Harald, Melis, Even og Mandel står opp

Kaninene har hatt siesta og det er på tide å stå opp. Mandel koser seg i teltet, mens Even gjesper og snur rumpa til når jeg forstyrrer. Harald og Melis våkner av alt bråket jeg lager. De har sovet under sofaen, som de stort sett alltid gjør på dagtid. Hva tror dere de gjør etter å ha våknet? Se svaret senere i innlegget....

  Mamma, du forstyrrer. Gå vekk! 

Mamma, du forstyrrer. Gå vekk! 

  Hva er det du ser på?

Hva er det du ser på?

Det viktigste etter en god og lang siesta er å samles til møte. Her ligger de nå og planlegger kveldens rampestreker. 

Kaniner som får hjelp. Fjompen

Her bodde Fjompen. Dag og natt i nesten to år. Eieren var ikke interessert i å gjøre noen forbedringer, men satt en trillebår utenfor buret når det blåste og var uvær. Det var tilsynelatende alt av omsorg kaninen fikk.

En bekymret bekjent fikk etterhvert snakket med eierene. De var ganske lei av kaninen og syntes det var ok at hun forsøkte å finne et nytt hjem til ham. Kaninen hadde vært neglisjert mesteparten av livet sitt, og hadde tydelige plager som følge av dette. Norges Kaninforening gikk inn i situasjonen og sørget for at han fikk en god undersøkelse av kaninkyndig veterinær. Fjompen hadde bl.a tydelige skader på nedslipte fortenner, noe som kan skje når kaniner står og gnager på gitteret i buret i frustrasjon.

Å gnage på gitteret på denne måten er et eksempel på stereotypisk atferd, noe kaninen tyr til for å mestre en endeløs kjedsomhet, som f.eks når de lever i stimulifattige omgivelser. Skadene på fortennene til Fjompen vil antagelig justeres og bli helt bra, så lenge han nå ikke behøver å ty til en slik skadelig stressmestring. Nå har han det godt og mye rart å finne på. I dag kan fostermor fortelle at han har løpt omkring i hagen og floppet av fryd, og han har nå bodd en uke som frittgående kanin inne i boligen hennes. Se film av ham senere i innlegget. 

  Slipp meg ut! 

Slipp meg ut! 

Kaniner er avhengig av fysisk aktivitet og mosjon for å være en sunn og frisk kanin. Fravær av normal bevegelse vil føre til at kaninen mangler muskler, fleksibilitet og koordinasjon. De vil bli stive i kroppen og utvikle benskjørhet. Kaniner liker heller ikke å leve et stillesittende liv, innestengt i et bur. De vil hoppe og vri seg i lufta når de selv finner det for godt, løpe og herje, eller bare tusle omkring og undersøke omgivelsene. Les mer om temaet og effektene av et liv i bur her. 

Det er heldigvis lett å utbedre boforholdene slik at dette kan være mulig. Se her for informasjon og inspirasjon. 

Jeg får stadig henvendelser om kaniner som lever mesteparten av livet i trange bur uten mulighet for bevegelse, løp, lek og sosial kontakt. De fleste mennesker ønsker heldigvis det beste for dyrene sine og endrer situasjonen om de får kunnskap om arten. Med tilrettelagte områder og forutsetninger for gode kaninliv, vil også folk få større glede av sine familiedyr. Noen er dessverre ikke interessert i å ta bedre vare på dyrene de har ansvar for, og da kan det være en god start å gå i dialog med eier, som tilfellet med Fjompen. Her kan du lese mer om hvordan du kan hjelpe en kanin.

Fjompen vil adopteres til et godt hjem via Norges Kaninforening. Vi har funnet gode og ansvarlige kaninforeldre som gjerne vil ta ham i mot, så sant han blir venn med husets to frittgående kaniner. Foreløpig bor han i fosterhjemmet som fikk ham ut av den leie situasjonen. Han er allerede kastrert og venter spent på at livet skal starte for fullt. 

Vil du hjelpe Norges Kaninforening med arbeidet? Se hvordan du kan gi støtte her. 

Vil du også gi et hjem til en kanin som trenger en ny sjanse? Ta en kikk på omplassering her på hjemmesiden, men også hos de ulike lokalavdelingene til Dyrebeskyttelsen. Ta også direkte kontakt med meg på maritemilie@ kaninboka.no om du har spørsmål og ønsker å adoptere en venn. 

Spekulativt om dyra

Første episode av TV-serien ” Alt for dyra” viser at NRK har mistet gangsynet. Barn og voksne gledet seg til å se et familieprogram som skulle handle om folk som var lidenskapelig opptatt av kjæledyr. Tittelen på programmet ga forhåpninger om at man skulle se eksempler på godt dyrehold, mens det hele endte med at mange barn begynte å gråte, og at både voksne og unge med respekt for dyr satt sjokkerte tilbake.

Som leder i Norges Kaninforening og forfatter av Den store kaninboka, har jeg ikke bare oppdatert kunnskap om hva som skal til for å gi kaniner et tilfredsstillende liv, jeg har også et stort nettverk hvor jeg får tilbakemeldinger fra et landsdekkende kaninmiljø. Vi har over flere år jobbet for å heve kaninens status, øke kunnskapen om den tidligere misforståtte arten, og fjerne illusjonen om at det spretne dyret har det bra når de oppbevares i bur som vist i programmet.

Vi har de siste årene sett en svært positiv utvikling i norsk kaninhold. God informasjon har blitt lett tilgjengelig, og mange har fått øynene opp for at man må forstå og ta hensyn til kaninenes naturgitte behov for at de skal ha det bra. Man har gått vekk fra å tro at tradisjonell oppstalling i nettingbur gir trivsel, men forholder seg til faktisk kunnskap og vet at et bur ikke er nok. Mange kaniner har fått det bedre som følge av dette, og det er svært beklagelig at NRK velger å bremse denne fremgangen. Programmet viser ikke bare et trist kaninhold uten å stille et eneste spørsmål, verken ved oppbevaringen eller den uheldige håndteringen, de gjør det også på en særdeles respektløs måte, der de tuller og ler av kaniner som ikke er fine nok til å få leve videre. Disse tas med bak huset og skytes mens journalisten står tilbake og fjoller.

Jeg har i årevis skrevet om skadene ved et stillesittende liv i bur. Benskjørhet, degenerert ryggrad, porøse knokler og redusert bevegelse i muskler og ledd gir sterke smerter for de som ikke har mulighet for normal bevegelse. Kaniner kan løpe i opptil 45 km/t, de hopper og vrir seg i lufta når de er glade og leker, og de er naturlig aktive dyr. Serien kunne med fordel vist kaninboliger hvor det var mulig for kaninene å utfolde seg, både fysisk og mentalt, og dermed fått et program som levde opp til navnet.

I tillegg til de fysiske konsekvensene er kaninene til Mr. Kanin også frarøvet enhver mulighet til å utøve normal atferd. Et sosialt samliv, lek og adspredelse er umulig, og kaninene sitter der i påvente av å bli avlivet eller tatt med på utstilling. Det har ingenting i et program som omhandler kjæledyr å gjøre og handler mer om oppdretteren enn om kaninene.

Hva slags vurderinger har redaksjonen gjort seg her? Er dette passende i et familieprogram om dyrevenner? Det var nok kuriøst for journalisten å få lage en reportasje fra indre ødemark, om en bygdeorginal som forer både katta og kona med kaninkjøtt. Det er imidlertid spekulativt og uprofesjonelt av NRK å bruke et objekt de vet vil provosere og skape debatt, fremfor å vise et godt kaninhold som er i tråd med Mattilsynets anbefalinger og Dyrevelferdsloven. 

Edit: Svar fra journalist og redaksjon til fortvilte seere

Les utdrag fra svaret til journalist og redaktør her. De tar ikke ansvar og sier selv de ikke bryr seg om dyra de lager program om. I de fleste saker med vanskjøtsel av dyr er det også folk som er glade i dyr og lidenskapelig opptatt av dem som står bak, og de fleste forventer at NRK har med seg hodet når de velger hvem de skal portrettere. Hvem har de sett seg ut som målgruppe her? Skulle det være et feelgood-pogram?

Les min innføring om kanin her. 

Les om hvorfor stillesittende burliv er skadelig og trist for kaninen her.

Bli med i facebookgruppa til kaninboka du også. Få tips og inspirasjon fra mange engasjerte dyrevenner. 

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Karoline og kaninene

Karoline er opptatt av å hjelpe dyr, og viser med sitt engasjement at man også som ung har mye å bidra med. På kort tid har hun lært seg mye om kaniner, og i dag hjelper hun den lokale Dyrebeskyttelsen med kaninarbeidet, i tillegg til å spre god informasjon om kaninhold, både lokalt og i fine svar på facebookguppa til kaninboka. Tidligere i år fikk hun en flott reportasje i Avisa Nordland, og forhåpentligvis var det mange som fikk seg en aha-opplevelse da de lese Livet med firbente venner.

I reportasjen kan man lese om hvordan kaniner bør ha det, få gode råd og se flotte bilde av hennes tre kaniner Kesam, Chip og Mimi. Jeg blir veldig glad når jeg ser hvor mange flinke og engasjerte ungdom vi har, og Karoline er et godt eksempel på en god kaninvenn.

 Bilde hentet fra  Avisa Nordland. 

Bilde hentet fra Avisa Nordland. 

Karoline Steinsund er opptatt av å ta vare på alle dyr og har også engasjert seg i det lokale fakkeltoget mot pelsdyoppdrett. 

 Bilde hentet fra  Avisa Nordland.

Bilde hentet fra Avisa Nordland.

 Bilde hentet fra  Avisa Nordland.

Bilde hentet fra Avisa Nordland.

Harald og Melis i barnehagen

Dyrevern ung, dyrevern+barnehage, kaniner+barnehage

Dyrevernalliansen har gjennom Dyrevern Ung sørget for at alle landets barnehager kan lære de minste om mange ulike dyr.  Barna lærer om hvordan man kan forstå dem og være snille med alt fra fugl til fisk. Harald og Melis synes også det er stilig å være på en av plakatene som følger med i pakka.  

DyrevernUng

Dyrevern Ung har laget en pakke til barnehagene hvor det både er hefter med informasjon og forslag til aktiviteter. Man lærer om alt fra at gullfisk foretrekker å være sammen med andre, at rotter liker å klatre, at hamstre sover om dagen til at man bør sitte på gulvet med kaninene og la dem gå omkring. 

  Mandel og Even sjekker ut heftene (og godbiten jeg forsøker å bestikke dem med) 

Mandel og Even sjekker ut heftene (og godbiten jeg forsøker å bestikke dem med) 

Dyrevern Ung fraråder at barnehagene har levende dyr boende. Erfaring viser at det er svært vanskelig å tilby dyr gode forhold i et barnehagemiljø, og at de ikke tas godt nok vare på.

  Se Even, vi er i heftene også,  sier Melis

Se Even, vi er i heftene også,  sier Melis

Her om dagen kom en nabo bort til meg og sa at det hang en plakat av Harald og Melis i barnehagen til sønnen. Det synes naturligvis gutten er stas, da han kjenner de to kaninene det plutselig ble hengt opp et bilde av i barnehagen. Han har besøkt dem i løpegården mange ganger.

 Harald ser frem til å lære landets småbarn om kaniner

Harald ser frem til å lære landets småbarn om kaniner

Vil du lære mer om kanin kan du lese mitt Grunnkurs kanin

Høstutstillingen 2016

Det er endelig tid for årets utstilling her på Kaninboka. I år som tidligere får man muligheten til å stille ut sin kanin og få en god vurdering av et erfarent dommerpanel, bestående av Harald, Melis, Even og Mandel. Høstutstillingen har et velferdsorientert fokus, og alle deltagerene kan selvfølgelig være hjemme og kose seg der de liker seg best.

Det stilles ingen andre krav enn at man er en kanin. I tidligere år har vi sett at en og annen frekk katt har meldt seg på, og til og med en hamster, men det er i hovedsak for kaniner.  

Dommerpanelet vil vurdere alle bidrag og trekke en vinner. Alle har derfor like stor sjanse til å vinne. Om man har mer enn en kanin kan man melde på og vise dem, men med en øvre grense på ti kaniner, dette for å unngå merarbeid for en allerede overbelastet jury. Juryformann Harald vil ha litt tid til å floppe også. Om man deltar med bilder med flere av sine kaniner samlet vil alle få individuelle lodd. Husk navn på alle som deltar. 

Vinneren vil få en av dommerpanelets bøker. Enten Den store kaninboka, Den store kaninbog eller Rabbit Behaviour, Health and Care.  I tillegg vil det antagelig komme overraskelser.

Høstutstillingen vil avsluttes Søndag 18 september kl 18. Det vil da bli en offisiell kåring og full jubel, 

Årets bidrag kan vises i kommentarfeltet i tråden på gruppa

Årets Sjampinjong ble Turbo. Vi gratulerer med førsteplassen. Andreplassen gikk til Kinder, som ble årets kantarell. Vi gratulerer.

  Dommerpanelet bestående av Even, Harald, Mandel og Melis

Dommerpanelet bestående av Even, Harald, Mandel og Melis

  Juryformann

Juryformann

Harald på øreservice

hengeøre+kanin, kaninøre

Harald må på jevnlig øreservice hos veterinæren. På grunn av sine hengeører er han disponert for å få ørevoks, noe vi må fjerne for at han ikke skal plages, og i dag var vi derfor på Storo Dyreklinikk og besøkte vår fastlege Anja. I det siste har jeg merket at det er på tide med ny undersøkelse, da han forsøker å klø seg i øret og rister litt irritert på hodet. På bildet ser dere hvordan både veterinæren og dyrepleieren renser og fjerner voks (se bilde av ørevoksen vi fant i dag senere i innlegget) 

Harald har med årene blitt funksjonelt døv og har ikke engang selektiv hørsel, noe som vil si at han heller ikke hører nå jeg knitrer med godteposen. Det er ikke godt å si hvem som fant opp at man skulle avle frem hengeører på kaniner, men det er klart at dette var en real designflause. Hengeører medfører kun ulemper for kaninene, og det er i hjemmet vårt tydelig å se at jentene med ståører både kan bruke disse mer hensiktsmessig og er mindre plaget enn Harald og Even. 

  Harald Hengeøre får stell av Mandel. Mandel har et langt mer heldig eksteriør med sine ståører og lange snute.    Foto: Marit Emilie Buseth

Harald Hengeøre får stell av Mandel. Mandel har et langt mer heldig eksteriør med sine ståører og lange snute.   Foto: Marit Emilie Buseth

Kaniner med hengeører har trange ørekanaler og er følgelig disponert for å utvikle bakterielle infeksjoner i den ytre øregangen. Ørekanalen blir lett blokkert der øret har fått en ekstrem knekk for å kunne henge ned, og symptomer på betennelser kan være at kaninen klør mye i øret, at den rister på hodet, holder det skjevt, eller at det kommer dårlig lukt eller utflod fra øret. Dette er forbundet med svært sterke smerter, noe som gjør at det etter hvert vil sees generelle og tydelige tegn på sykdom, som at kaninen isolerer seg og slutter å spise.

Svekket hørsel, ørevoks og øvrige betennelser er også utbredt.

  Even er bedårende søt, men må også fjerne ørevoks av og til. Han har også fått svekket hørsel.    Foto: Marit Emilie Buseth

Even er bedårende søt, men må også fjerne ørevoks av og til. Han har også fått svekket hørsel.   Foto: Marit Emilie Buseth

Kaninen er et byttedyr. Arten utviklet seg for å takle et liv med fiender på alle kanter, og dyrets strategi går kort fortalt ut på å være konstant på alerten, lett til beins og lynrask til å komme seg unna farer. De har tilpasset seg et stille og usynlig liv for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det innebærer at de har et subtilt kroppsspråk uten store bevegelser, lager lite lyd og skjuler smerte når de er syke. Det stille og usynlig dyret har tilpasset seg et liv i underjordiske huler hvor de bor sammen i en koloni. De kommuniserer både ved hjelp av duftsignaler og øreposisjon. De med ubevegelige hengeører er naturligvis fratatt den sistnevnte muligheten.

Kaninen er avhengig av en lynskarp hørsel, og får heldigvis hjelp fra de relativt store ståørene. De er også utviklet for å fungere som varmeregulering, for når det blir for hett kan kaninen kvitte seg med overflødig varme ved ekstra blodgjennomstrømning i ørene.

IMG_7227.jpg
  Store klumper med ørevoks fra Haralds øre. 

Store klumper med ørevoks fra Haralds øre. 

Harald fikk renset ørene og fjernet store klumper med ørevoks. Jeg gjør det hjemme også,  men må av og til få en grundigere sjekk og rens hos veterinær i tillegg. Anja fikk ut store klumper fra Haralds ører, så det må ha vært skikkelig ubehagelig for ham å gå med.

Vi tok også blodprøver av Harald, dette fordi jeg ønsker å følge med på blodverdiene hans.  Både han og de andre har sunn og stabil vekt, og det er jeg glad for. Jeg får svar på prøvene senere i dag.  Melis og Mandel måtte med sine ståører ikke rense ørene sine, men fikk en kloklipp. 

Nå har vi kommet hjem og alle har slått leir under sofaen.

Se bilder fra og les om tidligere undersøkelse av Harald og Even her. 

 

  Even får også øresjekk. Han hadde mindre klumper, men måtte også fjerne noe voks i dag. 

Even får også øresjekk. Han hadde mindre klumper, men måtte også fjerne noe voks i dag. 

  Michelle Dyrepleier holder Mandel mens Anja klipper klør

Michelle Dyrepleier holder Mandel mens Anja klipper klør

  Melis må også klippe klør.

Melis må også klippe klør.

Tull og Tøys i avisa

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Onsdag kveld fikk jeg en telefon fra politiet i Bergen. To kaniner satt i varetekt på politistasjonen etter å ha reket gatelangs, og jeg ble spurt om jeg kunne hjelpe til.  Kaninene hadde blitt forlatt på en bussholdeplass i Åsane, men politiet ble heldigvis varslet før de skadet seg selv eller andre. 

Allerede etter en time hadde jeg funnet noen som kunne hente kaninene, og Tull og Tøys ble fraktet til et beredskapshjem. Grunnet et landsomfattende og aktivt miljø på gruppa til Den store kaninboka har jeg tilgang på engasjerte kaninvenner over hele landet, noe som kommer godt med når man skal forsøke å hjelpe nødstedte kaniner. De dukker nemlig opp over alt. 

  Tull og Tøys i arresten hos politiet i Bergen  Foto: Connie Petterson

Tull og Tøys i arresten hos politiet i Bergen Foto: Connie Petterson

Sesongen for dumping av dyr er visst i full gang, og jeg hører om lignende tilfeller flere ganger i uka. Man skulle tro jeg hadde blitt vant til det, men etter mange år blir jeg stadig forundret over hvor lite omtanke man kan vise et forsvarsløst individ. Hvorfor velger noen å sette en pappeske med kaniner på et gatehjørne for så å gå sin vei? Hvorfor velger noen å stoppe bilen, kaste ut en livredd kanin for så å kjøre videre? Hvordan klarer noen å rettferdiggjøre for seg selv at det er greit å snu ryggen til og lukke øynene? Man skulle tro at de fleste føler en viss omsorg for dyr man har ansvar for, men jeg ser dessverre alt for ofte ser eksempler på det motsatte.

  Min Mandel var også en gatekanin, men ble reddet inn før hun havnet i kasjotten.    Foto: Marit Emilie Buseth

Min Mandel var også en gatekanin, men ble reddet inn før hun havnet i kasjotten.   Foto: Marit Emilie Buseth

Jeg ble nettopp intervjuet av en journalist  som ønsket å skrive om Tull og Tøys i avisa. Vi hadde  en lang og hyggelig samtale hvor jeg fortalte om de to kaninene vi fikk hentet ut av arresten. Jeg snakket  også om problematikken rundt dumping av dyr og ga naturligvis i tillegg noe generell informasjon om kanin. Jeg gleder meg til  se resultatet i Askøyværingen neste uke.

Jeg ble blant annet spurt om hvem det er som dumper kaninene sine. Det har jeg ikke noe klart svar på, men jeg tror at et fellestrekk kan være manglende forståelse for dyret man har ansvar for. Om man f.eks har en kanin boende i et lite bur, vil dyret ofte oppfattes kjedelig og apatisk, noe som snarere er et uttrykk for depresjon, mens man får større glede av kaniner som får utløp for sin naturlige atferd. Gode relasjoner forebygger dumping.

Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret etter hund og katt. Samtidig er det et av de mest misforståtte og undervurderte dyrene. Mange kaniner lider dessverre som følge av manglende og feilaktig kunnskap både blant eiere og veterinærer, og kaninens helse- og atferdsmessige behov møtes i liten grad. En fortid som produksjonsdyr gjør nok sitt til at mange fremdeles oppbevarer kaninene i lite egnede bur med et kosthold og en livsstil som er uheldig for kaninens helse og trivsel.
— Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka. s.10
  Tull og Tøys på veterinærklinikken   Foto: Connie Petterson

Tull og Tøys på veterinærklinikken  Foto: Connie Petterson

Et annet fellestrekk for de som dumper dyrene sine kan være manglende innlevelse og empati. Man klarer kanskje ikke å ta inn over seg et annet individs redsel, eller man bryr seg rett og slett ikke. Enkelte rettferdiggjør det nok også med at andre mennesker vil ordne opp i "problemet" deres. Om de setter en kasse med kaniner på en rasteplass er det nok noen som kommer og tar ansvaret, tenker de. Det skjer naturligvis bare unntaksvis. Andre kan kanskje rett og slett tro det er greit å overlate dyr til seg selv. Det er verken greit eller lovlig. 

Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig om dette gjøres på en øy, i skogen eller på togstasjonen. Mattilsynet ønsker heller ikke at fremmede arter skal etablere seg i Norge, og man bør også unngå en slik miljøkriminalitet. 

 

Her kan du lese om hvordan det går med kaniner som settes ut

Les om hva du skal gjøre om du ser en løs kanin her og få tips om hvordan den kan fanges inn

kaninforeningen, kaninoppdrett

 Norges Kaninforening ble opprettet i 2013. Vi var først og fremst glade for at vi fikk være med på å skrive de nye brosjyrene Mattilsynet nå har om kanin, da det er en god måte å standardisere velferdsorientet kunnskap på, mens vi i etterkant også har sett behovet for å yte bistand til nødstedte kaniner i hele landet. Vi ønsker å være et tilskudd der det enten ikke finnes hjelpeorganisasjoner som tar seg av kaniner, eller disse har sprengt kapasitet. Vi har allerede et godt samarbeid med flere foreninger og lokallag rundt om i landet og er naturligvis avhengig av både medlemmer og økonomisk støtte for å kunne hjelpe. 

Troll Dyreklinikk vil nå kastrere Tull og Tøys og passe på dem til de flytter inn i fosterhjem i neste uke. Jeg søkte etter noen som ville ta seg av dem, og et medlem på gruppa kunne heldigvis tilby gode forhold. Der vil de få gode boforhold, mye omsorg og godt stell. Vi søker naturligvis også etter adoptivhjem etterhvert, så ta gjerne kontakt om det skulle være av interesse.

Les  og få svar på vanlige spørsmål om kanin her.

På besøk hos Sveriges kaninvelferdsforening

I helgen var jeg i Malmø for å holde foredrag for Sveriges kaninvelferdsforening. De gjennomførte sitt første årsmøte, og jeg må si at jeg er veldig imponert over hva de har fått til på kort tid. Jeg er glad for å samarbeide godt med dem og gleder meg også til å følge med på hva de gjør videre. Det var kjempekoselig å endelig møte svensker jeg har hatt mye kontakt med online i flere år. 

Kunstneren Katarina Vallbo er en av dem jeg har hatt mye kontakt med i omlag tre år. Jeg elsker skulpturene hennes, og nå altså min egen lille Melis i betong. Jeg ble så overrasket og glad da jeg fikk kunstverket etter foredraget, men det la vel alle de fremmøtte merke til. Jeg  ble helt paff.

Vi ble enige om videre samarbeid, og jeg har også laget en egen Svensk avdeling her på hjemmesiden. Under Om kanin ligger det som egen kategori. Jeg har allerede fått hjelp til å oversette Grundkurs i kanin, og flere artikler vil bli oversatt og publisert etterhvert. 

  Engasjerte svensker og til og med noen dansker   

Engasjerte svensker og til og med noen dansker   

  Skandinavisk samarbeid

Skandinavisk samarbeid

Årsmøtet ble holdt på Dyrehjemmet i Malmø, og jeg fikk hilse på kaniner de har inne til adopsjon. Det var fine binger til kaninene, samt et rom hvor noen dyr satt i karantene grunnet sykdom og pleie. Jeg kan ikke annet enn å tro at mange vil adoptere disse skjønne kaninene, for de var virkelig sjarmerende. Djurens venner har også mange katter til adopsjon, og de hadde flotte boforhold på hjemmet og ble tatt godt vare på.

Det var virkelig en hyggelig helg, og svenskene tok fantastisk godt vare på meg. Fra jeg kom på fredagen til jeg dro på søndag. Jeg må rette en ekstra takk til Emma Almquist som jeg har hatt mest kontakt med i forkant, samt Casandra som kjørte meg omkring og passet på så jeg ikke gikk meg vill. Førsteklasses opplegg! Jeg håper å komme tilbake senere.

 J eg tar en prat med Morgan, en alldeles utrolig tøff og selskapssyk kanin. Jeg håper han og de andre snart får evige og gode hjem. Det var nesten så jeg ble igjen....

Jeg tar en prat med Morgan, en alldeles utrolig tøff og selskapssyk kanin. Jeg håper han og de andre snart får evige og gode hjem. Det var nesten så jeg ble igjen....

Vil du forsikre din kanin? Jeg holder kurs for Agria Dyreforsikring.

Lørdag 6 februar holdt jeg kurs for Agria Dyreforsikring. Jeg har vært i kontakt med dem tidligere i håp om at de vil starte opp med forsikring for flere arter, og jeg er glad for å kunne si at dere nå kan forsikre kaninene hos dem fra 1 april.

  En siste kikk i speilet før vi går inn til agentene. 

En siste kikk i speilet før vi går inn til agentene. 

Jeg har hatt et godt samarbeid med forsikringsselskapet, og det var veldig hyggelig å endelig få møte dem og ha en opplæring av de ansatte. Jeg ble tatt veldig godt imot, og Lars var som alltid med. 

Jeg har i alle år anbefalt dere om å forsikre kaninene deres, og nå får vi altså to forsikringsselskap vi kan benytte. Vi har til nå kun hatt mulighet til å forsikre kaniner hos Gjensidige, mens vi nå får flere aktører på markedet. Det er bra for oss som er kunder, eller rettere sagt kaninene våre.

 

Se Agria for forsikringsvilkår

 

Forsikring av kanin gjør at flere får muligheten til å tilby sine kjære dyr kostbar behandling, noe som igjen gjør at flere veterinærer får erfaring og antagelig en interesse for å øke kunnskapen om arten. 

Jeg gleder meg til å følge opp og se hvordan dette utvikler seg. Har du forsikring på din kanin?

  Ivrige deltagere på kurset

Ivrige deltagere på kurset