Nei, kaniner er ikke en julegave til barn

Jens Petter Salvesen 209.jpg

Flere aviser har ukritisk gjengitt en artikkel fra Babyverden. Artikkelen omhandler det å gi dyr i gave og hva det medfører av ansvar, men opplysningene  om kaniner er misvisende og i strid med fagkunnskap og anbefalinger som gis av myndighetene. Det er svært beklagelig at aviser som Aftenposten videreformidler råd som vil føre til dårlig velferd hos dyr, og jeg vil i innlegget gå gjennom det man heller bør vite før man skaffer seg en kanin. 

Aftenposten og flere aviser har altså kopiert og publisert en artikkel fra Babyverden, hvor en dyrebutikk som lever av å selge produkter er oppgitt som kilde. Det hevdes at kaniner blir omlag 6 år, at kostnadene er minimale, at det er et passende dyr for små barn og at det er fint å kjøpe et bur på en meter, noe som beviselig er feil. Det burde være en forutsetning at aviser i forkant undersøker det de ønsker å publisere, og i dette tilfellet vil mange dyr oppleve mistrivsel, få fysiske plager og dårlig velferd om rådene gjengitt i avisene følges. Norges Kaninforening har i mange år jobbet for å øke kunnskapen om kanin og hva som skal til for å gi dyrene god velferd, og det er trist at Babyverden og en rekke aviser ikke er med på den positive utviklingen vi har sett de siste årene. 

1481897790350.png

Kaniner er det tredje mest populære familiedyret i Skandinavia. Samtidig er det et dyr som ofte blir misforstått og glemt. Mange kjøper kanin på impuls, noe som gjerne resulterer i barn som går lei, kaniner som parkeres i et lite bur, og dyr som frarøves muligheten til å leve gode liv.

Mange blir overrasket over hva som kreves for å gi kaninene gode liv, og noen kan bli frustrerte fordi anskaffelsen av det "enkle" dyret viser seg å være mer krevende enn man på forhånd hadde tenkt seg. Uansett hvilken art man får i hus, må man på forhånd sette seg inn i i hva dyret trenger av stell og pleie, og jeg vil derfor punktvis gå gjennom det man bør vite før kaninen flytter hjem. Vi vet at forberedelser og kunnskap øker sjansen for et godt dyrehold, og jeg håper innlegget vil være til hjelp for de som ønsker å ta til seg en kanin. 

Last også ned den appen Kaninmester for å gi barna et morsomt spill. Her lærer de minste om godt kaninhold og kan også bli Kaninmester. Appen er gratis og ment som et artig kunnskapsspill hvor man også kan vinne fine kaninkort underveis. 

Skjermbilde 2017-10-23 kl. 13.42.37.png

Tidsperspektiv

Å anskaffe seg en kanin er en langvarig forpliktelse. Med godt stell kan de leve like lenge som en hund, og man bør alltid inkludere dyret i fremtidige planer.

Kaniner kan leve i mer enn 10-13 år, og er avhengig av daglig stell, selskap og mosjon hele livet.. Om man ikke kan ta på seg ansvaret i mange år, kan det være en god ide`å adoptere en  som allerede er noen år. På grunn av en overpopulasjon av kaniner er det dessverre alltid mange som vil ha beov for et nytt eller bedre hjem. Å ta til seg en allerede godt voksen kanin er også noe jeg anbefaler barn og ungdom, som ofte vil være i en situasjon hvor de flytter  hjemmefra mens kaninen fremdeles lever. Om man har et enda kortere tidsperspektiv, kan man vurdere å være fosterhjem for en lokalavdeling av Dyrebeskyttelsen, Norges Kaninforening eller andre som driver med omplassering.

 

Kostnader og ansvar

Selve anskaffelsen av en kanin koster ikke mye. De reelle kostnadene ved å ha kaniner på en forsvarlig måte overgår imidlertid det de fleste har sett for seg. Når man har dyr må man også ha økonomi til å gi behandling hos veterinær ved behov. Dette er noe man må penger til, så dyr ikke må lide ved sykdom og skade. Det er mulig å forsikre kaniner hos Gjensidige og Agria.

Man bør i tillegg ta høyde for utgifter til kastrering. Det er nødvendig for at dyrene skal leve godt sammen og også eliminere stor risiko for å utvikle kreft i forplantningsorganene. Les mer om kastrering her. 

Barn under 16 år kan ikke holdes ansvarlige for dyr. Det er da de voksne som har hovedansvaret for at dyrene får forsvarlig stell og pleie, herunder boforhold, helse og kosthold. 

Skjermbilde 2017-11-22 kl. 12.44.17.png

Boforhold

Det er viktig å planlegge og vite at man kan tilby kaninene gode boforhold. Et bur er ikke nok, og alle kaniner må ha god plass å bevege seg på, både for å motvirke benskjørhet og få utøve normal aktivitet og atferd. Les mer om skadene ved å leve i bur her. 

Huskaniner kan gå fritt på enkelte rom, i hele boligen eller på avgrensede områder med ulike binger. Det er viktig å kaninsikre områdene kaninene har tilgjengelig, og det går i hovedsak ut på å sikre ledninger. Gi kaninene en base med dokasse, høy over dokassa, vannskåler og trygge sovehus eller andre skjulesteder. En plass under soafen og en pappeske kan være gode hvilesteder. Husk å sørge for godt underlag med sklisikre tepper, så kaninene kan løpe. 

Utekaniner må ha isolerte hus og tilgang på sike løpegårder. Les mer om hvordan du kan bygge utehus og rovdysikre kaningårder her. 

 

Sosiale kaniner

Når man skal ta vare på dyr er det viktig å kjenne til artens naturlige levesett. Vi kan lære mye om hvordan de bør leve ved å se på deres ville slektninger, og en kanin vil bo i grupper med andre kaniner. Det er ikke dyr som trives alene, og om man har kanin er det viktig å være klar over at de bør holdes i par eller velfungerende grupper. Les mer om hvordan du kan sette sammen kaniner og lær mer om forutsetningene for  godt samliv her.    

 

Interaksjon med kanin

Mange synes det er vanskelig å forstå og ha interaksjon med en kanin. En kanin er ikke en liten hund eller katt. Som byttedyr er det viktig å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. 

Et godt råd er å la kaninen gå fritt omkring mens man selv sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet.

 

Barn og kanin

Kaniner og barn er ikke en spesielt heldig kombinasjon. Kaninene er ikke levende kosedyr, og mange barn vil miste interessen og synes dyret er kjedelig. Katt, hund eller rotte kan være dyr som passer bedre. Les mer om barn og kanin her, og få tips om hvordan du kan lære barnet å omgås dyrene på. 

 

Kosthold

Kaninens kosthold består for det meste av høy, og man må sørge for å ha både høy og en god kaninpellets når kaninene kommer i hus. Les mer om kosthold og hva man bør gi i dette innlegget. 

 

Allergi

Er noen i husstanden allergiske mot kaniner eller høy? Ved mistanke bør man teste seg i forkant, spesielt om man tenker å ha kaninene boende inne i boligen. Her kan du lese om det å leve med kanin og allergi.

 

Ferie og reise

Hvem kan passe kaninene når du er borte en helg eller reiser bort? Om man på forhånd ikke er vant til å ha dyr, må man være klar over at man blir bundet ved å ha kaniner, og at man alltid må sørge for forsvarlig pass i forkant av en tur. Impulsive reiser lar seg ikke så lett kombinere med det å ha kaniner. 

Jeg har laget et notat som vil sikre at "barnevakten" får med seg alt av nødvendig informasjon. Det kan lastes ned her. 

Om Norges Kaninforening og hjelp i Bergen

Norges Kaninforening jobber hardt for å hjelpe kaniner som trenger nye hjem, enten fordi de er dumpet eller lider som følge av dårlige forhold. Vi har det siste året hatt mange tilfeller i Bergen, og bistår så godt vi kan, både med veterinærundersøkelser, behandling, kastrering og omplassering til gode hjem. Om du vil hjelpe oss å hjelpe kan du støtte vår innsamling på SPLEIS. Alle bidrag går direkte til kaninene.  Les mer om vår innsamling på SPLEIS her

Anskaffelse av kanin

Det letteste er å  adoptere to hjemløse kaniner som allerede er kastrerte og gode venner. Det kan man gjøre hos mange av ulike lokalavdelingene til Dyrebeskyttelsen, eller hos Norges Kaninforening, som også har en del kaniner til omplassering rundt om i landet. I tillegg er det en rekke private kaniner som trenger nye hjem, så jeg oppfordrer gjerne til å ta til seg en venn som trenger det.

Se også omplasseringsgruppa på Den store kaninboka. Her finner du kaniner over hele landet som søker etter nye hjem.

15073297_877528172383333_7262951412626396719_n.jpg
1489951086870.jpeg

Kaninene røyter. Hva skal jeg gjøre?

Det er viktig å børste kaninene og hjelpe dem med pelsstellet, særlig i røyteperiodene. Kaninene har alltid noe pels i fordøyelsessystemet, og dette skyves normalt sett ut igjen når kaninen spiser nok høy. Ved kraftig røyting vil det imidlertid kunne dannes tjafser med pels som kaninen får i seg, noe som igjen kan føre til  utfordringer. Sørg derfor alltid for å børste kaninene daglig når dyrene røyter, og pass ekstra god på å følge et anbefalt kosthold.

Det er høy som sørger for at magen holdes i form, så kutt gjerne ned på annen mat om du er urolig, så spiser de enda mer av det fiberriket høyet. Les mer om kaninens kosthold her. 

Les også om langhårede kaniner og hva slags ekstra stell de bør få her. 

 

 

 

Kompostgjerder til kanin

Kompostgjerder gjør det lett å gi kaninene bedre plass, og jeg vil i innlegget vise hvordan man setter sammen en inngjerding på 1-2-3, samt fortelle om hvordan man kan bruke gjerdene og hva man man være oppmerksom på.

Det har vært tilfeller hvor kaniner har satt fast hodet og skadet seg alvorlig. Dette kan oppstå om kaniner får panikk og løper inn i gjerdet eller forsøker å presse seg gjennom stengselet. For å unngå dette kan man sette på en mer finmasket netting nederst på inngjerdingen. Se bilder og mer info senere i innlegget.

Vi setter sammen en rekke med kompostgjerder. Gjerdene festes sammen med strips, og vi fester dem i bakken ved hjelp av teltplugger.

Vi setter sammen en rekke med kompostgjerder. Gjerdene festes sammen med strips, og vi fester dem i bakken ved hjelp av teltplugger.

Om man vil sikre seg mot uhell, enten ved at nysgjerrige eller panikkslagne kaniner setter fast hodet eller små kaniner går gjennom, kan man feste finmasket netting på gjerdene med strips. Dette er også lurt om man har fremmede kaniner på hver sin side av et gjerde, slik at de ikke kan skade hverandre. 

Jeg minner om at utendørs inngjerdinger som vist i dette innlegget ikke er sikre eller permanente kaningårder, men ekstra løpegårder til bruk ved tilsyn. Les mer om kaningårder og utehus beregnet for faste beboere i her. 

img_1035.jpg
Mandel hilser på Gustav gjennom et sikret gjerde.

Mandel hilser på Gustav gjennom et sikret gjerde.

Man kan også bruke gjerdene til å lage enkle begrensninger innendørs. Her fra boka mi Rabbit Behaviour, Health and Care.

Man kan også bruke gjerdene til å lage enkle begrensninger innendørs. Her fra boka mi Rabbit Behaviour, Health and Care.

Mandel i farta

Mandel i farta

Les mer om kanin i kaninguiden

 

 

 

Viktig å vite før du får deg kanin

Kaniner er det tredje mest populære familiedyret i Skandinavia. Samtidig er det et dyr som ofte blir misforstått og glemt. Mange kjøper kanin på impuls, noe som gjerne resulterer i barn som går lei, kaniner som parkeres i et lite bur, og dyr som frarøves muligheten til å leve gode liv.

Mange blir overrasket over hva som kreves for å gi kaninene gode liv, og noen kan bli frustrerte fordi anskaffelsen av det "enkle" dyret viser seg å være mer krevende enn man på forhånd hadde tenkt seg. Uansett hvilken art man får i hus, må man på forhånd sette seg inn i i hva dyret trenger av stell og pleie, og jeg vil derfor punktvis gå gjennom det man bør vite før kaninen flytter hjem. Vi vet at forberedelser og kunnskap øker sjansen for et godt dyrehold, og jeg håper innlegget vil være til hjelp for de som ønsker å ta til seg en kanin. 

Få også grunnleggende kunnskap om kanin i Kaninbokas Grunnkurs Kanin. 

  • Tidsperspektiv

Å anskaffe seg en kanin er en langvarig forpliktelse. Med godt stell kan de leve like lenge som en hund eller katt, og man bør alltid inkludere dyret i fremtidige planer.

Kaniner kan leve i mer enn 10-13 år, og er avhengig av daglig stell, selskap og mosjon hele livet.. Om man ikke kan ta på seg ansvaret i mange år, kan det være en god ide`å adoptere en  som allerede er noen år. På grunn av en overpopulasjon av kaniner er det dessverre alltid mange som vil ha beov for et nytt eller bedre hjem. Å ta til seg en allerede godt voksen kanin er også noe jeg anbefaler barn og ungdom, som ofte vil være i en situasjon hvor de flytter  hjemmefra mens kaninen fremdeles lever. Om man har et enda kortere tidsperspektiv, kan man vurdere å være fosterhjem for en lokalavdeling av Dyrebeskyttelsen, eller andre som driver med omplassering.

 

  • Allergi

Er noen i husstanden allergiske mot kaniner eller høy? Ved mistanke bør man teste seg i forkant, spesielt om man tenker å ha kaninene boende inne i boligen. Les mer om hvordan man kan leve med kaniner og allergi i denne artikkelen. 

 

  • Ferie og Reise

Hvem kan passe kaninene når du er borte en helg eller reiser bort? Om man på forhånd ikke er vant til å ha dyr, må man være klar over at man blir bundet ved å ha kaniner, og at man alltid må sørge for forsvarlig pass i forkant av en tur. Impulsive reiser lar seg ikke så lett kombinere med det å ha kaniner. 

Jeg har laget et notat som vil sikre at "barnevakten" får med seg alt av nødvendig informasjon. Det kan lastes ned her. 

 

  • kostnader og ansvar

Selve anskaffelsen av en kanin koster ikke mye. De reelle kostnadene ved å ha kaniner på en forsvarlig måte overgår imidlertid det de fleste har sett for seg. Når man har dyr må man også ha økonomi til å gi behandling hos veterinær ved behov. Dette er noe man må penger til, så dyr ikke må lide ved sykdom og skade. Det er mulig å forsikre kaniner hos Gjensidige og Agria.

Man bør i tillegg ta høyde for utgifter til kastrering. Det er nødvendig for at dyrene skal leve godt sammen og også eliminere stor risiko for å utvikle kreft i forplantningsorganene. Les mer om kastrering her. 

Barn under 16 år kan ikke holdes ansvarlige for dyr. Det er da de voksne som har hovedansvaret for at dyrene får forsvarlig stell og pleie, herunder boforhold, helse og kosthold. 

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
— Dyrevelferdsloven § 23

 

  • interaksjon med en kanin

Mange synes det er vanskelig å forstå og ha interaksjon med en kanin. En kanin er ikke en liten hund eller katt. Som byttedyr er det viktig å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. 

Et godt råd er å la kaninen gå fritt omkring mens man selv sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet.

 

  • barn og kanin

Kaniner og barn er ikke en spesielt heldig kombinasjon. Kaninene er ikke levende kosedyr, og mange barn vil miste interessen og synes dyret er kjedelig. Katt, hund eller rotte kan være dyr som passer bedre. Les mer om barn og kanin her, og få tips om hvordan du kan lære barnet å omgås dyrene på. 

 

  • Boforhold

Det er viktig å planlegge og vite at man kan tilby kaninene gode boforhold. Et bur er ikke nok, og alle kaniner må ha god plass å bevege seg på, både for å motvirke benskjørhet og få utøve normal aktivitet og atferd. Les mer om skadene ved å leve i bur her. 

Huskaniner kan gå fritt på enkelte rom, i hele boligen eller på avgrensede områder med ulike binger. Det er viktig å kaninsikre områdene kaninene har tilgjengelig, og det går i hovedsak ut på å sikre ledninger. Gi kaninene en base med dokasse, høy over dokassa, vannskåler og trygge sovehus eller andre skjulesteder. En plass under soafen og en pappeske kan være gode hvilesteder. Husk å sørge for godt underlag med sklisikre tepper, så kaninene kan løpe. 

Utekaniner må ha isolerte hus og tilgang på sike løpegårder. Les mer om hvordan du kan bygge utehus og rovdysikre kaningårder her. 

 

  • sosiale kaniner

aniner bør ikke bo alene, men helst holdes i par eller velfungerende grupper. Les mer om hvordan du kan sette sammen kaniner og lær om forutsetningene for et godt samliv her. 

 

  • kosthold

Kaninens kosthold består for det meste av høy, og man må sørge for å ha både høy og en god kaninpellets når kaninene kommer i hus. Les mer om kosthold og hva man bør gi i dette innlegget.  

 

  • Anskaffelse av kanin

Det letteste er å  adoptere to hjemløse kaniner som allerede er kastrerte og gode venner. Det kan man gjøre hos mange av de ulike lokalavdelingene til Dyrebeskyttelsen, eller hos Norges Kaninforening, som også har en del kaniner til omplassering. I tillegg er det en rekke private kaniner som trenger nye hjem, så jeg oppfordrer gjerne til å ta til seg en venn som trenger det.

Her kan du se noen kaniner som trenger hjem

Se også omplasseringsgruppa på Den store kaninboka. Her finner du kaniner over hele landet som søker etter nye hjem.

Les det grunnleggende om kaniner og kaninhold i Grunnkurs kanin. 

 

Om å hjelpe en kanin som ikke har det bra

kanin

Den store kaninboka har en stor og aktiv gruppe som i dag utgjør et betydelig og godt kaninmiljø. Medlemmer spør om råd, gir svar, deler bilder og blir inspirert. Vi bidrar når noen trenger hjelp og bryr oss om hverandres dyr.  Med god kunnskap og økt forståelse kommer også gjerne et sterkere engasjement, og flere og flere våger å bry seg med naboens triste kaninhold. Det er bra, vi skal bry oss! I mange tilfeller holder det å gi informasjon til uvitende eiere, mens det andre ganger kan være nødvendig å melde fra til Mattilsynet. 

Jeg får svært mange henvendelser fra folk som ønsker hjelp til å redde kaniner de bekymrer seg for. Da jeg ikke har anledning til å gå inn i alle enkelttilfellene vil jeg i dette innlegget gi litt generell informasjon om hva man kan gjøre. 

Melissa hadde levd 7 år i et lite bur og hadde store fysiske lidelser som følge av dårlig hold. Om noen hadde våget å se og bry seg kunne hun kanskje fått en ny sjanse tidligere. Les mer om hennes historie her

Melissa hadde levd 7 år i et lite bur og hadde store fysiske lidelser som følge av dårlig hold. Om noen hadde våget å se og bry seg kunne hun kanskje fått en ny sjanse tidligere. Les mer om hennes historie her

Alle har plikt til å varsle. Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Det fastslår dyrevelferdsloven.
— Mattilsynet.no

Hva skal jeg gjøre når jeg mistenker vanskjøtsel av kanin?

Om du tror at et dyr blir utsatt for grov omsorgssvikt og vanskjøtsel er du som nevnt pliktig å melde fra om dette til Mattilsynet eller politi. Dette kan dreie seg om elendige boforhold, manglende mat, vann og stell, eller mishandling og manglende behandling av sykdom. Mattilsynet vil i slike tilfeller gjøre en vurdering og eventuelt komme med påbud om forbedring. I mange tilfeller vil de ikke finne noe å reagere på, men det er uansett instansen som skal motta og følge opp bekymringsmeldinger. 

Om det er snakk om en alvorlig dyrevelferdssak som ikke kan vente til dagen etter skal du ringe Mattilsynet på 22 40 00 00

 

Hva kan jeg gjøre om jeg ser eksempler på uheldig kaninhold?

I de fleste tilfeller vil heldigvis folk ta godt vare på dyra sine. Mange er åpne for å få informasjon og hjelp så de kan øke kaninenes livskvalitet og velferd, og ofte handler dårlig kaninhold kun om fravær av kunnskap. Det gjør det ikke noe bedre for dyra, så vi må allikevel våge å si i fra for å forbedre situasjonen. 

Om man har dialog med eier eller klarer å opprette dette, kan det være fint å vise til Mattilsynets egen veileder for hold av kanin. Jeg fikk i regi av Norges Kaninforening være med på å skrive den, og den er i dag et godt hjelpemiddel, både for inspektører og dyreholdere. 

Grunnkurset kan også være fint å vise til, og her får du også mer utdypende informasjon om viktige tema. 

 
Husker dere Erling som nesten ikke kunne gå etter å ha levd ti å i bur?  Da var det omsider en nabo som våget å gi beskjed. Han hadde lidd i mange år. Vi i Dyebeskyttelsen Oslo og Akershus fikk heldigvis overtatt ham og gitt ham noen uker med omsorg. Her sitter han i fanget mitt på God Morgen Norge. Programmets faste veterinær og president i Norges veterinærforening Torill Moseng og jeg prater om skadene ved et burliv. Les Erlings historie her. 

Husker dere Erling som nesten ikke kunne gå etter å ha levd ti å i bur?  Da var det omsider en nabo som våget å gi beskjed. Han hadde lidd i mange år. Vi i Dyebeskyttelsen Oslo og Akershus fikk heldigvis overtatt ham og gitt ham noen uker med omsorg. Her sitter han i fanget mitt på God Morgen Norge. Programmets faste veterinær og president i Norges veterinærforening Torill Moseng og jeg prater om skadene ved et burliv. Les Erlings historie her. 

I mange tilfeller ser man at noen eiere ikke tar til seg det de får høre. Kanskje de er lei av dyret og bare ønsker å bli kvitt "problemet". Kanskje de blir glade om noen spør om å overta omsorgen? Det er mange kaniner som har fått en ny sjanse ved slike omplasseringer.

Harald og Melis illustrerer hvordan man kan være en glad kanin.  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald og Melis illustrerer hvordan man kan være en glad kanin.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kanin er det tredje mest utbredte kjæledyret i Norge, men også et av de mest misforståtte og neglisjerte. Det har vært en god utvikling de senere årene og jeg er glad for å ha vært en aktiv del av denne fremgangen.

For å sikre kaninenes velferd må man se bort fra ren oppbevaring basert på tradisjon og heller basere seg på vitenskapelig basert og velferdsorientert kunnskap. Vi har såpass mye informasjon tilgjengelig i dag at vi med sikkerhet kan si hva som skal til for at kaninene skal få leve tilfredsstillende liv. Vi vet hvordan kaninene får utløp for sin naturlige atferd, vi vet hvordan de får dekket sine fysiske og sosiale behov, og ikke minst vet vi hva som er viktig å formidle til publikum. 

Vi kan alle bidra og gjøre så godt vi kan. Sammen kan vi redde mange. 

Hei, hvordan har du det der oppe?  Helga og Dinka.   Foto: Katarina Vallbo

Hei, hvordan har du det der oppe?  Helga og Dinka.   Foto: Katarina Vallbo

Kaniner i varmen

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Troja koser seg i sola   Foto: Katarina Vallbo

Troja koser seg i sola   Foto: Katarina Vallbo

kaniner+varme, heteslag+kanin

Det er viktig å beskytte kaninene mot ekstreme temperaturer, både mot hete på sommeren og kulde på vinteren. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der det finnes ville kaniner lever de i underjordiske tunneller, hvor de ikke utsettes for veldige temperaturendringer. På sommeren holder det seg relativt kjølig i hulene, mens det om vinteren holdes tilstrekkelig varmt og lunt. På denne måten er kaninen tilpasningsdyktig til årstidene.

Problemet kommer imidlertid når vi tar kaninen ut av deres naturlige element og oppbevarer dem i bur. Buret er over bakkeplan og gjør at kaninen utsettes for all slags vær og temperatur, noe de i naturen ville ha søkt tilflukt for. Det er derfor vårt ansvar å sørge for at kaninene har det best mulig. I Norge er det for eksempel problemer knyttet til det å ha kaniner ute hele året på grunn av harde og kalde vintre,  mens det på sommeren også kan være hetebølger med påfølgende utfordringer. Jeg vil i dette innlegget ta for meg sommervarmen og gi noen tips om hva man kan gjøre for å passe på kaninene.

I en løpegård må man alltid sørge for å ha skygge. Lag små gapahuker, hus, telt mm og gi kaninene  fine tilholdssted. Her koser Even seg i skråningen.  Foto: Marit Emilie Buseth

I en løpegård må man alltid sørge for å ha skygge. Lag små gapahuker, hus, telt mm og gi kaninene  fine tilholdssted. Her koser Even seg i skråningen.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kaniner har ikke svettekjertler i huden, annet enn noen få på leppene, og kan følgelig ikke svette. De kan heller ikke pese som en hund, siden de puster gjennom nesen. Kaniner er derfor svært utsatte for heteslag ved høye temperaturer og i direkte sollys. Man må derfor alltid sørge for at kaninene har tilgang til skygge og svale områder. Arten tolerer ikke svært høye temperaturer og skal aldri være innestengt i bur som er utsatt for direkte sollys. Det er svært viktig at de alltid har muligheten til å komme seg unna til kjøligere områder. Husk også at sola flytter på seg! 

Charlotte og Stein har et åpent bur som base i en større luftegård. Å ha kaninhus som er hevet over bakken gir fin skygge og populære tilholdssted.   Foto: Marit Emilie Buseth

Charlotte og Stein har et åpent bur som base i en større luftegård. Å ha kaninhus som er hevet over bakken gir fin skygge og populære tilholdssted.   Foto: Marit Emilie Buseth

I land hvor temperaturene ofte blir svært høye bør kaninene flytte inn i sommerhalvåret ettersom det gjerne er ventilasjonsanlegg og kjøligere innendørs. Dette kan også gjelde våre nordiske kaniner når vi har hetebølger.  Mine kaniner foretrekker å ligge innendørs, da det er både luftigere og kjøligere enn ute på verandaen. Er det svært varmt inne kan man vurdere blendingsgardiner i vinduer med direkte sollys, ha dørerene inne i boligen åpne og lufte mer enn normalt, samt ha en vifte i rom med svært stille og varm luft. Kaniner tåler ikke mye trekk, men det er bedre med litt gjennomlufting og fart på lufta enn heteslag.

Mia og Nini koser seg i kompostgjerdeteltet. Foto: Marit Emilie Buseth

Mia og Nini koser seg i kompostgjerdeteltet. Foto: Marit Emilie Buseth

Svalt under trærne  Foto: Marit Emilie Buseth

Svalt under trærne  Foto: Marit Emilie Buseth

Kaniner med lang og tykk pels bør også friseres noe. Tenk på hvor godt det er å klippe seg kortere på håret og ta av en genser på sommeren. Det gjelder også for din kanin. Les mer om å klippe langhårede kaniner her. 

Fryseelementer eller flasker med vann kan oppbevares i fryseren og legges ut til kaniner på hete dager. Pakk de frosne elementene eller vannflaskene inn i håndklær, og legg dem inntil en varm kanin. Husk at drikkevannet også fort blir varmt og må skiftes oftere enn normalt. Vær også oppmerksom på at kaniner kan drikke mer i varmen.

Berta og Mikhail Gorbatjov koser seg på en boks fylt med frosne fryseelementer i basen sin.  Foto: Trine Lund Christiansen, DK

Berta og Mikhail Gorbatjov koser seg på en boks fylt med frosne fryseelementer i basen sin.  Foto: Trine Lund Christiansen, DK

Heteslag

Symptomer på heteslag kan være hurtig åndedrett eller at kaninen gisper etter pusten, anoreksi, blålige eller gråe lepper, og en generelt utmattet og varm kanin. Om man mistenker at kaninen er rammet av heteslag, må man pakke kaninen inn i et håndkle som er fuktet med kaldt vann. Håndkleet skal ikke være så vått at det drypper, men kun være fuktig og kjølig. Legg eventuelt også håndkleer i fryseren. Man skal aldri dynke en varm kanin i vann, da det kan fremprovosere et sjokk. Ørene er også kaninens termostat og skal heller ikke kjøles ned da det kan forstyrre hele kaninens varmeregulering.  

Tre kaniner og en trapp som gir skygge  Foto: Marit Emilie Buseth

Tre kaniner og en trapp som gir skygge  Foto: Marit Emilie Buseth

Godt å ha litt kjølig jord under trappa Foto: Marit Emilie Buseth

Godt å ha litt kjølig jord under trappa Foto: Marit Emilie Buseth

Avføring og ren rumpe

I varme perioder må man undersøke kaninens bakpart daglig, dette for å forhindre utviklingen av mulig fluelarveangrep. Om man ser tilløp til fuktig avføring må man reagere med det samme og  sørge for å ha  et sunt høybasert kosthold. Et frisk kanin skal ha fiberrike og tørre lortekuler, og blindtarmslorten skal spises direkte fra anus og ikke ligge synlig tilbake. Ved et anbefalt kosthold som beskrevet, vil dette hos en frisk kanin normalt sett fungere fint. Vedvarende problem må undersøkes hos veterinær.

 Man må også være påpasselig med at kaninen ikke bor på fuktig og skittent underlag. Skift i dokassen daglig, og sørg for å opprettholde et rent og tørt miljø.

 

Les om kaninens kosthold her

 

Les og lær mer om utegårder for kanin her

Tre skritt mot et godt kaninliv

Når jeg blir intervjuet på TV eller skal gi annen kortfattet informasjon til publikum fokuserer jeg gjerne på tre poeng. Jeg ser på helheten og forsøker å videreformidle essensen på en enkel og forståelig måte. Det er f.eks mange som ønsker en rask oppskrift på hva som fører til et godt kaninliv, men jeg kan naturligvis ikke lese opp en hel bok i forbifarten. Jeg velger meg da ut tre faktorer som er lette å forholde seg til og som samtidig innebærer mer av det som er viktig for økt velferd.

De fleste husker tre poeng, mens mye annen informasjon på en gang kan gjøre at man blir overveldet og egentlig ikke får med seg noe. Dette er fint å huske på når man prøver å hjelpe en nabo eller andre som kanskje har behov for litt kunnskap.

kaninkunnskap, kaninvelferd, kaninavl, kaninoppdrett

Boforhold 

Om man har tilfredsstillende boforhold innebærer det at kaninene har mulighet til å være i aktivitet,  til å holde seg i god form, løpe, leke og ha et stimulerende liv. Dette gjelder både ute og inne. Et anbefalt boforhold vil også sørge for at kaninen holdes varm og tørr og at det er mulig å bo flere sammen på et større område. Vi ser her at gode boforhold innebærer mer enn den faktisk innkvarteringen av kaninen.

Les om gode boforhold her

Et sosialt liv

Man må sørge for at kaninen har et tilfredsstillende sosialt liv. Kaniner er sosiale dyr som er avhengig av andres selskap for både trygghet og velbehag. Alle kaniner bør ha en artsfrend, og det er spesielt viktig om kaninen bor utendørs. En enslig kanin er en ensom kanin. 

Les mer om sosiale kaniner og forutsetninger for gode samliv her

Kosthold

Et høybasert kosthold er avgjørende for å holde kaninen sunn og frisk. De fleste sykdommer kaniner pådrar seg er et resultat av et uheldig kosthold. Følg de anbefalte retningslinjene og se en sunnere, slankere og gladere kanin. Å bruke mye tid på å spise høy og gress er også noe som aktiviserer kaninen.

 

Les mer om kosthold her

 

Se vanlige spørsmål om kanin her og få svar

Dinka     Foto: Katarina Vallbo

Dinka     Foto: Katarina Vallbo

Er det ville kaniner eller skal de reddes inn?

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Mandel ble reddet og lever i dag med sine tre kaninvenner hos oss.   Foto: Marit Emilie Buseth

Mandel ble reddet og lever i dag med sine tre kaninvenner hos oss.   Foto: Marit Emilie Buseth

Det er stadige henvendelser om kaniner som observeres på boligfelt og rasteplasser, i rundkjøringer og parkeringshus,  i skogkanten eller i en park. Kaniner hører ikke hjemme verken på bensinstasjoner eller i norsk fauna, så disse kaninene skal hjelpes og reddes inn. De skal selvfølgelig ikke settes i triste bur, men tas godt vare på slik at de kan få gode liv. Les mer om det senere i innlegget.

Norsk lov

Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig om dette gjøres på en øy, i skogen eller på togstasjonen. Mattilsynet ønsker heller ikke at fremmede arter skal etablere seg i Norge, og man bør også unngå en slik miljøkriminalitet. 

Ville og domestiserte kaniner, en sammenlikning

Studier som ble gjort allerede på 50- og 60-tallet, viser tydelig at domestiserte kaniner har langt dårligere forutsetninger til å klare seg i naturen enn den opprinnelige villkaninen. Til tross for en sammenliknbar atferd, viste de tamme kaninene tendenser til å hvile mer op bakkeplan. De lå dermed mer ubeskyttet og ble følgelig lettere tatt av rovdyr. Når de i tillegg hadde fremavlede og kunstige farger, var de heller ikke beskyttet av sin naturlige kamuflasjefargede pels.

Ytterligere studier fra samme periode, lot ville kaniner være på samme avgrenset område som frittgående tamkaniner og tidligere burkaniner. Alle kaninene viste like trekk i henhold til spising, sosial interaksjon, reproduksjon og respons til fieder. De forhenværende burkaninene manglet derimot de fysiske forutsetningene til å leve gode liv.

Burkaninene hadde store begrensninger når det kom til å bruke beina. De var langsomme og stive sammenliknet med de ville og de som hadde vært frittgående, og de ble følgelig oftere tatt av rovdyr. De var også mer utsatt for sykdom og tidlig død som følge av porøst skjelett og generelt dårligere fysikk. 

Kaniner i naturen

Vi har ikke villkaniner i Norge. De som observeres ute har enten rømt, har blitt dumpet eller er forvillede tamkaniner. Ikke noe av dette er ønskelig og bør altså unngås.

Kaniner som lever i naturen er avhengig av en stor koloni. Overlevelse og trivsel er ikke mulig uten å være medlem av en gruppe med tilholdssted. Å kaste en enslig kanin ut i skogen er dermed denne kaninens sikre død.

I tillegg er de klimatiske forholdene i Norge dårlig egnet for "ville" kaniner. Vinteren kommer hvert år, og da som regel i en mer ugjestmild variant enn hva som er tilfelle i kaninenes opprinnelige hjemland Spania.

Kaniner er ikke en naturlig hjemmehørende art i norsk natur.

Melis var mager, syk av kreft og sliten da hun ble reddet inn. 8 år senere bor hun fremdeles hos oss og har kaninvenner, god helse og et fantastisk humør. Hun er også internasjonal modell for min engelske bok. Vi vil gjerne at alle kaniner skal få den samme sjansen til et godt og langt liv.

Melis var mager, syk av kreft og sliten da hun ble reddet inn. 8 år senere bor hun fremdeles hos oss og har kaninvenner, god helse og et fantastisk humør. Hun er også internasjonal modell for min engelske bok. Vi vil gjerne at alle kaniner skal få den samme sjansen til et godt og langt liv.

Kaniner skal reddes inn og gis gode hjem

Les dette innlegget om hva man skal gjøre om man ser en kanin.

Les også mitt Grunnkurs kanin og få grunnleggende kunnskap om kanin og hvordan man best gir dem gode liv.

Se også mange flotte kaninhus og inngjerdinger man kan bygge her. 

Even, Harald, Mandel og Melis.   Foto: Marit Emilie Buseth

Even, Harald, Mandel og Melis.   Foto: Marit Emilie Buseth

Problemet med kaninraser

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

En kanin med åpenbare tannproblemer kom inn på Anicura Byåsen Dyrehospital. Foto: Titti Mjaaland Skår

En kanin med åpenbare tannproblemer kom inn på Anicura Byåsen Dyrehospital. Foto: Titti Mjaaland Skår

Evolusjon innebærer at artene tilpasser seg ulike forhold. For å sikre de ulike artens fremgang må de utvikle seg i tråd med omgivelsens krav, og vi ser da også at ønskelige og hensiktsmessige egenskaper føres videre. En slik tilpasning til ulike miljø sørger for at artenes representanter har fordeler i forhold til sine forgjengere. Oppdrett av ulike raser er derimot en inngripen i denne naturlige seleksjonen, og i mange tilfeller fører menneskets trang til å designe egne dyr til sykdom og lidelse.

Mandel er anatomisk heldig. Hun har fine ører, lang snute, normal pels og lang kropp. Av mine fire er hun den som ligner mest på den europeiske villkaninen.  Foto: Marit Emilie Buseth

Mandel er anatomisk heldig. Hun har fine ører, lang snute, normal pels og lang kropp. Av mine fire er hun den som ligner mest på den europeiske villkaninen.  Foto: Marit Emilie Buseth

   Alle våre tamkaniner er etterkommere av den europeiske villkaninen. Det spretne dyret ble først oppdaget da fønikerne fant den iberiske halvøya for omlag 3000 år siden, og området ble kalt I-shepam-im, som betyr kaninenes land, eller Spania som vi kaller det i dag. Fønikerne tok med seg noen kaniner hjem til Middelhavsområdet, og dyrene ble etter hvert spredd og holdt i inngjerdinger av romerne, men det var først de franske munkene som i  middelalderen la grunnlaget for dagens domestiserte kaniner. 500-1000 e Kr begynte de med selektiv avl, og kaniner med ulike pels- og kjøttkvalitet ble produsert. På 1500 tallet begynte man også å eksperimentere frem ulike fargevarianter. Det var allikevel først rundt 1850 den store interessen for form og farge begynte, og man begynte å avle kaniner med tanke på å konkurrere om ulike mønstre, størrelser og ørefom. Som med andre dyrearter har dette etterhvert resultert i flere uheldige rasestandarder, og jeg vil i artikkelen vise noen av de mest vanlige følgeskadene vi ser hos kanin i dag.

Det er også viktig å vite at alle kaniner har de samme naturgitte forutsetningene, og at verken helse- eller atferdsmessigebehov har blitt endret som følge av domestisering eller avl. Det betyr at alle de ulike rasene har samme behov for bevegelse, aktivitet, sosial kontakt og gode boforhold som sine spretne og sosiale forfedre.

 

Hengeører

Even har fjernet ørevoks hos veterinær flere ganger. Han har også fått dårligere hørsel og kan heller ikke kommunisere med ørene. Foto: Marit Emilie Buseth

Even har fjernet ørevoks hos veterinær flere ganger. Han har også fått dårligere hørsel og kan heller ikke kommunisere med ørene. Foto: Marit Emilie Buseth

Kaninen er et byttedyr. Arten utviklet seg for å takle et liv med fiender på alle kanter, og dyrets strategi går kort fortalt ut på å være konstant på alerten, lett til beins og lynrask til å komme seg unna farer. De har tilpasset seg et stille og usynlig liv for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det innebærer at de har et subtilt kroppsspråk uten store bevegelser, lager lite lyd og skjuler smerte når de er syke. Det stille og usynlig dyret har tilpasset seg et liv i underjordiske huler hvor de bor sammen i en koloni. De kommuniserer både ved hjelp av duftsignaler og øreposisjon. De med ubevegelige hengeører er naturligvis fratatt den sistnevnte muligheten.

Kaninen er avhengig av en lynskarp hørsel, og får heldigvis hjelp fra de relativt store ståørene. De er også utviklet for å fungere som varmeregulering, for når det blir for hett kan kaninen kvitte seg med overflødig varme ved ekstra blodgjennomstrømning i ørene.

   Kaniner med hengeører har trange ørekanaler og er følgelig disponert for å utvikle bakterielle infeksjoner i den ytre øregangen. Ørekanalen blir lett blokkert der øret har fått en ekstrem knekk for å kunne henge ned, og symptomer på betennelser kan være at kaninen klør mye i øret, at den rister på hodet, holder det skjevt, eller at det kommer dårlig lukt eller utflod fra øret. Dette er forbundet med svært sterke smerter, noe som gjør at det etter hvert vil sees generelle og tydelige tegn på sykdom, som at kaninen isolerer seg og slutter å spise.

Svekket hørsel og øvrige betennelser er også utbredt.

Harald Hengeøre har flere ganger hatt klumper med ørevoks som har blitt fjernet av veterinær. Her renses ørene ved siste besøk.  Han har også mistet hørselen.  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald Hengeøre har flere ganger hatt klumper med ørevoks som har blitt fjernet av veterinær. Her renses ørene ved siste besøk.  Han har også mistet hørselen.  Foto: Marit Emilie Buseth

English Lop er rasen med de mest ekstreme ørene. De henger ned i bakken og gjør kaninen ubevegelig og sedat. Ørene er utsatte for søl og skade, dyret tråkker på dem og mister balansen og har vanskelig for å hoppe. Mulighetene til å utøve naturlig atferd er begrenset.

Størrelsen på ører varierer normalt proporsjonalt med dyrets størrelse. Det gjelder derimot ikke alle rasene, og på grunn av ekstra stor overflate vil ørene til en English Lop avgi for mye varme. Når det er kaldt kan dette være skadelig ved at tær, hale og spesielt ører utsettes for frostskader og nekrose.

Les mer om problemer med hengeører og veterinærbehandlingen til Harald her. 

Se hvor aktivt Melis bruker ørene når hun hører på mine nevøer som leker og ler.

Korte snuter

Dott har en kort snute og er følgelig mer disponert for tannproblemer enn artsfrendene med naturlig lange snuter. Vi håper naturligvis at han holder seg frisk og fin.  Foto: Janne Folkenborg

Dott har en kort snute og er følgelig mer disponert for tannproblemer enn artsfrendene med naturlig lange snuter. Vi håper naturligvis at han holder seg frisk og fin.  Foto: Janne Folkenborg

Villkaniner har lange snuter med god plass til tannsettet.

På dvergraser er både hodeskallen og resten av skjelettet forminsket. Underkjeven har imidlertid ikke alltid blitt redusert tilsvarende proporsjonalt som resten av hodet, noe som da fører til feil tannstilling. Siden kaniner har tenner som vokser hele livet, er det avgjørende at tennene slipes i møte med hverandre når dyret tygger. Når fortennene ikke møtes i riktig posisjon vil de derimot vokse ukontrollert. De nede tennene vil da bøye seg ut av munnen, mens de øvre kan krølle seg bak og opp og lage hull i gommen. Dette innebærer forståelig nok smerter, og kaninen vil uten behandling før eller siden slutte å spise.* 

Tannproblemene sees oftere på alle kaniner under 1.5 kg, mens det er utbedt hos alle typer med kort snute. Rasen Hermelin er spesielt utsatt.

Kaninen fikk operert ut fortennene sine og lever godt i dag.  Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital.

Kaninen fikk operert ut fortennene sine og lever godt i dag.  Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital.

Feil tannstilling  Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital.

Feil tannstilling  Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital.

Som andre arter med unaturlige korte snuter lider også kaninene av mulige pustebesvær og en høy forekomst av luftveislidelser ved inntrykt fjes. 

*Det anbefales å operere ut feilstilte fortenner fremfor å slipe dem ned hver femte uke. Kaninen vil da leve godt. Les mer om tenner i Den store kaninboka. Se også dette innlegget om feilstilte tenner og behandling. 

Åpenbare problemer hos denne kaninen som kom inn på Anicura Byåsen Dyrehospital i Trondhjem. Fortennene ble operert ut og kaninen kunne dermed få en ny og bedre sjanse.  Foto: Titti Mjaaland Skår

Åpenbare problemer hos denne kaninen som kom inn på Anicura Byåsen Dyrehospital i Trondhjem. Fortennene ble operert ut og kaninen kunne dermed få en ny og bedre sjanse.  Foto: Titti Mjaaland Skår

Mandel med sin lange snute har god plass til tennene sine, samt kjever som er proporsjonale i forhold til hverandre.  Foto: Marit Emilie Buseth

Mandel med sin lange snute har god plass til tennene sine, samt kjever som er proporsjonale i forhold til hverandre.  Foto: Marit Emilie Buseth

Unormal pels

Kaniner har store øyne som er plassert på hver sin side av hodet. Det er en tilpasning blant byttedyr hvis overlevelse er avhengig av å kunne følge med på rovdyr både på og under bakkeplan, samt i luften. Øynenes plassering gjør at kaninen ha utvidet synsfelt og skal være i stand til å se 360-graders vinkel. Dette synsfeltet ødelegger vi både ved å ha hengende ører og lang pels, noe som følgelig kan føre til mer nervøse kaniner.

En kanin uten utsikt. Foto. Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

En kanin uten utsikt. Foto. Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

Kaniner med lang pels får ofte sammenfiltret pels med påfølgende sår og infisert hud. Dette er forbundet med sterk smerte, og ofte må kaniner som ikke har fått tilstrekkelig stell barberes. Kaniner vil normalt holde pelsen ren og fin ved å stelle seg selv, mens langhårede kaniner er avhengig av frisering for å ikke utvikle alvorlige lidelser. Man ser oftest tendenser til sammenfiltring av pels ved urinrøret og anus, noe som gjør at kaninen ikke klarer å holde seg ren i bakparten. Dette kan føre til sviende urinskolding, og sammen med infiserte sår som skjules av digre pelsklumper, er kaninen ekstra utsatt for fluelarveangrep.

Lang pels gir også kaninen ekstra utfordringer knyttet til å takle varmen, i tillegg til å være ekstra utsatt for fordøyelsesplager i mage og tarm grunnet inntak av pels, som naturlig nok kan være høyere enn for normalhårede dyr.

Jeg anbefaler av velferdsmessige årsaker frisering av alle langhårede kaniner.

Jenny hadde smertefulle problemer som følge av manglende stell av pelsen.  Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue, UK

Jenny hadde smertefulle problemer som følge av manglende stell av pelsen.  Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue, UK

Hjelpesenteret måtte barbere og fjerne mye av pelsen grunnet vanskjøtsel. Det er dessverre ikke uvanlig.  Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue, UK

Hjelpesenteret måtte barbere og fjerne mye av pelsen grunnet vanskjøtsel. Det er dessverre ikke uvanlig.  Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue, UK

Angora er rasen med den mest ekstreme pelsen. Normalt består kaninpels av to typer hår: den korte underpelsen, også kjent som ull, er fin og isolerende. Den lengre pelsen er beskyttelsespelsen, som fungerer som et vanntett lag. Hos Angorakaninen er både under- og overpelsen lang, men det er langt mindre beskyttelsespels enn hos normale kaniner. Dette fører både til at pelsen er ekstra utsatt for sammenfiltring og at den er mindre vannavstøtende enn vanlig pels. Det gjør at kaninene blir gjennomvåte og følgelig enda mer utsatte for sammenfiltring og påfølgende lidelser i fuktig vær, som sår hud, og luftveisinfeksjoner.

Angorakaniner kan av og til få så mye pels at de har problemer med å bevege seg normalt. Det er også vanlig praksis å holde ullprodusentene på nettingbunn, for ikke å skade pelsen eller gjøre den stygg. Når vi vet at kaniner ikke bør gå på nettingbunn er dette nok et eksempel på at man avler fem raser som ikke er lagd for å ha gode liv. Nettingbunn hindrer normal bevegelse og gir ofte lidelser som labbesår.

En annen pelsvariant er den korthårede rasen Rex. De er spesielt utsatte for labbesår.

Angorakanin som ikke har fått godt nok stell. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

Angorakanin som ikke har fått godt nok stell. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

Kanin og etterlandskaper etter at mye av pelsen er fjernet. Godt for kaninen. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

Kanin og etterlandskaper etter at mye av pelsen er fjernet. Godt for kaninen. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

 

Kjemper

Kjempen Albert lever på anbefalt kosthold og holder seg sunn og slank. Han er veldig aktiv og spretter omkring med sin lille venninne. Her er han med på den praktiske delen av et kaninkurs på Veterinærhøyskolen. Han er i følge veterinær og foreleser Cordelia Bracht i veldig godt hold.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kjempen Albert lever på anbefalt kosthold og holder seg sunn og slank. Han er veldig aktiv og spretter omkring med sin lille venninne. Her er han med på den praktiske delen av et kaninkurs på Veterinærhøyskolen. Han er i følge veterinær og foreleser Cordelia Bracht i veldig godt hold.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kjemper er utsatte for å få både labbesår og gikt, og det er derfor forebyggende å holde en sunn og lett vekt på dyret, samt sørge for en aktiv livsstil med mye bevegelse og frihet. Stive ledd kan gjøre det vanskelig å stelle seg selv, og mange får problemer med å hode seg rene i bakparten. Man ser flere hjerteproblemer hos de digre rasene. Plutselig hjertestans gir overraskende død, mens den mest vanlige hjertelidelsen ser ut til å være forstørret og svekket hjerte som ikke klarer å pumpe blodet tilstrekkelig effektivt. Sistnevnte lidelse kan oppdages og behandles. 

For ordens skyld kan jeg nevne at de samme kostholdsrådene gjelder for alle kaniner uavhengig av størrelse. Les mer om et høybasert og magert kosthold her. 

Avslutning

Jeg har i dette innlegget tatt for meg noen av de lidelsene som kan følge uheldige rasestandarder. Svært populære kanintyper viser seg å kunne være disponert for en rekke plager, og man kan spørre seg om noen tror det er for kaninens beste å fortsette å produsere kaniner med pels og ører som gjør dem bevegelseshemmet. Det skal sies at mange seriøse oppdrettere naturligvis vil minimere skadene ved å ta ut syke dyr av avlen. Poenget i artikkelen er allikevel å vise konsekvensene man ser som følge av en del uheldige rasestandarder og at prinsippet i utgangspunktet er uheldig.  Det er et etisk minefelt. Kosekvensene er det kaninene som må ta.  Som hos andre arter viser det seg også hos kanin at blandingsrasene ofte nyter helsemessige fordeler og holder seg friskere*

*Jeg fraråder naturligvis avl på kaniner man ikke har god genetisk kjennskap til, noe jeg også har skrevet mye om tidligere. Les mer om hvorfor jeg fraråder at man setter kull på egne kaniner her. 

Les også mitt Grunnkurs kanin og få generell kunnskap om arten

Som en oppsummering kan man vel konkludere med at naturens eget design er uovertruffent.

Allergi mot pelsdyr og høy.

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Molly og Ture  Foto: Emma Almquist

Molly og Ture  Foto: Emma Almquist

Det er mange som ser seg nødt til å omplassere dyrene sine når man oppdager allergiske reaksjoner. Det er naturligvis en trist og vanskelig situasjon, men det er heldigvis flere mulige løsninger på problemet. Jeg vil i innlegget gi informasjon om hvilke tiltak man bør prøve før man velger å gi opp samboerskapet med en pelsvenn. 

Jeg har i flere år fått tilbakemeldinger fra glade kaninfolk som kunne beholde dyrene sine til tross for allergi og sykdom. Det er jo ingen garanti, men både folk med milde symptom som rennende øyne og nysing, og de med mer alvorlige tilfellene med pusteproblemer, gir beskjed om at tiltakene til deres store overraskelse fungerer, og ingenting er jo bedre enn når man kan bo sammen som før.

Petal Cleanse

petal cleanse+kanin+allergi
Even skal børstes og smøres. Jeg er kledd i et praktisk forkle for beskyttelse av klær.  Foto: Selfie

Even skal børstes og smøres. Jeg er kledd i et praktisk forkle for beskyttelse av klær.  Foto: Selfie

Petal Cleanse er nesten et magisk middel som høres for godt ut til å være sant. Det viser seg allikevel å være svært effektivt og en uvurderlig hjelp for mange med allergi. Petal Cleanse fra Bio-Life  kan fjerne allergener og irritasjonsmomenter som forårsaker allergiske reaksjoner. Det mest vanlige er å bruke middelet som smøres på pelsen en gang i uka, mens de også har tekstilspray, luftspray og vaskemiddel til ytterligere hjelp mot de mer alvorlige tilfellene. Luft- og tekstilsprayen er forresten også effektiv mot støv- og pollenallergi. 

 

Vi har smurt Petal Cleanse på kaninenes pels ukentlig i ti år. Det gir en overraskende god effekt, og han som tidligere trodde han måtte flytte ut kan fremdeles bli boende. Dette er absolutt verdt en forsøk. Vær oppmerksom på at produktet bør brukes to tre uker før man merker full effekt. Husk også på å børste kaninens pels i forkant og sørge for å gni det godt inn i huden. Jeg sitter med kaninen i fanget og  bruker en vanlig klut.

Vi har også brukt tekstilsprayen. Da sprayer vi den på sofaen og tepper og støvsuger normalt etter et par timer. Dette gjøres annenhver uke eller ved behov. 

Jeg smører Melis    Foto: Marit Emilie Buseth

Jeg smører Melis    Foto: Marit Emilie Buseth

Hva er du allergisk mot?

Det er viktig å ta en test hos legen for å påvise hva du er allergisk mot. Kanskje er det ikke kaninen i seg selv som er poblemet, men høy og støv som følger dyreholdet? Kanskje reagerer du rett og slett på pollen? Kanskje kan du få medisin som hjelper deg? Det er mange som har fått seg en overraskelse her, og avhengig av hva man reagerer på er det naturligvis ulike tiltak man kan forsøke.

Allergi mot høy

Det er ikke til å unngå at det å leve med kaniner også innebærer mye høy. Om man har allergiske reaksjoner er det også her mulig å sette inn ulike tiltak. Noen reagerer f.eks. på timotei som det er mye av i de fleste høysorter beregnet på kanin. Det er imidlertid mulig å teste ut ulike typer høy. Kanskje du kan bruke en som har mindre av de gresstypene du reagerer på? Test ut ulike merker og typer. To gode naboer er f.eks leverandør med flere ulike typer høy. De fleste dyrebutikker kan ta inn dette. Finn høy som ikke støver så mye. Om en som er allergis mot høy skal håndtere dette kan det være lurt å bruke en pustemaske og eventuelt engangshansker. 

Man kan også få kjøpt sammenpressede høykaker fra f.eks Oxbow. Dette støver mindre og kan være fint å gi som tillegg til annet høy. 

Rengjøring

Det er ikke til å komme unna. Man må støvsuge og vaske. Her i huset støvsuger vi for eksempel raskt over tepper og gulv i stua og på kontoret hver morgen. Det høres slitsomt ut, men det er ikke mer enn en rutine, på linje med å pusse tenna. Alt er også tilrettelagt for at dette forblir en enkel operasjon, med støvsuger lett tilgjengelig og lite rot og tøys som må flyttes på. Det tar kun tre minutter med den daglige gjennomgangen, og så støvsuges og vaskes det naturligvis mer grundig av og til. Det er lurt å investere i en god og kraftig støvsuger som også er beregnet på de som har pelsdyr i hus. Vi har Miele Cats and Dogs og er veldig fornøyd med den. Det var som en ny verden da vi skiftet over fra vår gamle. Med tilhørende teppebanker får vi lett rene tepper og møbler. 

Man må naturligvis også ha god personlig hygiene. Vask deg på hendene etter å ha renset i dokasser, skiftet på høy eller klappet kaninen. Unngå også å ta i øynene etter å ha vært i kontakt med overnevnte. 

Jeg støvsuger lett som en plett    Foto: Marit Emilie Buseth

Jeg støvsuger lett som en plett    Foto: Marit Emilie Buseth

Tepper og underlag

Kaninene bør ha sklisikre tepper til å løpe og herje på, så tepper kommer man heller ikke unna. Det er da viktig å finne noen som er lette å rengjøre. Jeg er kjempefornøyd med  Rival Frise som vist på bildet. Om man får flekker på teppet er det også enkelt å få bort. Teppet er mykt og godt for både menneske- og kaninlabber. 

Kaninpels som setter seg fast i teppet? Ikke noe problem med Rival Frise.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kaninpels som setter seg fast i teppet? Ikke noe problem med Rival Frise.  Foto: Marit Emilie Buseth

Møbler

For å sørge for en lett og effektiv rengjøring bør man også ha møbler og utstyr i orden. Det er naturligvis lettere å forhindre støv om man har skap med dører og ikke åpne bokhyller på en hel vegg. Det er lettere å holde det rent om man har det ryddig og også har overflater som er enkle å tørke over. I tillegg bør man ha et kaninhus hvor man både har dokasse og høyhekk. Da kan man minimere støv som virvler opp i lufta. Vi har høy og dokasse i et tilpasset bord fra Ikea. Hol har blitt til kaninHol. Lag to innganger for et praktisk kaninhus. 

Sofaen på bildet er også kanintilpasset. Romslig størrelse under gjør det til et populært oppholdssted for dyrene, samt at det er enkelt å støvsuge under sofaen. Stoffet tiltrekker seg heller ikke like mye pels og støv som den tidligere sofaen i ull. 

Kaninhol   Foto. Marit Emilie Buseth

Kaninhol   Foto. Marit Emilie Buseth

Luftrenser og ventilasjon

Det er mage som merker god effekt når de bruker en luftrenser. Vi hadde også det tidligere, men har ikke hatt behov for det etter at vi pusset opp og dermed åpnet opp en vegg. Vi fikk da mer gjennomgående rom og automatisk en bedre luftkvalitet. Det er naturligvis ikke så  praktisk å bare slå ned en vegg, men det er viktig med god ventilasjon og mulighet for lufting i alle rom

Jeg håper innlegget kan være til hjelp og kanskje forhindre en omplassering. 

Ti år i bur og effektene av et stillesittende liv.

1474378424258.jpeg

Da Erling endelig fikk flytte ut av buret sitt kunne han omtrent ikke gå. Han var ti år og hadde blitt oppbevart i et konvensjonelt bur ute i hagen hele livet. Det var ungene i familien som en gang hadde fått en liten kanin, men Erling ble snart sittende alene. I ti år satt han der og så ut av gitteret. Dag ut og dag inn. Eierne ble etterhvert lei av å gå ut med mat til ham hver dag, og ga ham til noen naboer som hadde vært bekymret for kaninen i mange år. Jeg skulle ønske de hadde gjort det tidligere.

Jeg hadde i en årrekke skrevet om skadene kaniner pådrar seg ved et stillestittende burliv. men aldri før fått en tilsvarende respons som jeg fikk etter at jeg viste de avslørende bildene av Erling. Bloggposten ble raskt sett av 70 000, jeg ble intervjuet og fikk en stor sak i Dagbladet, hvor saken ble en av dagens mest leste og delte nyhet, jeg snakket om Erling og skadene ved burliv på TV og fikk også med hans illustrerende skjebne i min engelske bok Rabbit Behaviour, Health and Care

Erling øver på å bevege seg. 

Erling øver på å bevege seg. 

Det er åpenbart at saken engasjerte, og hvem kjenner vel ikke til en kanin som bor i et lite bur i en bakhage? De færreste er allikevel ikke klar over ubehaget og lidelsen en slik oppbevaring innebærer, og jeg vil i dette innlegget fortelle om effektene av et stillesittende liv og i tillegg fortelle hvordan det gikk med Erling som vi hjalp for tre år siden. 

Fravær av mosjon og normal bevegelse vil føre til at kaninen mangler muskler, fleksibilitet og koordinasjon. Det er ikke rart når vi tenker etter. Kaniner er designet for bevegelse. Tenk bare på de sterke bakbeina og den smidige og lynraske kroppen. De kan faktisk løpe i opptil 45 km/t, de vil hoppe og vri seg i lufta når de er glade og leker, og de er naturlig aktive dyr. 

Harald 7 år og Melis 10 år leker og har det gøy.    Foto: Marit Emilie Buseth

Harald 7 år og Melis 10 år leker og har det gøy.    Foto: Marit Emilie Buseth

Kaniner har et lett, nesten fugleaktig skjelett, noe som gjør dem svært sårbare for burliv uten mulighet for normal aktivitet. Stillesittende kaniner vil utvikle benskjørhet, og en tynn benmasse hos de som har utviklet osteoporose vil gjøre de skjøre beina utsatte for brudd og skader. En påfølgende degenerert ryggrad, porøse knokler og redusert bevegelse i muskler og ledd gir kaninen sterke smerter.  Studier viser at kaniner ofte utvikler benskjørhet allerede etter seks måneder i konvensjonelle bur, samt at kaniner som bor i tilrettelagte og store binger har en langt sterkere kropp og tettere benmasse enn sine artsfrender i bur.

Kulde, fukt og trekk forverrer tilstanden. Les mer om kaniner og kulde her. 

     Bilder av Erling og Melis viser tydelige forskjeller på burkaninen og en frisk og rask kanin.          

     Bilder av Erling og Melis viser tydelige forskjeller på burkaninen og en frisk og rask kanin.          

Røntgenbilder avslørte langtkommende arthrose og spondylose i ryggvirvlene, samt forkalkninger i begge knær og litt i hoftene. Han hadde i tillegg en del tannfeil som ble forsøkt justert, samt mye kalsium i blæra. Alle disse plagene har trolig påført han smerter og ubehag i flere år. Erling hadde også store klumper som dere ser tydelig på røntgenbildene. Det kjentes så ekstremt at det kunne vært et alvorlig tilfelle av brokk, men han hadde imidlertid blitt deformert grunnet manglende muskulatur. Han hadde ingen støttemuskular som kunne holde magen på plass, og den var som en konsekvens utflytende. Det som ser ut som en udefinerbar masse er altså tarmer og mage som tyter ut. Der bildene av Melis viser en stram og slank kanin i god form, ser Erling mer ut som en påkjørt frosk. Folk flest vil ikke se og reagere på røntgenbilder av forkalkning i ryggraden, mens bildene av Erling altså fikk hele landet til å reagere. Erling ble en rikskjendis, og nådde også ut til Sverige og Danmark med sin historie. 

Erling undersøkes av veterinær Heidi Stenstad

Erling undersøkes av veterinær Heidi Stenstad

Erlings skjebne blir riksnyheter i Dagbladet

Erlings skjebne blir riksnyheter i Dagbladet

Vanskelig å oppdage at kaninen har vondt

Siden kaninene er eksperter på å skjule smerte og plage, er det vanskelig å avsløre om din kanin har generelt ubehag og skader i beinbygningen. Når mange også kun har sett stillesittende og apatiske kaniner i bur, er det vanskelig å avgjøre om kaninen oppfører seg som den burde. Sammenlignet med hunder og katter er det få kaniner som behandles mot osteoporose. Det betyr ikke at kaniner lider mindre av det, snarere tvert imot, men at de som byttedyr klarer å skjule ubehaget i langt større grad. I tillegg vet de aller fleste hvordan en frisk hund skal se ut når den går og løper, og da er det lettere å oppdage avvik. Kaninens subtile signal om at noe er i veien er ikke like lett for folk å oppdage, spesielt ikke når kaninen oppholder seg i et bur uten mulighet til å løpe og hoppe. Et mye oversett tegn på benskjørhet er også manglende stell. Kaninen kan få problemer med å stelle seg på ryggen og vaske seg nedentil. Kaniner med smerte vil også ofte motsette seg håndtering og dermed oppfattes som aggressive eller vanskelige. Les mer om symptom på sykdom og ubehag her. 

   Se forskjellen! Hos Erling holdes ikke magen og tarmene på plass, mens Melis er frisk og fin. 

   Se forskjellen! Hos Erling holdes ikke magen og tarmene på plass, mens Melis er frisk og fin. 

Problemet med salg av elendige bur

bur

Erling hadde bodd i et bur som vist på bildet. Dette er konvensjonelle bur som selges som kaninbur i både dyrebutikker og butikker som Plantasjen etc. Det er på tide at utsalgsstedene forstår at dette ikke er bur en anstendig butikk kan selge. Så lenge slike fengsler er i salg vil naturligvis folk tro at det er akseptabelt å ha kaniner boende der. Mange av dem har også nettingbunn, noe som i seg selv er skadelig og smertefullt for kaninene, som gjerne utvikler labbesår, knekker klør, utsettes for trekk og kulde av et slikt underlag. 

Erling får kjærlighet og godbiter fra mor sammen med sine to nye kaninkompiser. 

Erling får kjærlighet og godbiter fra mor sammen med sine to nye kaninkompiser. 

Erling var heldigvis kastrert og ble med det samme introdusert for min venninnes to andre kaniner. De var frittgående i et hus, og mens hans nye venner løp omkring visste ikke Erling riktig hvordan han skulle bevege seg. Han forsøkte å gå, men det var åpenbart både smertefullt og uvant for ham. Han mistet balansen og brukte de første dagene på å hvile. Han ble imidlertid raskt bedre, og i løpet av to uker kunne han bevege seg noe omkring. Han fikk også stell og nærhet av sine to nye kompiser. Venninna mi behandlet ham mot smerter og Erling koste seg bare mer og mer. Det var dette livet han hadde ønsket seg.

Erling og Brage Bjølsen er med på God Morgen Norge på TV2. Turi gjemmer seg i reiseburet. Progammets faste veterinær og president i Norske veterinærforening, Torill Moseng og jeg prater om skadene ved et burliv.  

Erling og Brage Bjølsen er med på God Morgen Norge på TV2. Turi gjemmer seg i reiseburet. Progammets faste veterinær og president i Norske veterinærforening, Torill Moseng og jeg prater om skadene ved et burliv.  

President i Norske Veterinærforening Torill Moseng har også en fast spalte i God Morgen Norge. Hun inviterte meg til programmet for å snakke om de fysiske og mentale skadene et stillesittende liv i bur innebærer for en kanin. Det ble et viktig og fint innslag, og jeg fikk også flere tilbakemeldinger fra både media og privatpersoner i etterkant. Erling nådde ut til folket og hjalp på den måten mange andre kaniner. 

Erling ligger på fanget mitt på TV

Erling ligger på fanget mitt på TV

To nye kompiser debuterer som TV-stjerner

To nye kompiser debuterer som TV-stjerner

Atferd og velferd

Vi har sett på de åpenbare fysiske konsekvensene som oppstår når kaniner lever i bur, men hvordan er det med den mentale tilstanden? Hvordan påvirker det noen at de ikke har muligheten til å gjøre annet enn å sitte, gå et par skritt, snu og gå tilbake, spise litt og kikke ut av nettingen? Dyrene er naturligvis frarøvet enhver mulighet til å utøve sin naturlige atferd, noe som ofte gir seg utslag i en stressrelatert atferd. Rent fysisk kan en slik frustrasjon føre til sykdom tilknyttet fordøyelsen, mens de mentale følgene kan vise seg i form av stereotypisk atferd. Kaninene gir gjerne opp og blir apatiske og deprimerte, mens noen kan oppleves som aggressive. Dyr med en smerte i kroppen vil som nevnt ofte motsette seg håndtering, og i et forsøk på å forhindre det ytterligere ubehaget det er å bli båret kan de forsvare seg mot ivrige hender. Disse kaninene blir gjerne henvist til å tilbringe resten av livet i buret om de ikke blir avlivet som følge av dårlig oppførsel. Dette er beklagelig og viser hvor misforstått kaniner som art egentlig er. Gjentagende atferd uten mål og mening, som å gnage på gitteret, grave frenetisk i et hjørne i buret eller løpe formålsløst frem og tilbake i buret, er andre eksempler på en stresshåndtering som indikerer redusert velferd. 

Melis på 10 år er både sosial, leken og i bra form. Hun har gode muligheter til å være aktiv og oppføre seg som en kanin.   Foto: Marit Emilie Buseth

Melis på 10 år er både sosial, leken og i bra form. Hun har gode muligheter til å være aktiv og oppføre seg som en kanin.   Foto: Marit Emilie Buseth

Kaniner svært sosiale dyr som er avhengig av selskap for å trives. Det er derfor viktig at man forstår og tilrettelegger for kaninenes sosiale behov. Les om sosiale kaniner og bonding her.  Erling elsket å ligge inntil de to nye vennene sine, og han mottok stell og omsorg fra dem. De forstod nok at han trengte litt ekstra kjærlighet. 

Erling fikk endelig venner. Det satt han stor pris på.   Foto: Marit Emilie Buseth

Erling fikk endelig venner. Det satt han stor pris på.   Foto: Marit Emilie Buseth

Lykken skulle ikke vare. Vi hadde gledet oss til at han skulle få kjenne gress under potene og sol i pelsen, men Erling døde sju uker etter at vi overtok ham. 

Erling ble et symbol. Et symbol på den tause lidelsen, den intense ensomheten og den endeløse kjedsomheten vi ser i mange hager, garasjer og skur. Et symbol på den lidelsen vi påfører noen vi hevder å være glade i, våre egne dyr. Erling ble frarøvet livet og mange lever dessverre som ham. Det er vårt ansvar å tilegne oss kunnskap og gi de som er avhengige av oss et bedre liv. Det var og er hjerteskjærende at han ikke skulle få leve mer når han endelig ble reddet. Samtidig er jeg glad for at han ikke døde i det lille buret helt alene. Jeg håper og tror at Erlings historie hjalp mange kaniner til et bedre liv og at han fremdeles inspirerer og hjelper andre den dag i dag, tre år etter hans død. Vi ble veldig glad i ham. Han røre noe i oss.

Erling ble 10 år, men han levde bare i sju uker. 

Marit Emilie Buseth,

Den store kaninboka og Norges Kaninforening

Erling koser seg og sover godt   Foto: Marit Emilie Buseth

Erling koser seg og sover godt   Foto: Marit Emilie Buseth

Erling, en nysgjerrig liten gutt som elsket å snuse ut av verandadøra. Så spennende livet kan være. Foto: M.E Buseth

Erling, en nysgjerrig liten gutt som elsket å snuse ut av verandadøra. Så spennende livet kan være. Foto: M.E Buseth

Kaninkull og pleie av unger

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Jeg er åpenbart glad i kaniner, så hvorfor vil jeg begrense avl? Om man får kull på kaniner bidrar man nødvendigvis til en ytterligere produksjon av et dyr det allerede er for mange av. En overpopulasjon av arten gjør at mange opplever å bli dumpet, levert inn til avlivning eller å bli oppbevart i et lite bur hele livet. Det er rett og slett flere kaniner enn det er gode hjem, og jeg og mange andre jobber hardt for å finne nye familier til de som trenger en ny sjanse. De som får kull vil også oppleve at det kan være vanskelig å finne gode nok hjem til alle ungene, og da må man heller beholde dem selv, noe ikke alle er forberedt på. Jeg har derfor alltid jobbet for å øke bevisstheten om ansvaret det er å sette levende individ til verden. Det er ingen lek.  Det vil imidlertid alltid komme kull, enten tilsiktet eller som følge av et uhell, og jeg vil derfor skrive litt om hva man bør vite, hva man bør forberede seg på, samt hvordan man tar best vare på alle kaninene. Jeg vil også ta for meg pleie og stell av kaninunger som av en eller annen grunn ikke får melk fra moren sin.

Jeg innledet artikkelen med bildet av Melis og boka vår Rabbit Behaviour, Health and Care, da covermodellen også representerer det å ha behov for en ny sjanse. Hun bor hos oss i dag fordi noen ikke klarte eller ønsket å ta ansvaret de engang påtok seg.

Dagen etter at kaninjenta var reddet inn av Dyrebeskyttelsen fødte hun fem unger. Heldigvis rakk hun ikke å føde dem ute i skogen, der hun hadde blitt dumpet. Fostermor bygde raskt en binge til mor, slik at hun kan gå til og fra ungene som hun ønsker. I tillegg har ungene mulighet til å aktivisere seg og bruke kroppne når de blir gamle nok til det. Mor besøker dem kun èn gang i døgnet for å gi dem sin næringsrike melk. NB: Det må understrekes at bingen er nyinnflyttet. Fravær av lort og rot er ikke representativt.  Foto. Linn Krogstad

Dagen etter at kaninjenta var reddet inn av Dyrebeskyttelsen fødte hun fem unger. Heldigvis rakk hun ikke å føde dem ute i skogen, der hun hadde blitt dumpet. Fostermor bygde raskt en binge til mor, slik at hun kan gå til og fra ungene som hun ønsker. I tillegg har ungene mulighet til å aktivisere seg og bruke kroppne når de blir gamle nok til det. Mor besøker dem kun èn gang i døgnet for å gi dem sin næringsrike melk. NB: Det må understrekes at bingen er nyinnflyttet. Fravær av lort og rot er ikke representativt.  Foto. Linn Krogstad

Boforhold

Boforhold og øvrig utstyr bør være i orden. I tillegg til at kaninmor- og far må separeres i god tid før fødselen må det også tilrettelegges for en redeplass på stedet hunnen skal bo. Man vil se at moren napper av egen pels og bygger et reir i påvente av fødselen. Da gravide hunner vil beskytte reiret, vil hun gjerne oppføre seg mer aggressivt enn normalt. La henne være i fred og holde på med sitt i denne perioden.

Fra naturens side vil ikke kaninmor tilbringe noe særlig tid med ungene. Hun vil besøke dem en eller to ganger i døgnet, la dem die melk i fire-fem minutter, før hun forlater dem igjen. Det er derfor helt normalt at man ikke ser kaninmoren tilbringe tid med ungene. Kaninmor gjør dette for å forsvare ungene sine mot rovdyr. Hun ønsker ikke å tiltrekke oppmerksomhet til reiret. For å ta hensyn til denne instiktive atferden må man tilrettelegge boforholdene slik at hun slipper å være sammen med ungene sine hele tiden. La mor ha en reirkasse, men også muligheten til å gå ut og inn av denne som hun vil. Plassen utenfor reirkassen må også være stor nok til at hun faktisk kan forlate ungene. La gjerne et eventuelt bur stå åpent slik at mor kan gå fritt i rommet, eller lag binger som vist på bildet. Mor kan forlate bingen, og ungene kan herje omkring på et kontrollert område når de etterhvert kryper ut av redet.

Marikken som ble reddet av Dyrebeskyttelsen fødte også et kull.  Foto: Marit Emilie Buseth

Marikken som ble reddet av Dyrebeskyttelsen fødte også et kull.  Foto: Marit Emilie Buseth

Etter et par uker vil ungene røre seg mer og mer og kave omkring i reiret. De vil våge sge utenfor , og det er da viktig at de får rom nok til å tøyse, trene og øve seg på å være kanin. Bildene av kaninen med denne bingen ble funnet ute i skogen og reddet inn av Dyrebeskyttelsen for ett år siden. Allerede dagen etter fødte hun et kull med unger, og den fine bingen er i fosterhjemmet hvor hun ble boende med kullet sitt.

Far kan gjøre mor gravid igjen umiddelbart etter fødsel. Om man får et uventet kull må man derfor fjerne far før fødsel eller så raskt som mulig. Ellers kan man vente seg et nytt kull igjen etter omlag  30 dager. 

Kaninmor er som regel en god mor. En mor som enten dreper, skader eller neglisjerer ungene sine er stresset, gjerne som følge av lite tilfredsstillende boforhold, stress som følge av flytting, manglende mulighet til å fjerne seg fra ungene.  Nærhet til andre hunner vil også kunne lede til stress, til tross for at de holdes i separate bur, som i seg selv er et lite tilfredsstillende bomiljø. En mor vil også normalt sett gi ungene nok melk og næring, men i tilfeller hvo hun ikke klarer dette, eller om mor er død, er det viktig å vite hva man skal gjøre for å redde ungene. 

Pleie av kaninunger som ikke får melk av mor

Om mor er død må ungene fremdeles få i seg melk. I Norge har vi Vikingmelk som er mest vanlig å gi, og dette får man kjøpt på vanlige matbutikker. Sørg for å gi kaninungene så mye de vil slurpe i seg 4-5 ganger i døgnet. Husk at melken skal være kroppstemperert. Har man ikke Vikingmelk tilgjengelig kan man i nødsfall blande ut litt vanlig fløte med vann, men sørg for å få et bedre alternativ så raskt som mulig. 

Når man gir melk til kaninunger er det viktig å ikke tvinge den i dem. Bruk en pipette og la dem drikke så mye de ønsker.

Melken til kaninmor er langt mer næringsrik enn noe vi kan gi, og vi må derfor gi dette oftere enn om de hadde fått morsmelk. 

Kaniner er laktoseintolerante, men når ungene fremdeles er så unge at de drikker melk fra mor tåler de dette. Det er først når de vokser til at laktosen i meieriprodukter blir skadelig.

Marikken fikk også fin binge til seg og sin familie. Husk at et bur aldri er nok!   Foto: Marit Emilie Buseth

Marikken fikk også fin binge til seg og sin familie. Husk at et bur aldri er nok!   Foto: Marit Emilie Buseth

Om ungene

Kaniner blir født uten pels. De er også døve og blinde og vil ligge i en klump sammen med sine søsken. De holder seg gode og varme i reiret. Sjekk etter om alle er i live og fjern eventuelt døde unger. Om en av ungene faller ut av reiret løfter du den forsiktig tilbake igjen. De utvikler raskt pels, og når de er omlag ti dager gamle, åpner de øynene. Fra de er ti dager gamle bør man også begynne å sosialisere dem noe mer, håndtere dem og la dem bli vant til å omgås mennesker. Det beste man kan gjøre for å få trygge og fine kaniner er å la dem være en del av dagliglivet. La dem herje omring, danse og utforske. Vær imidlertid klar over at det blir en del rot og arbeid med mange kaninunger.

Hva spiser ungene?

Kaninungene lever på morens melk de første uene. Når kaninene er om lag tre uker gamle, vil de begynne å spise annen mat i tillegg. Det er viktig at de alltid har tilgang på høy, samt en anbefalt mengde fiberrik pelletstype beregnet for unge kaniner. Farmers, Oxbow og Selective har f.eks en pellets spesielt beregnet på unge dyr i vekst. Mor kan også spise ungdyrpellets når hun dier og skal få kreftene tilbake. Det tar på å få barn.

M-gjengen har ikke lært seg å stå i kø. M gjengen er et resultat av at mor og far ble dumpet med to kull unger i buret. Mor var allerede drektig med et tredje kull da Dyrebeskyttelsen fant dem plassert i et bur ved en trafikkert vei i Oslo. De var vel da blitt litt for mange for tidligere eiere. Pappa Max har alltid bodd med Marikken og ungene, med unntak av under kastrering og en periode i etterkant.  Han har vært og er fremdeles en fantastisk far.   Foto: Marit Emilie Buseth

M-gjengen har ikke lært seg å stå i kø. M gjengen er et resultat av at mor og far ble dumpet med to kull unger i buret. Mor var allerede drektig med et tredje kull da Dyrebeskyttelsen fant dem plassert i et bur ved en trafikkert vei i Oslo. De var vel da blitt litt for mange for tidligere eiere. Pappa Max har alltid bodd med Marikken og ungene, med unntak av under kastrering og en periode i etterkant.  Han har vært og er fremdeles en fantastisk far.   Foto: Marit Emilie Buseth

Hvor lenge skal barn være med mor?

Kaninunger bør få være med mor og søsken iallefall til de er 8 uker gamle, gjerne mer. Tidligere råd om å fjerne unger fra familien når de 5-6 uker er uheldig for kaninenes helse og sosiale utvikling og frarådes på det sterkeste. Optimalt bør også ungene flytte videre parvis, eller i det minste til en annen kanin de skal bondes med.

Om kaninene har gode boforhold kan de bo sammen så lenge det er behov for det, så lenge man  passer på å kastrere i tide. Man bør dobbeltsjekke kjønnene i 10-11 ukers alder, da det er lett å ta feil når man kjønnsbestemmer unge kaniner. 

M-gjengen var på det meste 13 kaniner.  Alle ble naturligvis kastrert. Noen ble adoptert bort, mens de fleste lever sammen den dag i dag, fire år etter dette bildet ble tatt.  Foto: Marit Emilie Buseth

M-gjengen var på det meste 13 kaniner.  Alle ble naturligvis kastrert. Noen ble adoptert bort, mens de fleste lever sammen den dag i dag, fire år etter dette bildet ble tatt.  Foto: Marit Emilie Buseth

På gunn av tidlig kjønnsmodning av guttene, må moren kastreres når ungene er 11-12 uker gamle. Eventuelt tidlig kjønnsmodne sønner kan gjøre henne drektig, og for å unngå videre kull, kreft og hormonelt betinget atferd, bør mor uansett kastreres når hun har ammet ungene. Om mor ikke blir kastrert bør guttene kastreres når de er gamle nok til det, ca 11-12 uker, eller separeres fra mor inntil dette er gjort. Jentene blir kjønnsmodne noe senere enn gutta, men kan kasteres fra de er rundt 4 mnd. De fleste veterinærer i Norge ønsker imidlertid å vente til de er 5-6 mnd, så hør med din veterinær om hva hun ønsker.

M-gjengen ute i hagen sin.    Foto: Marit Emilie Buseth

M-gjengen ute i hagen sin.    Foto: Marit Emilie Buseth

Lek og moro med M-gjengen    Foto. Marit Emilie Buseth

Lek og moro med M-gjengen    Foto. Marit Emilie Buseth

Ikke bad kaninen din!

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Det er mange som tror at man kan og bør bade kaniner. Det skal man ikke.  Kaniner er renslige og selvrensende dyr som tar vare på egen og andres pels. Å bade kaniner er unødvendig, traumatisk og kan føre til både sjokk og sykdom. Om kaninen har løs avføring som setter seg fast i pelsen, eller er skitten av andre årsaker, kan den tørkes forsiktig med en klut fuktet med lunkent vann. Ikke la hele kaninen bli våt! Ikke legg kaninen under vann!

En våt kanin er utsatt for både hypotermi (nedkjøling) og lungebetennelse. I tillegg vil jevnlig bading svekke pelsen.

Melis illustrerer det å ligge i tonisk immobilitet. Hun lå bare slik noen sekunder. Hun koser seg altså ikke.  Foto: Marit Emilie Buseth

Melis illustrerer det å ligge i tonisk immobilitet. Hun lå bare slik noen sekunder. Hun koser seg altså ikke.  Foto: Marit Emilie Buseth

Det er dessverre mange som legger kaninene på rygg, enten i fanget, i armkroken og også under vann. De tenker at kaninen koser seg fordi den ligger stille. Selv om det kan se hyggelig ut for oss mennesker er det viktig å vite at det ikke oppfattes som kos for kaninen. Når mange mennesker tror at kaninen hviler, har den snarere gått inn en tilstand hvor de nærmest ser hypnotiserte ut. Denne tilstanden kalles tonisk immobilitet og er noe enkelte byttedyr har tilegnet seg for å unnslippe rovdyr. Det er en forsvarsmekanisme kaniner tyr til når den ikke har andre muligheter til å slippe unna. Urørligheten, som er motivert av frykt, skal minimere skade ved angrep og øke muligheten for å slippe fri ved at fienden forhåpentligvis mister interessen for det urørlige byttet. Kaninen spiller altså død for å redde livet. Les mer om tonisk immobilitet her.

Bella og Lillos steller hverandres pels. Foto: Marit Emilie Buseth

Bella og Lillos steller hverandres pels. Foto: Marit Emilie Buseth

Om kaninen har løs avføring er det viktig å se på årsakene til dette, slik at det kan forhindres senere. Som regel er det forårsaket av feilaktig kosthold. Om kaninen har klissete avføring bør man klippe av eventuell skitne sammenfiltringer med pels, tørke med en fuktet klut, sørge for at dokassen er ren og se på kostholdet til kaninen. En frisk kanin med et høybasert og anbefalt kosthold vil ha tørr og fin lort. Les om korrekt kosthold her. 

Få mer generell kunnskap om kanin ved å lese Grunnkurs kanin

Hva skal man gjøre når man finner en kanin?

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Jeg fikk telefon om en kanin som var observert i Oslo sentrum. Kaninen hadde kun tørt og skittent ugess som vokste fem mellom brostein, og gjemte seg under biler. Naboer hadde sett henne i to tre dager uten å klare å redde henne inn. Heldigvis kontaktet de etterhvert Dyrebeskyttelsen. 

Jeg fikk telefon om en kanin som var observert i Oslo sentrum. Kaninen hadde kun tørt og skittent ugess som vokste fem mellom brostein, og gjemte seg under biler. Naboer hadde sett henne i to tre dager uten å klare å redde henne inn. Heldigvis kontaktet de etterhvert Dyrebeskyttelsen. 

Det kommer stadige henvendelser om kaniner som er funnet på boligfelt og rasteplasser, i rundkjøringer og parkeringshus, i gjenklistrede pappesker eller rett og slett i søpla. Kaniner hører ikke hjemme verken på bensinstasjoner eller i norsk fauna, så uten hjelp vil ikke disse kaninene klare seg. 

Norsk lov pålegger alle å gi sine tamdyr forsvarlig stell og pleie. Det er forbudt å dumpe kaniner og andre domestiserte dyr, uavhengig av om dette gjøres i veikanten, i skogen eller på togstasjoner. Les mer om at vi ikke har ville kaniner i Norge og at kaniner skal fanges inn her. 

Vi er alle ansvarlige for å hjelpe dyr i nød, så jeg vil i dette innlegget vise hva man kan gjøre om man skulle se en løs kanin. Jeg vil også forsøke å vise at det er lite som overgår gleden over å reddet et hjemløst dyr. Jeg vil gjennom innlegget også ta dere med på en redningsaksjon jeg selv var med på. Følg historien under bildene og se hvordan det ender.

Så hva skal man gjøre om man ser en kanin? Er det en kanin som oppholder seg på et sted hvor den kan ha rømt hjemmefra? Er det noen naboer i nærheten man kan spørre om noen kanskje eier kaninen og trenger hjelp til å fange den inn igjen? Uansett om kaninen har rømt eller er dumpet må den reddes inn. Man kan enten gjøre dette på egen initiativ eller forsøke å få hjelp av en lokal Dyrebeskyttelse eller annen organisasjon som hjelper dyr. Det viser seg også veldig effektivt å prate med andre medlemmer på facebookguppa til Den store kaninboka. Det er en aktiv og stor gruppe med engasjerte medlemmer over hele landet. Vi har mange eksempler på at kaniner blir reddet inn som følge av redningsaksjoner initiert av gruppas medlemmer.

Jeg pakker med meg kompostgjerder og reisebur og venter på medhjelpere. 

Jeg pakker med meg kompostgjerder og reisebur og venter på medhjelpere. 

Vi ser raskt kaninen som gjemmer seg under en bil. Vi gjerder den inn. 

Vi ser raskt kaninen som gjemmer seg under en bil. Vi gjerder den inn. 

Hvordan fange inn en kanin?

 Kaniner går ikke i fangstkasser eller feller, så det kan være en utfordring å redde dem inn. Du får heller ikke tak i en skrem kanin som løper avgårde, da de er lynraske og kommer seg unna både hender og håv. Det er også viktig å ikke skremme kaninen, da gjentatte forsøk på å gripe etter den gjerne fører til  at kaninen stikker av eller gjemmer seg. Da blir det enda vanskeligere neste gang dere skal forsøke å ta den.

Illustrasjon av å sette sammen gjerder. Gjerdene kan både brukes til å lage løpegårder og altså fangst.  Foto: Marit Emilie Buseth

Illustrasjon av å sette sammen gjerder. Gjerdene kan både brukes til å lage løpegårder og altså fangst.  Foto: Marit Emilie Buseth

Det letteste og tryggeste er å sette sammen en rad av kompostgjerder for deretter å omringe kaninen. Fest gjerdene med plastikkstrips. Begge deler kan kjøpes rimelig på Biltema eller lignende utsalgssteder. Vær obs på at små kaniner eventuelt kan komme seg gjennom rutene, så i slike tilfeller bør man sette på en finmasket netting nederst.

Om kaninen har gjemt seg under en bil kan man gjerde inn bilen, har kaninen gjemst seg under en busk kan man gjerde inn busken,  har kaninen løpt inn i en garasje kan man stenge av med gjerder så den ikke kommer ut igjen,om kaninen sitter inntil en vegg kan man sette opp gjerder inntil veggen etc. Når kaninen er trygt innenfor gjerdene kan man forsøke å ta den. Om man da mislykkes klarer ikke kaninen å rømme, noe den vil om man ikke på forhånd har gjerdet inn området.

 

Eksempel på inngjerdet kanin. Her kan man innskrenke området ved hjelp av ytterligere gjerder.  Foto: Marit Emilie Buseth

Eksempel på inngjerdet kanin. Her kan man innskrenke området ved hjelp av ytterligere gjerder.  Foto: Marit Emilie Buseth

Om man har omringet kaninen kan man puste ut. Nå kan man bruke litt tid på å få tak i det skremte byttedyret. Man kan enten innskrenke området litt etter litt ved hjelp av flere gjerder, eller forsøke å ta kaninen med håv eller hender. Jeg anbefaler å "fange" den ved å omringe den med et par gjerder, og deretter løfte kaninen trygt og bestemt opp. Sett den direkte inn i et reisebur med høy. 

 

Etter noen timer fikk vi endelig tak i kaninen. Det tok ekstra tid da hun smatt opp i motoren på bilen. Her holder jeg det lille dyret etter at jeg hadde fått tak i henne i inngjerdingen.

Etter noen timer fikk vi endelig tak i kaninen. Det tok ekstra tid da hun smatt opp i motoren på bilen. Her holder jeg det lille dyret etter at jeg hadde fått tak i henne i inngjerdingen.

Jeg putter kaninen rett inn i reiseburet vi hadde med oss. 

Jeg putter kaninen rett inn i reiseburet vi hadde med oss. 

Kaninen spiser høy og sovner raskt. Sliten, sulten og tørst. 

Kaninen spiser høy og sovner raskt. Sliten, sulten og tørst. 

Har fanget en kanin. Hva skal jeg gjøre nå?

Gratulerer! Nå er det viktigste unnagjort. Sørg for at kaninen får mat, drikke og hvile. De er som regel utslitte og mange hviler lenge. Om kaninen verken spiser eller drikker, eller på andre måter virker skadet eller syk, er det naturligvis viktig med snarlig veterinærbesøk. 

Nå gjelder det å finne et sted kaninen kan være til man finne en endelig løsning. Har du eller noen du kjenner mulighet til å ha kaninen i egen bolig en stund? Det viktigste er at kaninen kommer til et trygt og godt sted hvor den har ro, mat og vann. I tillegg bør kaninen få en dokasse, slik at den har et sted å gjøre fra seg.  Om du ikke har erfaring med kanin anbefaler jeg å ta mitt Grunnkurs kanin.Der kan du lære om alt fra kaninen skal spise til hvordan den bør bo.

Noen ganger har kaniner rømt, så det er lurt å sette opp lapper og søke etter eventuelle eiere. Kanskje savner noen kaninen sin? Legg også ut en annonse på Dyrebar i tilfellet noen leter etter en tapt venn.  I de fleste tilfeller ser man dessverre imidlertid at kaninene er dumpet, altså forkastet av noen som enten gikk lei, skulle på ferie eller fikk noe annet å tenke på. Har man dyr er man alltid ansvarlig for å finne gode løsninger om man ser seg nødt til å omplassere dyret. Å forlate dem i en hjelpesløs tilstand er naturligvis ikke akseptabelt eller lov. 

Ta kontakt med din lokale Dyrebeskyttelse eller tilsvarende hjelpeorganisasjon. Kanskje de kan være behjelpelig med å ta vare på dyret. Legg også ut annonse på guppa til kaninboka så finne vi ofte en løsning der også. Gruppa har også en egen omplasseringsgruppe.

Kaninen var utslitt og hadde et stort behov for nærhet. Den lille ungen hadde nok vært svært redd, sulten, tørst og sliten, og med det samme vi kom hjem til kjøkkenet sovnet hun på fanget mitt. Hun ville ikke gå, så da ble vi sittende der. Vi hadde ikke tenkt å få en fjerde kanin, men da Mandel kom fant vi ut at vi hadde manglet nettopp henne. Hun beriker livet vårt hver dag

Jeg kunne ikke røre meg. Hun har helt siden jeg fanget henne hatt en enormt behov for kontakt, og hun elsker de tre andre kaninene mine Harald, Even og Melis. 

Jeg kunne ikke røre meg. Hun har helt siden jeg fanget henne hatt en enormt behov for kontakt, og hun elsker de tre andre kaninene mine Harald, Even og Melis. 

Undersøkelser i England har vist at de fleste tilfeller av dumping og omplassering av dyr skjer som følge av mangel på kunnskap. Folk vet rett og slett ikke nok om dyrene de skaffer seg. De ser ikke langt nok frem i tid og vet ikke hvordan de skal løse utfordringer man kan møte med f.eks. en hormonell kanin. Jeg forsøker å gi en så omfattende og grundig forståelse av arten som mulig, slik at man kan leve godt sammen i mange år. 

Få grunnleggende kunnskap om kanin ved å lese mitt Grunnkurs kanin her. 

Les også ofte stilte spørsmål om kanin og mine svar her

Mandel    Foto: Marit Emilie Buseth

Mandel    Foto: Marit Emilie Buseth

Even, Harald, Mandel og Melis.    Foto: Marit Emilie Buseth

Even, Harald, Mandel og Melis.    Foto: Marit Emilie Buseth

Grunnkurs kanin

Mandel  Foto: Marit Emilie Buseth

Mandel  Foto: Marit Emilie Buseth

Har du kanin? Tenker du på å få deg kanin? Vil du kanskje bare lære litt mer om kanin? Uansett utgangspunkt anbefaler jeg å ta dette grunnkurset for å få en innføring i artens behov, nødvendig stell og hvordan man best kan sikre dyrets velferd. For å kunne gi våre dyr gode liv er det viktig å både ha kunnskap om og ta hensyn til de ulike artenes naturgitte behov. Gode betingelser vil gi et nært forhold til egne kaniner og et mer positivt og givende kaninhold enn mange er klar over at er mulig. 

Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret etter hund og katt. Samtidig er det et av de mest misforståtte og undervurderte dyrene. Mange kaniner lider dessverre som følge av manglende og feilaktig kunnskap, både blant eiere og veterinærer, og kaninens helse- og atferdsmessige behov møtes i liten grad. En fortid som produksjonsdyr gjør nok sitt til at mange fremdeles oppbevarer kaninene i lite egnede bur med et kosthold og en livsstil som er uheldig for kaninens helse og trivsel. Jeg har i mange år jobbet for å heve kaninkompetansen hos alle som har eller jobber med kanin, og jeg er glad for å se den positive endringen vi faktisk ser i det norske kaninholdet. Dette innlegget vil punktvis gi viktig og god informasjon om kanin.

Kaniner kan ved fornuftig kosthold og gode levekår leve i 10-13 år, og anskaffelse av kaniner er derfor et langsiktig prosjekt.

Kaninens natur

Kaniner er ikke gnagere, men tilhører Lagomorpha-ordenen, som består av harelignende dyr. Alle våre tamkaniner er etterkommere av den europeiske villkaninen, og arten hører ikke hjemme i norsk fauna. Det er forbudt å slippe kaniner løs i skogen eller på andre måter overlate dem til seg selv, og man er lovpålagt å gi kaniner og andre domestiserte dyr forsvarlig stell og pleie.

Ville kaniner bor i store kolonier som er videre inndelt i grupper på alt fra to til åtte dyr Til tross for at kaniner er svært sosiale er de ikke flokkdyr, men kolonidyr. Det betyr at de må få ha muligheten til å trekke seg litt unna resten av gruppa ved behov, noe som også er viktig å tilrettelegge for når man har tamkaniner. Kaninene har en rangordning, hvor èn vil være den dominante. Kaninene er svært territorielle og vil vokte stedene de anser som sine, noe man også må forstå og ta hensyn til når man har kaniner. De kan trampe med bakbeina i bakken ved opplevd fare, og følgelig varsle de andre kaninene i gruppa. Kaninen har svært god luktesans, og dyrene kommuniserer med hverandre bl.a ved hjelp av duftsignaler og ørebevegelser.

Det er flere ulike kaninraser, men alle er etterkommere av den europeiske villkaninen. Alle kaniner, både store og små, har de samme behov og er like gode som familiedyr. Om man har barn i huset er det imidlertid som hovedregel anbefalt å ha en av de større rasene. 

En liten og ung villkanin jeg møtte i Skottland     Foto: Marit Emilie Buseth

En liten og ung villkanin jeg møtte i Skottland     Foto: Marit Emilie Buseth

Hva bør du tenke over før du får deg kanin?

Før man går til anskaffelse av kaniner er det enkelte spørsmål man bør stille seg og mye man bør tenke gjennom.

  • Tidsperspektiv. Kaniner kan ved godt hold leve i mange år, og man må være forberedt på å ta vare på kaninen i opptil 12 år. Om man ikke har mulighet til å binde seg for en så lang periode er det en god idè å ta til seg en allerede voksen omplasseringkanin.
  • Ferie. Du er ansvarlig for at dyra får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Det beste er å få noen venner til å passe dyrene i vante omgivelser.
  • Allergi. Har noen i familien allergi mot kaniner eller høy?
  • Kostnader. Man må ha økonomi til å tilby kaninene veterinærhjelp ved behov, godt koshold og nødvendig utstyr som dostrø med mer.

Hva skal kaninene spise?

De fleste sykdommer og lidelser kaniner pådrar seg er forårsaket av et feilaktig kosthold og dårlige boforhold. Det er derfor viktig å sette seg inn hva kaninen tåler og har behov for. Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett hvor høy og gress er hovedbestanddelen.    

Troja   Foto: Katarina Vallbo

Troja   Foto: Katarina Vallbo

  • Høy

Høy er hovedmaten til kaniner. 85-90 % av kostholdet skal bestå av høy og gress. Dette er hovedmaten og tilsvarer normalt sett kaninens egen kroppsstørrelse. Om kaninen ikke spiser tilstrekkelig høy vil dette på sikt føre til alvorlige og smertefulle tannproblemer, da det kun er gjennom å tygge høy kaninens alltid voksende tenner slipes ned. 

  • Pellets

Som et supplement bør man gi en mager og fiberrik pellets for å sikre kaninens mineral- og vitaminbehov. Veiledende mengde er 20-25 gram pr kg kroppsvekt, noe som normalt sett utgjør et par spiseskjeer daglig. For å være sikke på at du gir riktig mengde bør kaninen og pelletsen veies i en kjøkkenvekt. 

For å vite at du velger en god pellets kan du vurdere ingredienser og næringsinnholdet i maten. Pelletsen skal i hovedsak være gressbasert. Det bety at gress eller høy skal være den første og viktigste ingrediensen.

  • Fiber: minst 21 % 
  • Protein: 12-14%
  • Fett: 1-4 %
  • Kalsium: 0.6-1.0%

Eksempler på gode merker vi lett kan få tak i

  • Oxbow Animal Health
  • Supreme Science Selective 
  • Burgess Excel
  • Beaphar Nature (Jeg understreker at jeg mener Beaphar Nature og ikke noen av de andre typene de selge, som Care+)

NB: Innlegget er ikke sponset. Jeg gir fire eksempler på  pelletstyper jeg kan anbefale for at folk skal ha noe konkret å ta utgangspunkt i.

  • Grønt

I tillegg til høy og pellets bør kaninen få en daglig porsjon med grønn bladsalat. Grønnsaker med mye sukker og stivelse bør begrenses, og man bør derfor også være forsiktig med gulrot. De fleste gir dette i god tro, men det er nok mest på grunn av tegneserier hvor kaninene alltid spiser mengder. På grunn av en hurtig fordøyelse er det imidlertid ikke i stand til å bryte ned stivelse og sukker, og gulrøtter bør derfor kun gis i små mengder, et par cm av og til. Det er jo ikke giftig, men mye sukkerholdig mat, frukt og grønt inkludert, kan føre til alvorige fordøyelsesproblemer. 

NB: Kaniner tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, så all mat må introduseres forsiktig over tid. Dette gjelder også gress, særlig på våren.

Kaniner er raske og aktive dyr som trenger mye løpeplass. Theo leker.   Foto: Hedda Aurbakken

Kaniner er raske og aktive dyr som trenger mye løpeplass. Theo leker.   Foto: Hedda Aurbakken

  • Kaniner skal ikke spise

Kaniner skal aldri ha gnagerblandinger eller mix med hele frø, korn, nøtter, mais etc. Kaniner er ikke gnagere og tåler heller ikke alt fettet, sukkeret og stivelsen som er i tilsvarende fòrblandinger. Nylige studier viser også at blandingene ikke bare fører til alvorlig overvekt og fordøyelseslidelser, men også alvorlige tannproblemer. Les mer om hvorfor kaniner ikke skal ha gnagerblanding her.  

 Kaniner er laktoseintolerante og skal ikke spise noe som inneholder meieriprodukter, som youghurtdrops. Kaniner skal heller aldri spise brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker, korn og frø.   Giftig: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade.

Petter, Harald og Melis koser seg med gode urter. Sunne godbiter.  Foto: Marit Emilie Buseth

Petter, Harald og Melis koser seg med gode urter. Sunne godbiter.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kaninens helse

Kaniner klager ikke. De klynker ikke om de brekker et ribbein, de gråter ikke om de har vondt i magen, og de piper ikke ved intense smerter i munnen. Som byttedyr vil de forsøke å skjule svakheter, og alle som har kaniner må derfor vite hvordan de skal avsløre dem. Frittgående huskaniner kan ha en fordel i forhold til sine artsfrender ute i hagen, da man naturlig nok lettere kan følge med på kaninens atferd og vaner om man lever sammen med dyret. Dermed blir man også mer oppmerksom på kaninens subtile signal om at noe er i veien, noe som igjen gjør at man kan sette i gang med tilrådelig behandling så snart man ser tegn på at ikke alt er som det skal være. Uavhengig av hvordan man har kaninene boende er det en fordel å se til dem flere ganger daglig.

Jeg pleier å si at all form form for endring kan være et tegn at noe er galt. Åpenbare endringer som at kaninen slutter å spise må tas alvorlig, i tillegg må mer subtile signal som endring i atferd også tas seriøst. Det er altså avgjørende å kjenne sin kanin. Hvordan oppfører kaninen din seg når hun er glad og frisk? Hvor mye høy spiser kaninen, og hvordan er avføringen? Hvordan føles det å kjenne på en frisk og myk kaninmage? Kommer plutselig ikke kaninen frem som vanlig? For å avdekke noe unormalt må man kjenne det normale.

Les min artikkel om symptom på sykdom og plage her

Vi har kaninhol i stua, eller rettere sagt bordet Hol fra IKEA. Lag to åpninger til dører og få et populært sovehus eller oppholdssted for dokasse og høy.    Foto: Marit Emilie Buseth

Vi har kaninhol i stua, eller rettere sagt bordet Hol fra IKEA. Lag to åpninger til dører og få et populært sovehus eller oppholdssted for dokasse og høy.    Foto: Marit Emilie Buseth

Ikke bad kaninen din!

Det er mange som tror at man kan og bør bade kaniner. Det skal man ikke! Kaniner er renslige og selvrensende dyr som tar vare på egen og andres pels. Å bade kaniner er unødvendig, traumatisk og kan føre til både sjokk og sykdom. Om kaninen ha løs avføring som setter seg fast i pelsen eller er skitten av andre årsaker, kan den tørkes forsiktig med en klut fuktet med lunkent vann. Ikke la kaninen bli våt! Ikke legg kaninen under vann! En våt kanin er utsatt for hypotermi (nedkjøling( og lungebetennelse. Om kaninen har løs avføring er det også viktig å se på årsakene til dette, slik at det kan forhindres senere. Som regel er det forårsaket av feilaktig kosthold. En frisk kanin med et høybasert og anbefalt kosthold vil ha tørre og fine lortekuler

Her kan du lese mer om hvorfor du ikke skal bade kaninen eller legge den på rygg.

Kastrering

Grunnet velferdsmessige utfordringer anbefaler jeg å kastrerekaniner, både hunner og hanner. Ukastrerte hunner løper en særlig stor risiko for å utvikle kreft og andre sykdommer i forplantningsorganene. Opptil 80% av ukastrerte hunnkaniner vil utvikle livmorkreft. Ved kastrering vil man eliminere sjansen for at kaninen dør en unødvendig tidlig og smertefull død som følge av kreftformen. Kastrering av begge kjønn vil også gjøre det sosiale samlivet lettere og mer stabilt, og for hannkaninene er kastrering helt nødvendig for å få mulighetene for et godt sosialt liv. Som en bonus vil kaninene lettere bli renslige etter kastrering. 

Les alt om kastrering her

Atferd og håndtering

Brage og Melis tar en prat.  Foto: Tante Marit

Brage og Melis tar en prat.  Foto: Tante Marit

Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedømme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger tilhva enkanin faktisk er.

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksne overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

For at kaniner og barn skal ha det fint sammen er det viktig å være klar over hva som skal til for å få en trygg kanin. Siden kaninen er et byttedyr er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg.

Et godt råd er derfor å la kaninen gå fritt omkring mens dere sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet. Man bør sitte i ro og ikke løfte kaninen. Om kaninen ønsker å gå for å undersøke området bør den få lov til det. På denne måten vil kaninen lære seg at dere ikke utgjør noen fare, og komme tilbake for flere urter og forsiktig klapp etterhvert.

Les mer om barn og kanin her

NB: Man skal aldri løfte en kanin etter nakkeskinnet eller ørene, da det vil medføre skade, frykt og smerte. Det er viktig at hele kroppen får støtte når man holder en kanin. Bruk alltid to hender og hold kaninen inntil kroppen.

kaninvenner

Sosiale behov

Kaniner er svært sosiale dyr med behov for vennskap og selskap for å ha det bra. Av alle former for berikelse er det muligheten for å leve i gode partnerskap som har vist seg å ha størst innvirkning på kaniners velferd. Det å få leve med en annen kanin er altså det som gjør en kanin mest tilfreds. Det er imidlertid svært viktig å ha kunnskap om kaniners sosiale innordning, øvrige atferdog nødvendige forutsetninger før man prøver å få kaniner til å bli venner og bo sammen. Kort fortalt er det nødvendig at de kastreres, fraktes til og introduseres på nøytralt område, får anledning til å etablere en rangordning og naturligvis at de har tilstrekkelig stor boplass.

Les om sosiale kaniner og hvordan man skal få de til å bli venner her 

 Kaniner og marsvin skal ikke bo sammen. Kaniner er bærere av bakterien Bordetella bronchiseptica, en bakterie kaninen selv ikke reagerer på, men som kan gjøre marsvin alrovlig syke. I tillegg har de to artene ulike ernæringsmessige behov. Marsvin og kaniner prater heller ikke samme språk, og kan både mobbe og plage hverandre uten at vi oppfatter dette.

Magne og Lill Babs   Foto: Malin Nilsson Schau

Magne og Lill Babs   Foto: Malin Nilsson Schau

 

Krav til kaninbolig

Harald vil ha plass til både å løpe og hvile godt.  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald vil ha plass til både å løpe og hvile godt.  Foto: Marit Emilie Buseth

Det er heldigvis mye man med sikkerhet kan si fører til økt velferd for kaniner. Kunnskap om artens naturlige atferd, biologi, fysikk og sosiale behov gjør det mulig å vite hvordan man best skal sørge for sitt familiedyr.

Kaniner er designet for å være mye i bevegelse, med sterke bakbein og lynrask reaksjonsevne. Kaniner som lever et stillesittende liv i bur, uten mulighet til å løpe fritt, utvikler benskjørhet og forkalkningsgikt.

Porøse knokler og redusert bevegelse i muskler og ledd gir kaninen smerter, og gjør den mer utsatt for brudd og skader. Kaniner kan utvikle benskjørhet allerede etter seks måneder i små bur.

Studier viser at kaniner som vokser opp i binger med løpemuligheter, har en langt sterkere kropp og tettere benmasse enn sine artsfrender som lever i bur. Gi dine kaniner et godt liv gjennom bevegelse!

Uavhengig av om kaninen bor ute eller inne er det avgjørende for kaninens trivsel at de har stor plass å bo på. Et bur er aldri nok! Les om Erling og hvordan det gikk med ham etter ti år i bur her. 

Huskaniner

Kaniner kan fint bo inne som huskaniner. Det er hyggelig for både kaniner og mennesker. Man får et nært forhold og man kan også lettere følge med på kaninens helse enn om man besøker dem utendørs en gang om dagen. Noen å velger å ha kaninen på et avgrenset område, mens andre har dem på egne rom på natten, mens mange har kaninsikret boligen og lar dem være frittgående. Harald, Melis, Even og Mandel har hele boligen vår til disposisjon.

Man kan kaninsikre boligen ved bl.a å skjule ledninger og sette vekk planter. Kaniner er fra naturens side renslige dyr, og det er lett å få en kanin til å bruke dokasse, simpelthen ved å kastrere dyrene og tilby høy å spise ved toalettet.

Tips fra boka mi Rabbit Behaviour, Health and Care     

Tips fra boka mi Rabbit Behaviour, Health and Care     

Utekaniner

Det er viktig å beskytte kaninene mot ekstreme temperaturer, både mot hete på sommeren og kulde på vinteren. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der det finnes ville kaniner lever de i underjordiske tuneller hvor de ikke utsettes for veldige temperaturendringer. På sommeren holder det seg relativt kjølig i hulene, mens det om vinteren holdes tilstrekkelig varmt og lunt. På denne måten er kaninen tilpasningsdyktig til årstidene.

Problem kommer imidlertid når vi tar kaninen ut av deres naturlige element og oppbevarer dem i bur. Buret er over bakkeplan og gjør at kaninen utsettes for all slags være og temperatur, noe de i naturen ville ha søkt tilflukt for. I Norge er det for eksempel problemer knyttet til det å ha kaniner ute hele året grunnet harde og iskalde vintre. Det er vårt ansvar å sørge for så gode forhold som mulig, og om de bor ute bør man sørge for at de har et lunt og tørt hus, en stor og sikker løpegård de alltid har tilgang til, samt en artsfrend. Vinteren er lang, og en kanin som sitter alene ute får ikke dekket sine sosiale behov.

Den optimale temperaturen for kaniner er 15-22 grader, tilsvarende en nordisk sommer. Selv om kaniner utvikler vinterpels vil de fremdeles være utsatte for benskjørhet som forsterkes ved kulde. Det er også viktig å merke seg at kaniner ikke tåler hurtige temperaturendringer, så man kan ikke ta med dyrene inn og ut i vinterhalvåret. Man kan derfor heller ikke flytte en kanin som er vant med å bo inne ut på vinteren, men bør vente med dette til det er milde sommertemperaturer.

Tre glade kaniner bor her. Tilgang på isolert hus og sikker løpegård.  Foto: Kristine Røhn Gisholt

Tre glade kaniner bor her. Tilgang på isolert hus og sikker løpegård.  Foto: Kristine Røhn Gisholt

De fire prinsippene om utekaniner

  • Kaninene har selskap av en annen kanin
  • Kaninene har tilgang til isolert, svakt temperert og tørt hus
  • Kaninene har tilgang til løpeplass 
  • Kaninene har alltid friskt høy og vann som ikke er frossent.

Les mer og få tips om utekaniner her

Kyrre i farta   Foto: Emma Jørgensen

Kyrre i farta   Foto: Emma Jørgensen

Jeg håper innlegget inspirere til videre innhenting av kunnskap og at informasjonen var nyttig for deg og dine kaniner.

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Ikke legg kaniner på rygg. Tonisk immobilitet.

Det er mange som legger kaninene på rygg, enten i fanget eller i armkroken, og tenker at kaninen koser seg fordi den ligger stille. Selv om det kan se hyggelig ut for oss mennesker er det viktig å vite at det ikke oppfattes som kos for kaninen. Det mange mennesker tolker som at kaninen hviler, er snarere en opplevelse av stress og alvorlig trussel for dyret. Mange blir overrasket over å få vite at de ikke skal legge kaninen på rygg, for deres kanin har da virkelig kost seg på denne måten….  Eller har den egentlig det? Husk på at kaninen er en riktig god skuespiller. 

Melis er redd når hun ligger sånn som dette

Melis er redd når hun ligger sånn som dette

Jeg vil fortelle mer inngående om tilstanden som kalles tonisk immobilitet senere i innlegget, men først vil jeg vise et bilde Melis. Som dere ser har jeg lagt henne på rygg i fanget mitt, men det er naturligvis kun for å illustrere tilstanden.

Melis koser seg ikke her, men ligger stille som følge av den hyponselignende tilstanden som er så viktig å kjenne til og unngå. Det kan kanskje se ut som om hun hviler, men hun er en stresset kanin. 

Bildet ble ikke særlig bra, for hun lå sånn kun i noen sekunder. Etterpå fikk hun basilikum for tort og svie. 

 

Tonisk immobilitet

Kaniner kan gå inn i en tilstand hvor de nærmest ser hypnotiserte ut, enten når de legges på ryggen eller håndteres på annen måte. Mange har forvekslet dette med at kaninen slapper av når den ligger urørlig på rygg i fanget eller i armkroken. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Tonisk immobilitet er en tilstand enkelte byttedyr har tilegnet seg for å unnslippe fiender. Det er en forsvarsmekanisme kaniner tyr til når den ikke har andre muligheter til å slippe unna. Urørligheten, som er motivert av frykt, skal minimere skade ved angrep og øke muligheten til å slippe fri ved at rodyret forhåpentligvis mister interessen for det urørlige byttet. Kaninen spiller altså død for å redde livet.

Nylige studier har konkludert med at tilstanden er frykt- og stressrelatert. Fysiologiske målinger underbygger påstanden om at en slik håndtering kun bør gjøres i nødvendige situasjoner, som under kloklipp, om man har problemer med å gjøre dette på annen måte, eller enkelte undersøkelser hos veterinær.

Det er også vist at kaninene tyr til dette trikset når annet forsvar ikke har gjort nytten. Dette underbygger påstanden om at kaniner som sparker og er redde når de holdes, ikke skal holdes fast til sprellingen opphører. Kaninen kommer da, på samme måte, i en fryktrelatert tilstand hvor man ser fysiologiske målbare stressreaksjoner på herte, respirasjon, blodtrykk og nivå av stresshormoner i blodet.
— Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka, s.81
Harald har rullet over selv

Harald har rullet over selv

Når kaniner ruller over på siden eller på ryggen av seg selv, som Harald gjør på bildet, er det naturligvis ikke snakk om Tonisk Immobilitet. Han kaster seg av og til på siden eller ruller rundt, men det er helt uten innblanding fra meg. Poenget er at man skal vite at man ikke skal legge kaniner på ryggen i armkroken eller på fanget og tro de koser seg. 

 

Om å klippe langhårede kaniner

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Jenny       Foto: Fat Fluff Rabbit Rescue, UK

Jenny       Foto: Fat Fluff Rabbit Rescue, UK

Dette er Jenny den dagen hun ble levert inn til et hjelpesenter i England. I Jennys tilfelle var det åpenbart at hun hadde utfordringer med pelsen og trengte hjelp, mens det hos andre kan være mindre synlige problemer og skader knyttet til det å ha lang pels, noe vi vil se et eksempel på senere i artikkelen. Jeg vil vise hvordan kaniner både kan lide og hemmes av lang pels, og vise hvordan vi enkelt kan forhindre en slik unødvendig plage. 

Jeg hadde nettopp besøkt Fat Fluffs Rabbit Rescue, og fikk derfor tilsendt bildene og historien fra bestyreren med det samme de fikk inn den forsømte jenta. Den andre kaninen som illustrerer tematikken er Brage Bjølsen, en langhåra type som ble reddet av Dyrebeskyttelsen i Oslo.

Jenny hadde smertefulle sammenfiltringer av pels.   Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue

Jenny hadde smertefulle sammenfiltringer av pels.   Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue

Kaniner med lang pels får ofte sammenfiltret pels med påfølgende sår og infisert hud. Dette er forbundet med sterk smerte, og ofte må kaniner som ikke har fått tilstrekkelig stell barberes.  Kaniner vil normalt holde pelsen ren og fin ved å stelle seg selv, mens langhårede kaniner er avhengig av å børstes ofte i tillegg til å friseres jevnlig for å ikke utvikle alvorlige lidelser. Man ser gjerne tendenser til sammenfiltring av pels ved urinrøret og anus, noe som gjør at kaninen ikke klarer å holde seg ren i bakparten. Dette kan igjen føre til sviende urinskolding, og sammen med infiserte sår som skjules av digre pelsklumper, er kaninen ekstra utsatt for fluelarveangrep.

Jenny skal barberes             Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue

Jenny skal barberes             Foto: Fat Fluffs Rabbit Rescue

Jenny hadde bodd ute i et bur.  Familien hennes tok dessverre ikke tatt godt vare på henne, og valgte til slutt å gi "problemet" videre. Det var jo ganske tydelig at kaninen hadde et problem, mens andre med et mer "normalt" utseende også kan ha usynlige lidelser og plager folk ikke er klar over. 

Brage Bjølsen på fanget mitt noen time etter redningsaksjonen.      Foto: Selfie

Brage Bjølsen på fanget mitt noen time etter redningsaksjonen.      Foto: Selfie

Et eksempel på sistnevnte er Brage Bjølsen. Han ble reddet inn fra gata i Oslo en kald januardag for noen år siden. Først da jeg holdt ham merket jeg hvor liten og tynn han var under all pelsen, men også de urovekkende mange klumpene han hadde på bakbeina, i nakken og ved rumpa. Det kjentes ut som om han hadde flere ekstra haler. Det stinket naturligvis av klumpene, som var fylt med pels, møkk og urin.

Folk som ser kaniner som Brage tror ofte de er friske. Pelsen ser jo fin ut, helt til du kjenner på den og undersøker kaninen skikkelig. Den tidligere nevnte sammenfiltringen av pels er et vanlig problem hos kaninraser med denne lange pelstypen. 

 

Brage Bjølsen spiste heldigvis godt den samme kvelden vi tok ham inn, men hadde åpenbart ubehag forbundet med pelstuggene. Vi kan tenke oss at den tynne huden ble strukket, eller at pelsklumpene lugget ham når han forsøkte å bevege seg og hoppe normalt. Når vi vet at den sarte huden også hadde sår og var infisert, skal det ikke mye fantasi til for å forstå at det var godt å få av pelsen dagen etter. Da hadde vi nemlig time på klinikken, i regi av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus.

Store og svært smertefulle klumper i pelsen til Brage      Foto: Marit Emilie Buseth

Store og svært smertefulle klumper i pelsen til Brage      Foto: Marit Emilie Buseth

Brage fikk en god klipp av kroppen og ble barbert der det var nødvendig. Han fikk også behandling for sår og betent hud. I tillegg fikk han en ny og kaninvennlig frisyre. Endelig kunne han se skikkelig, og vi oppdaget noen nysgjerrige øyne. 

 

 

Er det sånn det ser ut? Brage blir ivrig og nysgjerrig når kroppen kjennes bedre og han ser mer av verden.     Foto: Marit Emilie Buseth

Er det sånn det ser ut? Brage blir ivrig og nysgjerrig når kroppen kjennes bedre og han ser mer av verden.     Foto: Marit Emilie Buseth

Kaniner har store øyne som er plassert på hver sin side av hodet. Det er en tilpasning blant byttedyr hvis overlevelse er avhengig av å kunne følge med på rovdyr både på og under bakkeplan, samt i luften. Øynenes plassering gjør at kaninen ha utvidet synsfelt og skal være i stand til å se 360-graders vinkel. Dette synsfeltet ødelegger vi ved å avle frem lang pels, noe som følgelig kan føre til mer nervøse og utilpasse kaniner. Det er uansett forstyrrende og irriterende for et dyr som skal ha mulighet til å se til alle kanter, og jeg anbefaler av velferdsmessige årsaker frisering av alle langhårede kaniner. 

Klipp forsiktig rundt øynene og unngå værhårene. Få hjelp om nødvendig.   Foto: Marit Emilie Buseth

Klipp forsiktig rundt øynene og unngå værhårene. Få hjelp om nødvendig.   Foto: Marit Emilie Buseth

Lang pels gir også kaninen ekstra utfordringer knyttet til å takle varmen, i tillegg til å være ekstra utsatt for fordøyelsesplager i mage og tarm grunnet inntak av pels, som naturlig nok kan være høyere enn for normalhårede dyr.

Jenny blir kvitt noe av pelsen sin. Her måtte de være flere som passet på. Det var mange smertefulle klumper med pels og mye sår hud. Jeg kan love dere at det var en glad kanin som spratt omkring etterpå.

Jenny blir kvitt noe av pelsen sin. Her måtte de være flere som passet på. Det var mange smertefulle klumper med pels og mye sår hud. Jeg kan love dere at det var en glad kanin som spratt omkring etterpå.

Både Jenny og Brage Bjølsen har gode liv i dag. Begge lever med gode venner, har store og fine boligområder og omsorgsfulle og flinke mennesker til å passe på seg. Se så godt det var for dem å få av noe av pelsen.

Hvordan gi kaninene et bedre liv?

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Harald og Melis er aktive og glade kaniner    Foto: Marit Emilie Buseth

Harald og Melis er aktive og glade kaniner    Foto: Marit Emilie Buseth

Berikelser som fører til økt velferd for kanin

Det er heldigvis mye man med sikkerhet kan si fører til økt velferd for kaniner. Kunnskap om artens naturlige atferd, biologi, fysikk og sosiale behov gjør det mulig å vite hvordan man best skal sørge for sitt familiedyr, og jeg vil i dette innlegget vise hvordan man kan ta i bruk ulike berikelser for å øke kaninens trivsel. Berikelse kan defineres som positive tilretteleggelser i dyrs bomiljø. Om man legger forholdene til rette for at dyr skal kunne få utløp for sin naturlige atferd, har man gitt dyret en berikelse. Så hva konkret kan du gjøre for din kanin? Berikelse deles gjerne opp i fem ulike grupper, og jeg vil ta for meg hver og en og forklare dem ut i fra kaninens natur og behov og følgelig gi noen tips.

 

Matbaserte berikelser

Foto: Katarina Vallbo

Foto: Katarina Vallbo

Kaniner er planteetere som fra naturens side bruker det meste av sin våkne tid på å spise ulike gresstyper, urter og blader, lete etter mat og knaske næringsfattige planter. Dette er viktig både for å holde tenner og mage i form, og for å holde kaninen i aktivitet og motvirke kjedsomhet. For å oppmuntre kaninen til å opprettholde denne spiseatferden, er det viktig å følge veiledende råd om foring og sørge for at kaninens kosthold er basert på friskt og grovt høy.  Kaninens hovedrett skal alltid være høy og man skal kun gi en liten mengde pellets for å sikre tilskudd av vitaminer og mineraler. Et par spiseskjeer av en mager og fiberrik pellets er som regel nok for å sikre at kaninen får i seg det den skal, da det den skal spise seg mett på er høy og gress. I tillegg kan man engasjere kaninen ved å få den til å søke opp og lete etter maten. Man må alltid sørge for å ha friskt høy lett tilgjengelig, men man kan samtidig gjemme litt ekstra godt høy i en dorull, legge urter i ulike pappesker, servere pelletsen i små porsjoner spredd her og der i rommet, slik at kaninen både bruker tid og energi på å spise. En rekke tyggeleker av ubehandlet strå og treverk stimulerer også denne naturlige tilbøyeligheten til å knaske og tygge dagen lang.

Even roter og herjer i en boks med doruller. På jakt etter urter.  Foto: Marit Emilie Buseth

Even roter og herjer i en boks med doruller. På jakt etter urter.  Foto: Marit Emilie Buseth

M-gjengen graver og er svært aktive ute i løpegården sin. De har gode kropper med masse muskler.  Foto: Marit Emilie Buseth

M-gjengen graver og er svært aktive ute i løpegården sin. De har gode kropper med masse muskler.  Foto: Marit Emilie Buseth

Fysiske berikelser

Kaniner er avhengig av fysisk aktivitet og mosjon for å  være en sunn og frisk kanin. En inngjerding eller binge kaninen bor i krever i tillegg til gulvareal også muligheten for å bevege seg i høyden og hoppe opp på en utkikkspost, som kan være alt fra en stol, en puff, kartong eller hylle. Kaninen må også ha tilgang til gjemmesteder, som ulike pappesker eller huler, og en rekke tyggeobjekter, som tuneller og andre leker av treverk og strå de kan spise. Det må tilrettelegges for aktiviteter som graving og gnaging, og om man gir kaninen tilgang til en stor pappeske har den gjerne et prosjekt på gang. En kasse med jord kan også være populær å krafse i, og kaniner som er i en utendørs løpegård vil kanskje grave i jorda eller på gresset.

 

Sosiale Berikelser

Kaniner er svært sosiale dyr med behov for vennskap og selskap for å ha det bra. Av alle former for berikelse er det muligheten for å leve i gode partnerskap som har vist seg å ha størst innvirkning på kaniners velferd. Det å få leve med en annen kanin er altså det som gjør en kanin mest tilfreds. Det er imidlertid svært viktig å ha kunnskap om kaniners sosiale innordning, øvrige atferdog nødvendige forutsetninger før man prøver å få kaniner til å bli venner og bo sammen. Kort fortalt må kaniner kastreres, de må introduseres på nøytralt område og naturligvis ha tilstrekkelig stor boplass for å ha et godt samliv. Les alt om dette i Den store kaninboka og få oppskrift på hvordan man går frem for å få til et vellykket samliv.

Et kaninparadis i Sverige     Foto: Katarina Vallbo

Et kaninparadis i Sverige     Foto: Katarina Vallbo

Kognitive Berikelser

Kaniner trenger som andre dyr mentale utfordringer. I naturen er de avhengig av å kunne bruke et helt spekter av ferdigheter for å mestre dagliglivet. På samme måte som vi har behov for å gjøre noe meningsfylt, som å trene, leke, gå på skole eller jobbe, har kaninene ønsker og evner de må få tatt i bruk for ikke å kjede seg. Mange kaniner lever dessverre ganske stillesittende og monotone liv i bur hvor de ikke utfordres i det hele tatt. For å motvirke kjedsomhet og depresjon er det viktig å gi kaninene muligheten til å utforske, løse problemer og leke. La dem søke rundt etter mat, gi dem tilgang til rom eller andre steder de ikke pleier å ha adgang til og se hvordan de ivrig undersøker området, flytt om på noen stoler eller andre møbler og observer en travel kanin som vil inspisere alt.

 

 

Mia er nysgjerrig  Foto: M.E Buseth

Mia er nysgjerrig  Foto: M.E Buseth

Berikelse og sanseinntrykk

Kaniner er ikke like visuelle som mennesker, de orienterer og kommuniserer mer ved hjelp av lukt og hørsel. Det er derfor stimulerende og aktiverende for kaninen å bli presentert for en rekke ulike dufter, samt å måtte bruke nesen for å lete etter mat. Legg noen ferske urter eller grønnsaker her og der i rommet eller ute i løpegården, og la kaninen lete seg frem.

 

Som man ser er det mye man kan gjøre for å øke kaninens livskvalitet, og jeg håper artikkelen var med på å inspirere til å gi dyrene et rikere liv.

Marit Emilie

Er kanin et dyr som passer for barn?

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Lars og to venner med pels  Foto: G. Hovelsen

Lars og to venner med pels  Foto: G. Hovelsen

Mange tror at barn og kanin er en god kombinasjon. Jeg vil i denne artikkelen avlive noen myter om at kaninen er et enkelt dyr man gir til unger. Jeg vil se på atferd, helse, forventninger og ansvar, samt komme med noen praktiske tips, men først fortelle litt om hvilke kaniner man eventuelt bør velge og hvorfor.

 

Liten eller stor kanin?

Det er dessverre mange som fremdeles tror at det er de miste kanintypene man bør gi til barn. Dette er imidlertid feil og fører i de fleste tilfeller til frustrerte unger så vel som kaniner. Små raser som hermelin, dverghare, løvehode og ymse miniblandinger er i tillegg til å være ganske små også kjent for å være mer nervøse og følgelig mer hissig enn større kanintyper. Om det er små barn i huset bør man altså velge en stor kanin, da barn flest ønsker å ha en viss interaksjon med dyret. Et liten kanin som løper nervøst av sted blir fort glemt og ender dessverre ofte opp med å sitte i et bur. Barn vil også bli mer fristet til å bære og holde en liten kanin, noe kaninen som byttedyr naturlig vilmotsette seg.

 

Helse og håndtering

De fysisk skjøre kaninene kan lett få skader som følger av dårlig håndtering. De liker ikke å bli hold fast, så man bør unngå at barn bærer dem omkring. Dyrene vil gjerne gjøre motstand, sprelle eller bite som følge av de er utrygge eller har vondt, noe som resulterer i at barn kan miste dem i gulvet. Mange kaniner må slite med smerter etter slike episoder. Typiske fallskader er brudd i ribbein eller tannskader, noe som igjen kan lede til ytterligere fysiske og atferdsmessige problemer. De samme kaninene har også ofte stressrelaterte sykdommer som kan gi seg utslag i alvorlige mageproblemer. En nervøs kanin med smerter og ubehag vil ikke være en glad kanin.

 

Kroppsspråk og atferd

Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedømme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger tilhva enkanin faktisk er.

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksne overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

Ragnhild har trygg og god interaksjon med Harald, Even og Melis. Hun sitter på gulvet med dem og lar dem komme og gå som de vil. Kaninene vet at de ikke blir løftet og er trygge. Ragnhild får klappe og prate litt med dem, men lar dem også gå når de ønsker det.  Foto: Tante Marit

Ragnhild har trygg og god interaksjon med Harald, Even og Melis. Hun sitter på gulvet med dem og lar dem komme og gå som de vil. Kaninene vet at de ikke blir løftet og er trygge. Ragnhild får klappe og prate litt med dem, men lar dem også gå når de ønsker det.  Foto: Tante Marit

 

Praktiske råd og god kontakt

For at kaniner og barn skal ha det fint sammen er det viktig å være klar over hva som skal til for å få en trygg kanin. Siden kaninen er et byttedyr er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg.

Et godt råd er derfor å la kaninen gå fritt omkring mens barnet sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet. Barnet bør sitte i ro og ikke løfte kaninen. Om kaninen ønsker å gå for å undersøke området bør den få lov til det. På denne måten vil kaninen lære seg at barnet ikke utgjør noen fare, og komme tilbake for flere urter og forsiktig klapp etterhvert.

Lars synes kaninene er kjempespennende. Han har et godt forhold til dyrene og vet at han ikke får løpe etter dem eller plukke dem opp. Kaninene er trygge og kommer bort for å snuse på den lille gutten. Når de vil løpe videre får de lov til det. Se den fine kaningården deres med eget kaninhus i bakgrunnen.   Foto: Grete Hovelsen

Lars synes kaninene er kjempespennende. Han har et godt forhold til dyrene og vet at han ikke får løpe etter dem eller plukke dem opp. Kaninene er trygge og kommer bort for å snuse på den lille gutten. Når de vil løpe videre får de lov til det. Se den fine kaningården deres med eget kaninhus i bakgrunnen.   Foto: Grete Hovelsen

 

Barn og Ansvar

Barn lever ofte i øyeblikket. Det er lett å bli lei av rutiner, og mange kan plutselig “glemme” å gi kaninen fritid og selskap utenfor eventuelle bur, mange vil “glemme” å gi kaninen godt stell når de heller vil leke med venner og være ute på kveldene, og det er derfor viktig at de voksne i familien er sitt ansvar bevisst.

 La barnet hjelpe til med kaninen, men ikke insister på at det er barnets ansvar alene. Man kan ikke lære barn å bli ansvarlige ved kun å gi dem et dyr. Barnet vil lære av å se hva voksne gjør, ved å se at de respekterer og faktisk følger opp dyret. I perioder hvor barnet naturlig nok kan gå lei av rutinene, må man som voksen enten gjøre jobben selv eller sørge for at den unge faktisk overholder sine plikter.  De voksne har også det økonomiske ansvaret slik at barnet faktisk har mulighet til å gi sin kanin forsvarlig stell og pleie. Kastrering og veterinærhjelp dekkes sjelden av kommepengene til en 12-åring.

Husk også på at kaninens forventede levealder er 9-13 år ved forsvarlig stell. Om barnet da får en kanin som 12 åring vil kaninen trolig leve når ungdommen flytter hjemmefra, muligens til et sted og et liv hvor det ikke er mulig eller ønskelig å ta vare på kaninen. Det er derfor viktig å huske på at anskaffelse av en kanin er noe hele familien må ta på seg.

Marit Emilie

Aktive kaniner. Harald og Melis.                       Foto: Marit Emilie Buseth

Aktive kaniner. Harald og Melis.                       Foto: Marit Emilie Buseth

Fra Den store kaninboka

Fra Den store kaninboka