Kavring

Her kommer en liten hilsen fra Kavring, en kanin som fikk en ny sjanse for snart ett år siden. Da jeg ble kontaktet og spurt om Norges Kaninforening kunne hjelpe annonserte jeg etter fosterhjem.  Jeg ble lettet da jeg fikk positivt svar, og allerede dagen etter transporterte vi lille Kavring Kragerø til Skien. Der bor han ennå, for jammen meg sjarmerte han ikke fosterhjemmet og husets kanin. 

18379482_694408220762652_667395261_o.jpg

Kavring var mager, trist og hadde nesten ikke muskler da vi hjalp ham. Adoptivmor sier at han var så dårlig i kroppen at hun syntes det var ubehagelig å kjenne på ham, men med omsorg, gode boforhold, bevegelse og godt kosthold, har han derimot trent seg opp og blitt en sterk og sunn gutt. Endelig smiler Kavring.

Her kan dere se hvordan han kaster seg over på siden og koser seg. Da vi overtok ham var han så stiv i kroppen at han ikke klarte å floppe, men nå gjør han det hele tida. En livsnyter.

Kavring i hagen

  Stor og liten. To gode venner

Stor og liten. To gode venner

Etter tre stusselige år fikk Kavring et godt liv. Uten engasjerte kaninvenner og medlemmer i Norges Kaninforening kan vi ikke hjelpe kaniner som han. Bli med her

Muskat på kjøkkenet

I går fikk jeg besøk av Muskat. Hun har vært på kjøkkenet her tidligere, da vi fungerte som transittmottak i høst. Da var hun ikke i god form, men takket være at vi tok henne inn i Norges Kaninforening har hun fått en ny sjanse og et nytt liv. Nå stortrives hun sammen med Kamerat Bjarne, som du kan se bilder av senere i innlegget.

 Muskat poserer

Muskat poserer

 Aktive ører

Aktive ører

 Det er viktig å pusse pelsen og stelle seg selv.

Det er viktig å pusse pelsen og stelle seg selv.

 Viktig å ta en hvil

Viktig å ta en hvil

 ...før man må klø og stelle seg selv igjen. Jeg har nok klappet og rotet for mye i pelsen

...før man må klø og stelle seg selv igjen. Jeg har nok klappet og rotet for mye i pelsen

 Kamerat Bjarne hadde vært hos veterinæren og var litt trøtt, men Muskat koste med ham og de dro hjem etter ikke så lenge. 

Kamerat Bjarne hadde vært hos veterinæren og var litt trøtt, men Muskat koste med ham og de dro hjem etter ikke så lenge. 

 Alle fortjener en sjanse her i livet. En god venn også. 

Alle fortjener en sjanse her i livet. En god venn også. 

Jens fikk livet på nytt

Det er mange som lot seg engasjere av historien om Jens, kaninen som hadde vært innesperret i et lite bur i fire år. Det er nok dessverre enda flere som tror at en slik oppbevaring av kaniner er ok, og det er viktig at vi alle tar ansvar og er med på å spre kunnskapen som er tilgjengelig. Mange med kaniner vet ikke bedre, men ved å få gode og konstruktive råd, vil mange ta dette til seg og dermed få et hyggeligere kaninhold.

Det er mange som synes det er vanskelig å forstå en kanin, og dyret blir som følge av sin byttedyratferd ofte misforstått og nedvurdert. Mange tror at kaniner er kjedelige og  dumme. Det stemmer naturligvis ikke, men kan sees i sammenheng med deres fortid som produksjonsdyr, og det faktum at mange dessverre oppbevarer arten i lite egnede bur. Når man derimot forstår og tar hensyn til deres naturgitte atferd og fysiske behov, blir man kjent med nysgjerrige og aktive dyr, og man kan glede seg over et godt samspill og en bedre hverdag med sin kanin. Det er nok ingen tvil om at familien som nå har adoptert Jens, har større glede av ham enn de som kun oppbevarte ham i en kald garasje i fire år. For Jens må det ha vært som å få livet på nytt. Han har fått en kjæreste i kaninjenta Nelly, og nyter godt av fri bevegelse og hyggelige omgivelser.

Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus reddet Jens, og fant også et godt hjem til ham. Alle vi som er glade i dyr må huske på at Dyrebeskyttelsen ikke kan hjelpe flere som ham om ingen adopterer. Kapasiteten blir ofte sprengt, og vi er mange som jobber på spreng for å finne løsninger for å hjelpe de som er i nød. Min bønn til alle dyrevenner er derfor å la være å avle frem flere kaniner, og heller hjelpe til med å ta vare på alle de som trenger oss. Det finnes vel knapt en større glede enn å se at noen får tilbake livsgnisten og gleden i øynene, og det er også fullt av kaniner på kaninbokas egen omplasseringsgruppe, på Finn og ofte også i ditt eget nabolag. Ta også gjerne kontakt med meg for å høre om kaniner vi har i Norges Kaninforening. Bli også med i den aktive facebookgruppa til kaninboka. 

  Jens hoppet inn i høyhekken i Hol da jeg kom på besøk i dag

Jens hoppet inn i høyhekken i Hol da jeg kom på besøk i dag

  Nelly var imøtekommende, særlig da hun ble bestukket med en godbit

Nelly var imøtekommende, særlig da hun ble bestukket med en godbit

  Jens kom etterhvert frem fra KaninHol

Jens kom etterhvert frem fra KaninHol

  Jens nyter å være frittgående på tilrettelagte områder. Det er mye å utforske, og en haug med tepperuller kan være spennende nok. 

Jens nyter å være frittgående på tilrettelagte områder. Det er mye å utforske, og en haug med tepperuller kan være spennende nok. 

  Et kongerike under et spisebord. Kaninbolig i bakgrunnen. 

Et kongerike under et spisebord. Kaninbolig i bakgrunnen. 

  Verdens beste venner

Verdens beste venner

Les mitt Grunnkurs kanin her. 

Kaninen fra parkeringsplassen

13 oktober 2015 la et medlem ut et nødrop på kaninboka. Hun hadde observert en kanin på en parkeringsplass og håpte at noen kunne redde ham inn. Vi hører ofte om kaniner som trenger hjelp rundt om i landet, og med et landsdekkende og engasjert miljø på gruppa, finner vi også ofte noen som kan redde dem inn. Det samme skjedde også med kaninen på parkeringsplassen i Moss denne dagen. Bare tre kvarter etter at tråden om han ble lagt ut, hadde engasjerte medlemmer fått tak i ham.

  "Vi har fanget en mager og livredd kanin" Det var en kjapp og effektiv redningsaksjon. 

"Vi har fanget en mager og livredd kanin" Det var en kjapp og effektiv redningsaksjon. 

Mange lurer nok på hva som skjer med dyrene som fanges inn. Ofte vil Norges Kaninforening eller en lokalavdeling av Dyrebeskyttelsen overta ansvaret for kaninen, sørge for at han kommer til veterinær, blir helsesjekket, får eventuell nødvendig behandling, kastreres, chippes og gjøres klar for omplassering. I dette innlegget kan du bli kjent med kaninen fra parkeringsplassen og høre om hva som skjedde med ham.

Linn Jeanett og Janne Folkenborg hadde aldri fanget inn en kanin før, men Brokeli hadde ikke vært vanskelig å få tak i. Mor og datter ordnet i stand en provisorisk inngjerding i garasjen og ble et fantastisk akuttmottak. Brokeli viste seg også å være litt av en personlighet, og hoppet over gjerder, opp på hyller og var svært aktiv og munter. Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus (DOOA) tok ansvaret for at kaninen kom seg til veterinær, fikk behandling for sine tannproblemer og ble kastrert. Snart var han på vei til fosterhjemmet han skulle bo i. 

Les om hvordan man kan fange inn en kanin

Brokeli er en svært aktiv gutt, og synes det er morsomt og viktig å undersøke alt det er mulig å undersøke. Hos fostermor Anette Dahle hoppet han rett som det var opp på kjøkkenbenken og klatret videre opp i hyllene. Om han så måtte sitte i en kopp på veien fikk det så være. Frem ville han uansett. 

Når det nærmet seg jul fikk Brokeli beskjed om at han skulle adopteres. En god adoptivmor ville gi ham og Betty en ny sjanse. Betty kom også fra et fosterhjem i  DOOA, og nå skulle de to bli kjærester og få et eget hjem. 

  Betty

Betty

Brokeli hadde vært mager, omtrent som et skjelett med hud og pels, men nå ble han raskt sterk og flott i kroppen.  Snart løp han omkring med kjæresten sin Betty. 

 Hei og takk for at dere reddet meg og Betty

Hei og takk for at dere reddet meg og Betty

Vil du være med på å hjelpe kaniner som trenger en ny sjanse? Meld deg som fosterhjem eller adoptivhjem. La oss hjelpe de som er her fremfor å produsere individ. 

Ta gjerne kontakt med meg om du kunne være interessert i å adoptere en kanin eller være fosterhjem.

Til minne om Bajas. Einar Ensjø

kanin, kaninvelferd, kaninavl

I store deler av januar 2012 hadde det vært iskaldt i Oslo. En lørdagskveld vi hadde tenkt å kose oss inne i varmen med en god middag og en flaske vin vi nettopp hadde åpnet, ringte imidlertid telefonen og fikk oss på andre tanker.  En kanin hadde blitt observert på en parkeringsplass på Ensjø i minst tre uker. Vi pakket med oss kompostgjerder, reisebur, termos og tok på oss godt med klær og tok banen til andre kanten av byen.

Jeg var fokusert på å redde kaninen, men samtidig sint. Sint fordi andre folks uansvarlighet så ofte tvinger oss til å rykke ut for å ordne opp etter deres feilgrep. Jeg var altså litt irritert da vi dro ut i kulda igjen og vår etterlengtede fritid ble avlyst. Lykkefølelsen jeg kjente da vi fire timer senere satt på kontoret med Einar Ensjø er det derimot ingenting som kan måle seg med.

  Einar Ensjø er en sliten og liten gutt. Han la seg raskt ned for å hvile etter at han både hadde spist og drukket. Han var en nysgjerrig liten kar som også hadde undersøkt kontoret han fikk bo på. Her hviler han i buret jeg hadde satt frem. Det stod åpent hele tiden, men han hadde mat og vann her inne, samt et lite hus.    Foto: Marit Emilie Buseth

Einar Ensjø er en sliten og liten gutt. Han la seg raskt ned for å hvile etter at han både hadde spist og drukket. Han var en nysgjerrig liten kar som også hadde undersøkt kontoret han fikk bo på. Her hviler han i buret jeg hadde satt frem. Det stod åpent hele tiden, men han hadde mat og vann her inne, samt et lite hus.   Foto: Marit Emilie Buseth

  En aktiv kanin som var glad for å ha kommet i trygghet.  Foto: Marit Emilie Buseth

En aktiv kanin som var glad for å ha kommet i trygghet. Foto: Marit Emilie Buseth

Einar Ensjø hadde søkt tilflukt under en søppeldunk. Noen hadde lagt ut en jakke han kunne ligge på og i tillegg lagt ut litt mat til ham. Folk legger ofte ut salat og gulrot i beste mening, men dette var jo frossent som følge av kulda. Om man skal legge ut noe til kaniner bør det heller være høy og pellets, men denne omsorgen hadde uansett vært med på å holde liv i kaninen. Det var også de som til slutt ringte Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.

Det var ikke lett å få tak i ham, for han var naturligvis livredd. Han løp som en vilter hare omkring på den store parkeringsplassen, og uten kompostgjerdene ville vil ikke fått tak i ham. Vi klarte etterhvert å omringe ham da han løp tilbake til søppeldunken, puttet ham i reiseburet og dro hjem.

Jeg kalte ham Einar Ensjø og ordnet i stand en kaninhybel på kontoret. Der skulle han få være midlertidig, og jeg hadde allerede et fosterhjem i tankene. Heldigvis svarte hun at hun ville passe på ham, og hun skulle komme å hente ham etter et par dager. 

  Etter å ha sovet litt må det undersøkes mer.

Etter å ha sovet litt må det undersøkes mer.

  Einar var svært glad i kontakt og kos

Einar var svært glad i kontakt og kos

Da Hilde Renate kom for å hente kaninen hadde jeg allerede knyttet meg så sterkt til ham at jeg hulket og gråt da han skulle dra. Hilde Renate har i etterkant sagt at hun følte at hun jobbet i barnevernet og kom for å ta fra meg barnet mitt. Enkelte kaniner kryper bare ekstra langt inn i hjertet. Jeg hadde da tre kaniner, og fordi Harald var syk på den tiden våget jeg ikke å utsette ham for stress en bonding kunne medføre. Jeg var svært fortvilet over å ikke kunne beholde Einar, og besøkte ham flere ganger i det nye fosterhjemmet. Det viste seg imidlertid å være det perfekte hjemmet for ham, og han fikk også ettehvert en egen kaninvenn i Mari.

Einar Ensjø fikk navnet Bajas og fikk uendelig god omsorg av kaninmor og sin kaninvenninne Mari. Tomrommet er stort etter at han uventet døde natt til lørdag. Han hadde vært hos veterinær tidligere på dagen, men var på bedringens vei da han allikevel sovnet stille inn.

  Jeg har med gave når jeg besøker ham. Så sunn og frisk han er nå. God kropp. 

Jeg har med gave når jeg besøker ham. Så sunn og frisk han er nå. God kropp. 

  En glad kanin som spretter omkring når jeg er på besøk. 

En glad kanin som spretter omkring når jeg er på besøk. 

  En glad og fornøyd kanin    Foto: Marit Emilie Buseth

En glad og fornøyd kanin   Foto: Marit Emilie Buseth

  Søte Bajas    Foto: Marit Emilie Buseth

Søte Bajas   Foto: Marit Emilie Buseth

  Bajas var glad i verandaen sin.    Foto: Marit Emilie Buseth

Bajas var glad i verandaen sin.   Foto: Marit Emilie Buseth

Det er svært trist at Bajas døde, og jeg tenker på hans kaninvenn Mari, som også fikk en ny sjanse for noen år siden. Les om hennes historie her.  Jeg håper det går bra med både henne og kaninmor. Einar Ensjø/ Bajas fikk en ny sjanse da han ble reddet inn for over fire år siden. Hva som var hans historie da vet vi ikke, men vi vet at han iallefall fikk over fire fantastiske og gode år med kos, lek og kjærlighet.

Hvil i fred lille venn

  Bajas og Mari

Bajas og Mari

  To gode venner

To gode venner

Det er aldri for sent.

  Melissa og Hugo    Foto: Marit Emilie Buseth

Melissa og Hugo   Foto: Marit Emilie Buseth

For tre år siden skrev jeg om to kaniner som ble levert inn til avlivning. De hadde bodd i hvert sitt lille bur ute i en hage da eieren bestemte seg for at nok var nok. Da hadde det gått sju år. Sju år er lenge, men det er ikke en høy alder for en kanin. De kan bli mye eldre. De kan fremdeles få mange fine og gode år, og det fikk da også Mari og Melissa som endelig fikk muligheten til å bli kaniner.

Det er viktig å vite at det aldri er for sent å gi kaniner en ny sjanse. Noen ville kanskje tenkt at det var like greit å la kaninene slippe, de var jo allerede sju år, og kaninene hadde det ikke godt etter å ha levd hele livet i små bur. Da må man huske på at kaniner kan bli mye eldre og at de trener seg opp imponerende raskt. Det er heller ingen større glede enn å se at kaniner som har levd et liv i vanskjøtsel omsider blir glade. Man kan se at tidligere tomme blikk våkner til live.

  En trist og ubekvem Melissa som nettopp er hentet av akutthjemmet.   Foto: Marit Emilie Buseth

En trist og ubekvem Melissa som nettopp er hentet av akutthjemmet.  Foto: Marit Emilie Buseth

  En hale som taler for seg. Kaninene bar preg av vanskjøtsel   Foto: Marit Emilie Buseth

En hale som taler for seg. Kaninene bar preg av vanskjøtsel  Foto: Marit Emilie Buseth

Mari og Melissa var i svært dårlig hold. De hadde manglende muskulatur, var stive i kroppen, hadde sammenfiltret pels og utflytende mage som følge av manglende støttemuskulatur rundt buken. Senere undersøkelser viste også at de var benskjøre som følge av å ha levd uten mulighet til å løpe og bevege seg normalt.

  Apatisk og trist kanin    Foto: Marit Emilie Buseth

Apatisk og trist kanin   Foto: Marit Emilie Buseth

  Jeg hilser på Mari. 

Jeg hilser på Mari. 

Melissa er en stor kanin, men lårene var veldig små. De manglet muskler. Hele kaninen var stiv og ubevegelig. Da hun kom til fostermor hadde hun lenge vondt for å hoppe og bevege seg, men trente seg opp dag for dag. Mari var også benskjør og apatisk. Siden hun er langhåret måtte hun også klippe og barbere bort mye pels som følge av stygge og smertefulle sammenfiltringer. Les mer om hvorfor langhårede kaniner bør klippes her. 

  Lårene til den store kaninen var i elendig forfatning.    Foto: Marit Emilie Buseth

Lårene til den store kaninen var i elendig forfatning.   Foto: Marit Emilie Buseth

  En stor og glad kropp med mye muskler i dag    Foto: Marit Emilie Buseth

En stor og glad kropp med mye muskler i dag   Foto: Marit Emilie Buseth

  Mari tar sine første steg i akutthjemmet. Begge kaninene hadde problemer med balanse og bevegelighet etter sju stillesittende liv.  Foto: Marit Emilie Buseth

Mari tar sine første steg i akutthjemmet. Begge kaninene hadde problemer med balanse og bevegelighet etter sju stillesittende liv. Foto: Marit Emilie Buseth

  Halen til Melissa måtte barberes og renses. Den var både sår og vond etter vanskjøtsel. Etterhvert vokste det frem fin pels på haletippen igjen.

Halen til Melissa måtte barberes og renses. Den var både sår og vond etter vanskjøtsel. Etterhvert vokste det frem fin pels på haletippen igjen.

  Bajas og Mari er glade i hverande. Bajas er forresten tidligere Einar Ensjø, som jeg vil skrive om en annen dag. Han har også en rørende redningshistorie bak seg.   Foto: Adoptivmor Hilde Renate Eidissen

Bajas og Mari er glade i hverande. Bajas er forresten tidligere Einar Ensjø, som jeg vil skrive om en annen dag. Han har også en rørende redningshistorie bak seg.  Foto: Adoptivmor Hilde Renate Eidissen

Ingenting er bedre enn å gi tidligere vanskjøttede dyr en ny sjanse, å se dem kvikne til og våkne fra en endeløs kjedsomhet. Å gi dem det livet de ikke har hatt. Man bør gi dyr en mulighet uavhengig av hvor gamle de er og hvor lenge man tror de har igjen. For de som reddes betyr det alt. Om det er snakk om en uke med kjærlighet eller mange år som sprelske hoppedyr er det verdt det. Mari og Melissa er iallefall glade for at de ikke ble avlivet etter sju år i endeløs kjedsomhet og frustrasjon. De fikk en ny sjanse. De er i dag aktive og glade jenter med hver sin kjekke kjæreste. 

Få grunnleggende og god innføring med mitt Grunnkurs kanin. 

  Hugo og Melissa, en kjærlighetshistorie. Jeg vil fortelle mer om dem en annen dag. Hugo er også en heldiggris som ble reddet av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. De sørget også for at Melissa fikk en nødvendig operasjon da hun fylte ti år. På grunn av en smertefull lidelse måtte hun fjerne det ene øyet, men er i dag i full fart og fin form.   Foto: Hege Johansen

Hugo og Melissa, en kjærlighetshistorie. Jeg vil fortelle mer om dem en annen dag. Hugo er også en heldiggris som ble reddet av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. De sørget også for at Melissa fikk en nødvendig operasjon da hun fylte ti år. På grunn av en smertefull lidelse måtte hun fjerne det ene øyet, men er i dag i full fart og fin form.  Foto: Hege Johansen


Liza Minnelli og kanin i butikk

Det har alltid vært viktig for meg å videreformidle verdier og ikke bare en nøytral fagkunnskap om kanin. Jeg har derfor også alltid tatt til dels tydelige standpunkt og våget å bli upopulær. Jeg har aldri vært redd for å diskutere og stå for det jeg mener, vet og gjør. Jeg er trygg på meg selv og det jeg formidler av holdninger og informasjon. Jeg velger å innlede innlegget om Liza Minnelli på denne måten fordi jeg vet at det jeg skal skrive om til dels er et ømfintlig tema, og at en del automatisk tillegger meg ønsker og motiv jeg ikke har. 

Uten å kritisere salg av kanin i butikk må man våge å se på utfordringene det medfører. Mange dyr blir faktisk sittende i bur alt for lenge. Det er ikke alle som er ønsket. Det er ikke alle som noen gang får en sjanse til å leve et langt og godt liv. Dette vet vi, og det er en problemstilling man ikke kan la være å ta tak i. Det er vårt ansvar. Som selger, som kjøper og som oppdretter må vi våge å ta et standpunkt for hva si synes er forsvarlig.  

Liza Minnelli var en av de mange som ingen ville ha. Ingen kjøpte Liza, så hun ble sittende i det vesle buret sitt i butikken over ett år. Jeg fikk flere bekymringsmeldinger om henne da hun skulle avlives. Jeg kan normalt sett ikke gå personlig inn i slike skjebner, men det ble nå en gang sånn denne dagen. Det er både jeg og Liza glade for i dag.

  Liza Minnelli i kjøkkenasyl hos meg. Her satt vi noen timer før hun ble hentet av fostermor.

Liza Minnelli i kjøkkenasyl hos meg. Her satt vi noen timer før hun ble hentet av fostermor.

Mange av medlemmene på gruppa til Den store kaninboka husker nok at jeg hentet Liza Minnelli april 2015. Hun er et godt eksempel på at man redder liv ved å adoptere fra Dyrebeskyttelsen. Man hjelper ikke bare dyret man adopterer, men gir også Dyrebeskyttelsen plass og mulighet til å hjelpe et annet dyr i nød. Kapasiteten er jo ikke uendelig, så om jeg ikke hadde vært heldig og funnet ledig plass i et fosterhjem, kunne jeg ikke tatt henne med meg denne dagen. Heldigvis fikk jeg ordnet det og tok turen til butikken.

Jeg hentet Liza. Hun var overvektig og i dårlig hold. Hun hadde svak og underutviklet muskulatur og kunne ikke hoppe og bevege seg som en normal kanin. Jeg observerte f.eks raskt at hun veltet over på siden når hun forsøkte å sitte på bakbeina for å pusse pelsen sin. Alt dette står også beskrevet i journalen fra veterinæren vi tok henne med til noen dager senere, men butikken stod på sitt og mente kaninen hadde vært i fin form da jeg senere konfronterte dem med tilstandsrapporten. Det var ingen kunder som hadde ønsket å kjøpe Liza, men det var nok uansett lenge siden hun burde ha vært til salgs. Noen mindre kaninkyndige enn meg kunne trodd det var normalt at en kanin var så tykk og ubevegelig som det hun var. Noen kunne trodd at en kanin skulle være så trist og apatisk. 

Overflod av kaniner

Så hvorfor ble ikke Liza solgt? Kan de ha noe å gjøre med at butikken samtidig tok inn unge kaninunger? Hvem ville velge den apatiske digre jenta når det samtidig var lekne unger tilstede? Heldigvis har det skjedd en stor forbedring i bransjen de siste årene, og jeg må understreke at jeg har et godt forhold til de aller fleste. Gjennom kursvirksomhet og bevisstgjøring ønsker jeg å bedre boforholdene i butikker, sette fokus på hvor man får dyrene fra, sørge for bedre informasjon som kan gis videre til kunder, og ikke minst alltid sørge for ikke å ha flere dyr enn det som faktisk blir solgt. Om man plutselig ikke har stor nok etterspørsel er det vanskelig når det dreier seg om individ. Alternativet til liv er død.

Noen kommer alltids med forslitte argument som at døde dyr ikke lider. Det er jo sant, men naturligvis verken moralsk holdbart eller særlig gjennomtenkt.  Det fritar oss heller ikke fra ansvaret det er å produsere flere dyr enn det finnes hjem til.  Ved å avlive friske dyr som Liza fratar man dem også det eneste de har. Livet. Kaniner ønsker å leve. De ønsker å få en sjanse til å få et godt liv. Liza ønsket å oppleve noe annet her i livet enn å sitte stille og ensom i et lite bur. 

Når man går inn i en forretning forventer man gjerne at de som jobber der vet hva de snakker om og at forholdene man ser, f.eks. i en dyrebutikk, er gode. Det er derfor kritikkverdig og bekymringsfullt når miljøet til en kanin er såpass dårlig at hun pådrar seg alvorlig overvekt og bevegelsesproblemer som følge av boforholdene. Liza hadde det jeg kaller livsstilproblemer, og som butikkansatt må man alltid være klar over at man sender en signaleffekt til kundene. Om en kanin blir sånn av å bo i en dyrebutikk er det vel helt greit da, eller?

  Liza ble svært glad for en ny mulighet hos fostermor.     Foto: Linn Krogstad

Liza ble svært glad for en ny mulighet hos fostermor.    Foto: Linn Krogstad

Liza

Så hvordan gikk det med Liza Minnelli? I fosterhjemmet fikk hun god plass og kjærlig omsorg. Hun ble slankere ved hjelp av et korrekt og anbefalt kosthold, og trente seg opp ved å ha gode bevegelsesmuligheter. Hun kviknet til og ble en glad jente. 
Det tok ikke lang tid før Liza ble adoptert, og i dag bor hun sammen med kjæresten Kaptein Jack. Kaninene er glade og aktive og svært knyttet til hverandre. Det var dette livet Liza drømte om 

  Det første møte med vennen Jack     Foto: Lena Jeanette Heise

Det første møte med vennen Jack    Foto: Lena Jeanette Heise

Hva kan man godta?

Er det f.eks greit at kaninunger leveres fra oppdretter til butikken mange uker før anbefalt leveringsalder? Jeg har vært med på å utforme Mattilsynets nye brosjyrer om kanin (kan lastes ned her) , og det fremkommer  klart at ungene bør være med mor og søsken til de er 8 uker gamle.  Er det da greit at små barn på 3, 4 eller 5 uker sitte i butikken og venter på å bli solgt? 

  Liza og Jack i dag. To gode venner.

Liza og Jack i dag. To gode venner.

Synes vi det er akseptabelt at kaniner blir sittende i butikken til de til slutt avlives fordi ingen vil ha dem? Liza har ikke en unik historie, og vi vet at dette er noe som skjer. 

Jeg vet at en del butikker har problemer med å bestille kaniner som faktisk har nådd anbefalt leveringsalder. Mange ønsker å følge kunnskapen som når er tilgjengelig. men om de motarbeides og dette er umulig må bransjen ta tak.

Ved å bevisstgjøre både de som selger, de som kjøper og også de som produserer dyrene, kan man sette fokus på en mer helhetlig formidling og samtidig forhindre at mange blir til overs. 

 

Marit Emilie Buseth

Se min guide til kaninhold her