner og foreldre. 

Albus slapper av

Albus slapper av

En godt brukt og spist bok

En godt brukt og spist bok

Tenk så godt en kanin kan ha det, sier Albus og smiler fornøyd. 

Ukas kanin: Jens

Kaninboka har fått en ny spalte. Den heter Ukas kanin og skal etter planen komme på "trykk" hver uke. Her skal vi kunne hilse på ulike kaniner, se hvordan de bor og eventuelt hvilke venner de har, kanskje har de en historie å fortelle eller noe fint å vise frem? Vi får se. Veien blir til mens vi går og hopper.

Tanken bak spalten er å bli litt enda bedre kjent med mangfoldet av kaniner vi har på gruppa til kaninboka, og la oss se mye av det gode som faktisk er rundt omkring. Jeg vil også fortelle om noen av kaninene jeg møter personlig. Dette gjorde jeg mye på min tidligere blogg maritemilie, men vil altså ta det litt opp igjen. 

Jeg skal lage en egen kategori som tar for seg Ukas kanin, slik at det blir mer oversiktlig, men det får bli en dag jeg tross alt har litt bedre tid. Dette kom jeg bare på akkurat nå, midt på natta, og ønsket umiddelbart iverksettelse.

Den første kaninen i spalten blir Jens. Han får en enkel presentasjon bestående mest av bilder. Dette er noe som kan variere fra uke til uke, men nå blir det sånn rett og slett fordi jeg må legge meg.  En god representant er han nå uansett. En nydelig fyr, som også er en av de mange som har fått en ny sjanse og et bedre liv.   

Vi var fosterforeldre for Jens noen uker,  men nå bor han sammen med sin kjære Nelly i sitt nye adoptivhjem. De er frittgående i en etasje i huset, og har en fin base på stua. I en hvitmalt Hol har de dokasse med høyhekk, og utenfor har kaninene vann og ulike gnageleker.  De har store tepper som de kan løpe på, og de elsker å ligge under spisebordet og holde utsikt over alt som skjer. 

I huset bor det både barn, mor, katter og en mann som er opptatt av elektronikk og ledninger, men det går veldig fint. Jens er superfornøyd med sitt nye hjem og den nye tittelen Ukas kanin. 

Helhetlig kunnskap om kanin, NMBU 18 mars 2017

Jeg er glad jeg ble spurt om å forelese på kaninkurset som ble avholdt på Veterinærhøyskolen, NMBU, lørdag 2017. Over 130 kom for å bli i stand til å tilby kaninpasienter bedre oppfølging og behandling på sine klinikker, og Dr. Kevin Eatwell ga en grundig gjennomgang av det viktigste innen kaninmedisin. Jeg fikk supplere med en mer helhetlig forståelse av arten, samt fokusere på kommunikasjon og hvordan man som veterinær kan ta tak i utfordringer som er utbredt i mange kaninhold. De fleste sykdommer og plager kaniner pådrar seg kommer som følge av en uheldig livsstil og kosthold, og det er derfor avgjørende at man kan ta tak i det grunnleggende når man får en kanin på klinikken. 

Kurset ble arrangert av Smådyrpraktiserende Veterinærers forening, SVF, og jeg håper de som kom fikk utbytte av dagen og føler de har lært noe. Jeg prøver, så langt det er mulig, å si ja og delta på ulike foredrag, kanindager og konferanser, og forhåpentligvis blir jeg også bedre til det jeg holder på med, nemlig å spre god kunnskap og konstruktive råd for å bedre alle kaniners hverdag.

Vi kan alle ha noe å strekke oss etter, og mitt mål er å nå ut til enda flere. Det kan du også være med på, ved å spre kunnskapen om hva som fører til gode kaninliv til de som kanskje ikke vet det. Det er nemlig kunnskap og forståelse som fører verden videre, og det gjelder jo også dyrehold. 

Kevin Eatwell er dyktig og morsom. Grundig og god presentasjon.

Kevin Eatwell er dyktig og morsom. Grundig og god presentasjon.

Jeg venter på å begynne.

Jeg venter på å begynne.

Jens og gode kaninliv

Jens er morsom, kosete og sjarmerende. Han er oppsøkende og tillitsfull, hopper opp i sofaen og løper nå omkring og vrikker med rumpa av ren fryd. Han har krøpet inn i hjertet til mange, og er rett og slett en veldig hyggelig fyr å bo sammen med. For bare to måneder siden bodde han derimot i et lite innebur i en kald garasje. Der hadde han blitt oppbevart i fire år. Han var trist, understimulert og ensom, samt stiv i kroppen som følge av et stillesittende liv. Jens er et eksempel på en av de mange kaninene som blir misforståtte, bortgjemt og glemt. 

Når jeg ser hvor nysgjerrig, utforskende og glad Jens nå er, gjør det vondt å tenke på alle som er i samme situasjon som han har vært. Han satt der dag ut og dag inn. Uke etter uke. Det ble sommer, høst, vinter og vår. Årene gikk. Det eneste han kunne gjøre var å snu seg litt rundt, gå noen skritt, gnage på gitteret i frustrasjon og kikke ut i den mørke garasjen. Synes du det høres ut som et godt kaninliv?

Våg å bry deg. Ta ansvar! Jens hadde blitt boende i buret resten av livet om ingen hadde reagert. Ingen ville da sett hvilken personlighet og karakter som satt der ute i den kalde garasjen. For to måneder siden fikk han en ny sjanse, og vi har ham i fosterhjem for Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus i påvente av at han flytter til et godt adoptivhjem. Hjelp oss å hjelpe flere kaniner. Adopter en kanin og gi flere muligheten til å leve et godt kaninliv. 

IMG_8097 kopi.jpg
Mmmmmm, det var skikkelig godt.     Alle foto: Marit Emilie Buseth

Mmmmmm, det var skikkelig godt.     Alle foto: Marit Emilie Buseth

Les mer om hva som skal til for å få et godt kaninliv her

Les om hva som skjer når kaniner bor i et lite bur i dette innlegget om Erling. 

Se hvordan du kan hjelpe en kanin som ikke har det godt

Haralds nyttårstale

Som kanin vil jeg takke alle som hjelper til med å spre god kunnskap om kaninhold, til alle som er med på å inspirere andre, og ikke minst alle de som i året som har gått har vært med på å hjelpe kaniner i nød. Jeg vil rette en stor takk til de som har åpnet hjemmet sitt for en kanin med behov for en ny sjanse. Uten dere vil ikke organisasjoner som Dyrebeskyttelsen og Norges kaninforening klare å hjelpe noen, og svært mange hjelper også andre på eget initiativ. Det er jeg glad for. Takk til alle dere på kaninboka som er med på denne dugnaden. 

Vi ser at også mennesker er på flukt, og som kanin ser jeg jo verdien i alle levende individ og håper også de vil få nye sjanser og beskyttelse. Vi trenger hverandre. Både kaniner og mennesker, og vi må strekke ut en hjelpende labb.
Vi må alle ta godt i mot de som kommer. En fremmed kanin eller et menneske fra et annet land. Vi bør ikke være så redde for det ukjente, for det å hjelpe andre vil ofte berike livet mer enn vi kan forestille oss. Hva hadde vel familien vår vært uten Mandel? 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk til henne i starten. Jeg jagde henne omkring og oppførte meg som en moskus. 

Hvordan skulle familien vår bli nå? Skulle hun få for mye oppmerksomhet? Ville det gå ut over oss som bodde her fra før av? 
Jeg ser nå at jeg ikke hadde noe å være redd for. Kjærlighet er det nok av, og den er ikke begrenset til bare noen få. Vi har både god plass og nok mat, og som gruppe har vi både blitt mer variert og harmonisk. Jeg hadde ingenting å være redd for. Kjærlighet og kos har det bare blitt mer av.

Jeg håper enda flere mennesker og kaniner vil åpne hjertene sine for andre med behov for nye hjem og sjanser. La oss ta vare på hverandre.
God nytt år
Hilsen Kong Harald.

Fjompens ferd

Mange av dere husker sikkert at Fjompen Bryne fikk en ny sjanse tidligere i høst. Noen har kanskje lurt på hvordan det går med ham, og her skal dere få bli litt bedre kjent med en liten sjarmør og se hvordan han har det i dag. Først av alt kan vi se litt på forholdene han kom fra. Her bodde han i tre år, uten særlig kontakt eller mulighet til å komme ut av buret. Nå var de som eide ham lei og var glad til når Norges Kaninforening sa ja til å overta ham. Her kan du lese mer om bakgrunnen hans. 

Fjompen ble tatt med til et akutthjem, før vi fikk ham videre til et fosterhjem. Kaningutten ble kastrert og helsesjekket, og har nå ventet noen uker på å bli klar for omplassering. I morgen skal han få møte de som forhåpentligvis skal bli hans nye venner, to flotte kaniner og ei god adoptivmor. Vi håper på en lykkelig kanintrio.

Fosterhjemmet har sagt at de kommer til å savne Fjompen, som er en kosete, omgjengelig og oppsøkende kar. 

Hjelp oss å hjelpe flere som Fjompen. Bli medlem i Norges Kaninforening

Barna i huset er godt vant med kaniner, og lar ham krabbe over seg og undersøke. 

Barna i huset er godt vant med kaniner, og lar ham krabbe over seg og undersøke. 

Kanin på Mattilsynets fagdag

På torsdag holdt jeg i regi av Norges Kaninforening to timers forelesning om kanin på Mattilsynets fagdag på Veterinærhøyskolen. Jeg er veldig glad for at jeg ble invitert til å delta, og at kaniner var i fokus denne viktige dagen. Jeg møtte flere engasjerte deltagere og inspektører, og ser frem til videre samarbeid. 

Norges Kaninforening vil jobbe videre med å øke kunnskapen om den tidligere mye misforståtte arten, i tillegg til at vi hjelper kaniner i nød i hele landet. Vil du være med å hjelpe? Støtt oss i det viktige arbeidet med å bli medlem, eller ved å gi en økonomisk gave. Det er kostbart å få kaniner til veterinær, kastrere og gjøre dem klare til omplassering, men sammen kan vi utrette mye.

Mandel på stor skjerm

Mandel på stor skjerm

Norges Kaninforening var også med på å utforme Mattilsynets egen veiledning om hold av kanin. Den fine veiledningen har vært med på å standardisere god kaninkunnskap.  

Even barberer barten

I den siste uka har Even vært skikkelig våt på på det ene kinnet. Jeg trodde først han siklet fra munnen, men det så ut til å være høyere opp. Det kom ikke fra øyet, som så klart og fint ut, men det var dryppende vått. Jeg tenkte det var Even som tok en dukkert i vannskåla, men ville sjekke ham ut på klinikken for sikkerhets skyld. Jeg vet jo hvor skummelt det kan være med verkende sår, byller eller ulike tannproblemer og klarte ikke helt å se hvor det kom fra. Even gikk altså til barbereren i dag. 

Veterinæren sjekker ham grundig. Er det noe byll som kan væske her mon tro? 

Veterinæren sjekker ham grundig. Er det noe byll som kan væske her mon tro? 

Han kjennes heldigvis helt fin ut. Tenner og alt ser fint ut ved undersøkelse. 

Han kjennes heldigvis helt fin ut. Tenner og alt ser fint ut ved undersøkelse. 

For å være sikker på at det ikke er noen sår eller en byll på huden barberer Anja av ham barten og pelsen på det ene kinnet. Huden og alt ser heldigvis fin ut, om annet enn litt rød som følge av den fuktig pelsen han har gått med en stund.

Vi får følge med videre og se om vi få kjøpt hos en skål det er vanskeligere å bade i, nå som han tydeligvis har lagt til seg slike vaner. 

Even er barbert og undersøkt

Even er barbert og undersøkt

Jeg er bare glad det ikke var noe å finne på dagens sjekk. Vekta var også stabil og god, på 2.4. De andre trollene var også med som support, og vi møtte også Bjarne til Oddfrid Hegre, som veier hele 4.7 kg. Han er en god gutt som sliter litt med infeksjon på øyet, men vi ønsker ham god bedring. 

Er det flere kaniner som trenger hjelp enn tidligere?

Vi ser og hører stadig om kaniner som har behov for nye hjem. Kaniner som er hjulpet ut fra dårlige forhold, eller kaniner som er dumpet og forlatt. Medlemmer på Kaninboka  ser stadig eksempler på at organisasjoner som Norges Kaninforening og Dyrebeskyttelsen søker etter fosterhjem og adoptivhjem, og i tillegg hører vi ofte om privat initiativ og kaniner som har fått en ny sjanse. Det er mange som har spurt meg om det er flere kaniner i nød nå enn tidligere, men det er det ikke. Vi er bare flere som er bevisste kaniners behov. Vi er flere som forstår at den forglemte kaninen i det lille buret ikke har det bra, og vi flere som våger å gjøre noe. 

Det er nok flere kaniner som har det godt i dag sammenliknet med for bare noen år siden. Kunnskap er lett tilgjengelig og erstatter etterhvert det tradisjonelle kaninholdet, basert på ensom oppbevaring i små bur. Vi ser at flere kaniner lever i gode par eller grupper og følgelig får dekket sine sosiale behov, og at mange bygger og lager  flotte kaningårder eller tilrettelegger for at de kan være frittgående inne i huset, som en katt eller hund. 

Jeg får mange henvendelser fra folk som er bekymret for kaniner i nabolaget, på en institusjon, på et ridesenter eller lignende. Jeg lagde derfor et innlegg hvor jeg gir tips om hvordan man kan gå frem for å hjelpe kaninene i slike situasjoner, og jeg ser også en god effekt. Dialog fører ofte til at folk overtar neglisjerte kaniner, som dermed får en ny sjanse. Alle kaniner ønsker å leve og få muligheten til å ha et god liv. Flere og flere blir nå klar over hva som skal til for at kaninene har et godt liv. 

Så nei, det er ikke flere kaniner som trenger hjelp nå. Vi er bare flere som engasjerer oss. Vi er flere som ser. Som ser hvert enkelt individ. Jeg er stolt og glad over at gruppa vår er med å hjelpe andre. Sammen når vi ut til mange. Kaninen som er avbildet i innlegget er forresten Kahlo. Min venn Katarina Vallbo i Sverige ga henne en ny sjanse. Det er Kahlo glad for hver eneste dag, der hun fyker omkring, søker kontakt med folk og dyr og virkelig viser hvordan livet kan leves. 

Kahlo tar seg til rette, både inne og ute. Husets katt deler gjerne senga si. 

Kahlo tar seg til rette, både inne og ute. Husets katt deler gjerne senga si. 

Støtt Norges Kaninforening i arbeidet vi gjør for å gi flere kaniner gode liv. 

Favorittplassen

Petter hadde en favorittplass. Hver dag lå han der, på pianoet. Han hadde siesta bak notestativet eller satt på siden og holdt oversikt. Han hoppet opp via pianokrakken, løp over tangentene og satt seg til rette. Det var Petters piano. Hver dag. Hele livet. Fra han var liten gutt til han ble syk og døde.

Harald og Melis fikk også lov til å ligge der, men det var tydelig hvem som eide pianoet. Da Petter døde hoppet de heller aldri opp dit igjen.

Alle kaniner har sin favorittplass, og gjerne ulike steder til ulike tider av døgnet. Hvor liker din kanin seg best?

Det var fint å ligge under pianokrakken med vennene sine også. 

Det var fint å ligge under pianokrakken med vennene sine også. 

Coverkaninene

Coverkaninene

Hvordan gikk det med kaninen vi reddet inn? Ørjan Østmarka

Jeg ble nylig kontaktet av ei som hadde vært med på å redde inn en kanin som var dumpet i Østmarka i Oslo. Hun lurte på hvordan det hadde gått med ham, og det ville jeg naturligvis finne ut av. Her kan dere bli kjent med Ørjan Østmarka. 

Ørjan ble dumpet og funnet i Østmarka i Oslo. Han ble heldigvis observert og reddet inn. Han ble deretter overtatt av Dyebeskyttelsen Oslo og Akershus, som nå har sørget for at han har bodd i et godt fosterhjem siden slutten av august. Det ble aldri funnet noen eier, og Ørjan er nå kastrert, helsesjekket, chippet og klar for adopsjon. Foreløpig bor han fint hos fostermor, men gleder seg veldig til å få en egen familie hvor han kanskje også kan få en kaninvenn.

Ta kontakt med meg om du kunne tenke deg en kanin, så setter jeg deg videre i kontakt med fosterforeldrene hans eller gir tips om andre kaniner som adopteres bort via Dyrebeskyttelsen. Kanskje du har det riktige hjemmet for Ørjan? Han er en livlig og glad gutt som er glad for at han har fått en ny sjanse og slapp å gå en dyster skjebne i møte alene ute i skogen. 

Harald, Melis, Even og Mandel står opp

Kaninene har hatt siesta og det er på tide å stå opp. Mandel koser seg i teltet, mens Even gjesper og snur rumpa til når jeg forstyrrer. Harald og Melis våkner av alt bråket jeg lager. De har sovet under sofaen, som de stort sett alltid gjør på dagtid. Hva tror dere de gjør etter å ha våknet? Se svaret senere i innlegget....

Mamma, du forstyrrer. Gå vekk! 

Mamma, du forstyrrer. Gå vekk! 

Hva er det du ser på?

Hva er det du ser på?

Det viktigste etter en god og lang siesta er å samles til møte. Her ligger de nå og planlegger kveldens rampestreker. 

Kaniner som får hjelp. Fjompen

Her bodde Fjompen. Dag og natt i nesten to år. Eieren var ikke interessert i å gjøre noen forbedringer, men satt en trillebår utenfor buret når det blåste og var uvær. Det var tilsynelatende alt av omsorg kaninen fikk.

En bekymret bekjent fikk etterhvert snakket med eierene. De var ganske lei av kaninen og syntes det var ok at hun forsøkte å finne et nytt hjem til ham. Kaninen hadde vært neglisjert mesteparten av livet sitt, og hadde tydelige plager som følge av dette. Norges Kaninforening gikk inn i situasjonen og sørget for at han fikk en god undersøkelse av kaninkyndig veterinær. Fjompen hadde bl.a tydelige skader på nedslipte fortenner, noe som kan skje når kaniner står og gnager på gitteret i buret i frustrasjon.

Å gnage på gitteret på denne måten er et eksempel på stereotypisk atferd, noe kaninen tyr til for å mestre en endeløs kjedsomhet, som f.eks når de lever i stimulifattige omgivelser. Skadene på fortennene til Fjompen vil antagelig justeres og bli helt bra, så lenge han nå ikke behøver å ty til en slik skadelig stressmestring. Nå har han det godt og mye rart å finne på. I dag kan fostermor fortelle at han har løpt omkring i hagen og floppet av fryd, og han har nå bodd en uke som frittgående kanin inne i boligen hennes. Se film av ham senere i innlegget. 

Slipp meg ut! 

Slipp meg ut! 

Kaniner er avhengig av fysisk aktivitet og mosjon for å være en sunn og frisk kanin. Fravær av normal bevegelse vil føre til at kaninen mangler muskler, fleksibilitet og koordinasjon. De vil bli stive i kroppen og utvikle benskjørhet. Kaniner liker heller ikke å leve et stillesittende liv, innestengt i et bur. De vil hoppe og vri seg i lufta når de selv finner det for godt, løpe og herje, eller bare tusle omkring og undersøke omgivelsene. Les mer om temaet og effektene av et liv i bur her. 

Det er heldigvis lett å utbedre boforholdene slik at dette kan være mulig. Se her for informasjon og inspirasjon. 

Jeg får stadig henvendelser om kaniner som lever mesteparten av livet i trange bur uten mulighet for bevegelse, løp, lek og sosial kontakt. De fleste mennesker ønsker heldigvis det beste for dyrene sine og endrer situasjonen om de får kunnskap om arten. Med tilrettelagte områder og forutsetninger for gode kaninliv, vil også folk få større glede av sine familiedyr. Noen er dessverre ikke interessert i å ta bedre vare på dyrene de har ansvar for, og da kan det være en god start å gå i dialog med eier, som tilfellet med Fjompen. Her kan du lese mer om hvordan du kan hjelpe en kanin.

Fjompen vil adopteres til et godt hjem via Norges Kaninforening. Vi har funnet gode og ansvarlige kaninforeldre som gjerne vil ta ham i mot, så sant han blir venn med husets to frittgående kaniner. Foreløpig bor han i fosterhjemmet som fikk ham ut av den leie situasjonen. Han er allerede kastrert og venter spent på at livet skal starte for fullt. 

Vil du hjelpe Norges Kaninforening med arbeidet? Se hvordan du kan gi støtte her. 

Vil du også gi et hjem til en kanin som trenger en ny sjanse? Ta en kikk på omplassering her på hjemmesiden, men også hos de ulike lokalavdelingene til Dyrebeskyttelsen. Ta også direkte kontakt med meg på maritemilie@ kaninboka.no om du har spørsmål og ønsker å adoptere en venn. 

8000 med på kaninboka

Bedre kaninvelferd starter med kunnskap. Jeg vil takke alle som er med på å inspirere andre og spre god informasjon. Sammen når vi ut til mange.

Vi er nå 8000 medlemmer på kaninboka, og sammen har vi over flere år etablert et godt kaninmiljø. Et kaninmiljø hvor kaninens interesser og velferd står i sentrum. Et kaninmiljø hvor vi hjelper både hverandre og kaniner i nød, rundt om i hele landet. Jeg er stolt og glad over hvor godt gruppa fungerer. 

Det viktigste for meg har alltid vært å hjelpe så mange som mulig. Jeg har ønsket å videreføre kunnskapen og verdigrunnlaget jeg formidler i Den store kaninboka, og kan nesten ikke tro alt det positive som har skjedd i norsk kaninhold de siste årene. Samtidig har vi en lang vei å gå, men når vi er mange som samarbeider kommer vi lengre. Takk til alle som bidrar. Dette kunne jeg ikke gjort uten dere.

Linus Lykkespett    Foto: Hege Johansen

Linus Lykkespett    Foto: Hege Johansen

Jeg har alltid hatt et stort fokus på omplassering av kaniner som trenger nye hjem, og oppfordrer de som ønsker seg en kaninvenn eller flere å se på omplasseringsannonsene jeg har her på hjemmesiden, samt den fine omplasseringsgruppa vi har på kaninboka på facebook. 

Rita   Foto: Hege Johansen

Rita   Foto: Hege Johansen

Kaninene i innlegget er raske og bestemte Linus Lykkesprett og den milde og snille kjæresten hans Rita. De bor begge hos Hege, en av de frivillige i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Hun har også mange kaniner i fosterhjem som venter på å få egne hjem. Ta kontakt med meg om du ønsker å få en ny venn. 

Takk til alle som er med på å gjøre gruppa og kaninhverdagen til mange bedre.

Les min innføring om kanin her. 

Marit Emilie