Kaniner som får hjelp. Fjompen

Her bodde Fjompen. Dag og natt i nesten to år. Eieren var ikke interessert i å gjøre noen forbedringer, men satt en trillebår utenfor buret når det blåste og var uvær. Det var tilsynelatende alt av omsorg kaninen fikk.

En bekymret bekjent fikk etterhvert snakket med eierene. De var ganske lei av kaninen og syntes det var ok at hun forsøkte å finne et nytt hjem til ham. Kaninen hadde vært neglisjert mesteparten av livet sitt, og hadde tydelige plager som følge av dette. Norges Kaninforening gikk inn i situasjonen og sørget for at han fikk en god undersøkelse av kaninkyndig veterinær. Fjompen hadde bl.a tydelige skader på nedslipte fortenner, noe som kan skje når kaniner står og gnager på gitteret i buret i frustrasjon.

Å gnage på gitteret på denne måten er et eksempel på stereotypisk atferd, noe kaninen tyr til for å mestre en endeløs kjedsomhet, som f.eks når de lever i stimulifattige omgivelser. Skadene på fortennene til Fjompen vil antagelig justeres og bli helt bra, så lenge han nå ikke behøver å ty til en slik skadelig stressmestring. Nå har han det godt og mye rart å finne på. I dag kan fostermor fortelle at han har løpt omkring i hagen og floppet av fryd, og han har nå bodd en uke som frittgående kanin inne i boligen hennes. Se film av ham senere i innlegget. 

  Slipp meg ut! 

Slipp meg ut! 

Kaniner er avhengig av fysisk aktivitet og mosjon for å være en sunn og frisk kanin. Fravær av normal bevegelse vil føre til at kaninen mangler muskler, fleksibilitet og koordinasjon. De vil bli stive i kroppen og utvikle benskjørhet. Kaniner liker heller ikke å leve et stillesittende liv, innestengt i et bur. De vil hoppe og vri seg i lufta når de selv finner det for godt, løpe og herje, eller bare tusle omkring og undersøke omgivelsene. Les mer om temaet og effektene av et liv i bur her. 

Det er heldigvis lett å utbedre boforholdene slik at dette kan være mulig. Se her for informasjon og inspirasjon. 

Jeg får stadig henvendelser om kaniner som lever mesteparten av livet i trange bur uten mulighet for bevegelse, løp, lek og sosial kontakt. De fleste mennesker ønsker heldigvis det beste for dyrene sine og endrer situasjonen om de får kunnskap om arten. Med tilrettelagte områder og forutsetninger for gode kaninliv, vil også folk få større glede av sine familiedyr. Noen er dessverre ikke interessert i å ta bedre vare på dyrene de har ansvar for, og da kan det være en god start å gå i dialog med eier, som tilfellet med Fjompen. Her kan du lese mer om hvordan du kan hjelpe en kanin.

Fjompen vil adopteres til et godt hjem via Norges Kaninforening. Vi har funnet gode og ansvarlige kaninforeldre som gjerne vil ta ham i mot, så sant han blir venn med husets to frittgående kaniner. Foreløpig bor han i fosterhjemmet som fikk ham ut av den leie situasjonen. Han er allerede kastrert og venter spent på at livet skal starte for fullt. 

Vil du hjelpe Norges Kaninforening med arbeidet? Se hvordan du kan gi støtte her. 

Vil du også gi et hjem til en kanin som trenger en ny sjanse? Ta en kikk på omplassering her på hjemmesiden, men også hos de ulike lokalavdelingene til Dyrebeskyttelsen. Ta også direkte kontakt med meg på maritemilie@ kaninboka.no om du har spørsmål og ønsker å adoptere en venn.