Tull og Tøys i avisa

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Onsdag kveld fikk jeg en telefon fra politiet i Bergen. To kaniner satt i varetekt på politistasjonen etter å ha reket gatelangs, og jeg ble spurt om jeg kunne hjelpe til.  Kaninene hadde blitt forlatt på en bussholdeplass i Åsane, men politiet ble heldigvis varslet før de skadet seg selv eller andre. 

Allerede etter en time hadde jeg funnet noen som kunne hente kaninene, og Tull og Tøys ble fraktet til et beredskapshjem. Grunnet et landsomfattende og aktivt miljø på gruppa til Den store kaninboka har jeg tilgang på engasjerte kaninvenner over hele landet, noe som kommer godt med når man skal forsøke å hjelpe nødstedte kaniner. De dukker nemlig opp over alt. 

  Tull og Tøys i arresten hos politiet i Bergen  Foto: Connie Petterson

Tull og Tøys i arresten hos politiet i Bergen Foto: Connie Petterson

Sesongen for dumping av dyr er visst i full gang, og jeg hører om lignende tilfeller flere ganger i uka. Man skulle tro jeg hadde blitt vant til det, men etter mange år blir jeg stadig forundret over hvor lite omtanke man kan vise et forsvarsløst individ. Hvorfor velger noen å sette en pappeske med kaniner på et gatehjørne for så å gå sin vei? Hvorfor velger noen å stoppe bilen, kaste ut en livredd kanin for så å kjøre videre? Hvordan klarer noen å rettferdiggjøre for seg selv at det er greit å snu ryggen til og lukke øynene? Man skulle tro at de fleste føler en viss omsorg for dyr man har ansvar for, men jeg ser dessverre alt for ofte ser eksempler på det motsatte.

  Min Mandel var også en gatekanin, men ble reddet inn før hun havnet i kasjotten.    Foto: Marit Emilie Buseth

Min Mandel var også en gatekanin, men ble reddet inn før hun havnet i kasjotten.   Foto: Marit Emilie Buseth

Jeg ble nettopp intervjuet av en journalist  som ønsket å skrive om Tull og Tøys i avisa. Vi hadde  en lang og hyggelig samtale hvor jeg fortalte om de to kaninene vi fikk hentet ut av arresten. Jeg snakket  også om problematikken rundt dumping av dyr og ga naturligvis i tillegg noe generell informasjon om kanin. Jeg gleder meg til  se resultatet i Askøyværingen neste uke.

Jeg ble blant annet spurt om hvem det er som dumper kaninene sine. Det har jeg ikke noe klart svar på, men jeg tror at et fellestrekk kan være manglende forståelse for dyret man har ansvar for. Om man f.eks har en kanin boende i et lite bur, vil dyret ofte oppfattes kjedelig og apatisk, noe som snarere er et uttrykk for depresjon, mens man får større glede av kaniner som får utløp for sin naturlige atferd. Gode relasjoner forebygger dumping.

Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret etter hund og katt. Samtidig er det et av de mest misforståtte og undervurderte dyrene. Mange kaniner lider dessverre som følge av manglende og feilaktig kunnskap både blant eiere og veterinærer, og kaninens helse- og atferdsmessige behov møtes i liten grad. En fortid som produksjonsdyr gjør nok sitt til at mange fremdeles oppbevarer kaninene i lite egnede bur med et kosthold og en livsstil som er uheldig for kaninens helse og trivsel.
— Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka. s.10
  Tull og Tøys på veterinærklinikken   Foto: Connie Petterson

Tull og Tøys på veterinærklinikken  Foto: Connie Petterson

Et annet fellestrekk for de som dumper dyrene sine kan være manglende innlevelse og empati. Man klarer kanskje ikke å ta inn over seg et annet individs redsel, eller man bryr seg rett og slett ikke. Enkelte rettferdiggjør det nok også med at andre mennesker vil ordne opp i "problemet" deres. Om de setter en kasse med kaniner på en rasteplass er det nok noen som kommer og tar ansvaret, tenker de. Det skjer naturligvis bare unntaksvis. Andre kan kanskje rett og slett tro det er greit å overlate dyr til seg selv. Det er verken greit eller lovlig. 

Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig om dette gjøres på en øy, i skogen eller på togstasjonen. Mattilsynet ønsker heller ikke at fremmede arter skal etablere seg i Norge, og man bør også unngå en slik miljøkriminalitet. 

 

Her kan du lese om hvordan det går med kaniner som settes ut

Les om hva du skal gjøre om du ser en løs kanin her og få tips om hvordan den kan fanges inn

kaninforeningen, kaninoppdrett

 Norges Kaninforening ble opprettet i 2013. Vi var først og fremst glade for at vi fikk være med på å skrive de nye brosjyrene Mattilsynet nå har om kanin, da det er en god måte å standardisere velferdsorientet kunnskap på, mens vi i etterkant også har sett behovet for å yte bistand til nødstedte kaniner i hele landet. Vi ønsker å være et tilskudd der det enten ikke finnes hjelpeorganisasjoner som tar seg av kaniner, eller disse har sprengt kapasitet. Vi har allerede et godt samarbeid med flere foreninger og lokallag rundt om i landet og er naturligvis avhengig av både medlemmer og økonomisk støtte for å kunne hjelpe. 

Troll Dyreklinikk vil nå kastrere Tull og Tøys og passe på dem til de flytter inn i fosterhjem i neste uke. Jeg søkte etter noen som ville ta seg av dem, og et medlem på gruppa kunne heldigvis tilby gode forhold. Der vil de få gode boforhold, mye omsorg og godt stell. Vi søker naturligvis også etter adoptivhjem etterhvert, så ta gjerne kontakt om det skulle være av interesse.

Les  og få svar på vanlige spørsmål om kanin her.