Fluelarveangrep på kanin

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Fluelarveangrep, eller fly-strike, er en fryktelig tilstand som medfører stor lidelse for kaninene som rammes. Myiasis, som sykdommen også kalles, rammer mest kaniner som bor ute på fuktig underlag i sommerhalvåret, men kan også ramme huskaniner. Det er den vanlige fluen Lucilia sericata som er regnet for å forårsake lidelsen.

Problemet er særlig utbredt hos kaniner som er plaget av fuktig avføring og følgelig har skitne underliv hvorpå fluene legger egg på huden til kaninen. I varmen blir eggene til larver på to timer og da spiser de seg inn i kaninen, vekk fra lyset. Dette medfører naturlig nok sterke smerter for kaninen som ikke har mulighet til å unnslippe

Foto: Glen Cousquer

Foto: Glen Cousquer

Kaniner i faresonen

  • Kaniner med fuktig avføring som setter seg fast i rumpe og pels
  • Kaniner som ikke har tørre og fine lortekuler
  • Kaniner som bor på fuktig flis eller har annet skittent underlag i dokasse eller bur
  • Kaniner som ikke klarer å stelle seg selv eller holde seg rene i bakparten
  • Kaniner med urinskolding
  • Overvektige kaniner
  • Kaniner med tannproblemer eller muskel- eller skjelettlidelser som gjør at de kan ha vanskelig for å holde seg rene
  • Kaniner med sammenfiltring av skitten og fuktig pels i bakparten
  • Kaniner med åpne sår

Hvordan unngå fluelarveangrep?

  • Ha et fiberrikt og høybasert kosthold, noe som på friske kaniner vil sørge for en tørr og fin avføring. Les om hva kaninen din skal spise her.
  • Bakparten til kaninen må være tørr og ren til enhver tid. Kaniner i faresonen må undersøkes i bakparten tre ganger daglig i varme perioder.
  • Om kaninen bor i bur må bunnstrø og dokasse holdes rent og tørt. Det er ikke tilstrekkelig å skifte i buret ukentlig. For å sikre en tørr dokasse må denne skiftes daglig.
Foto: Glen Gousquer

Foto: Glen Gousquer

Hva skal jeg gjøre om jeg oppdager fluelarveangrep?

Ved oppdagelse av begynnende angrep er det viktig å reagere umiddelbart. Kaninen må til veterinær med det samme, enten for avlivning eller behandling. 

Behandling av fluelarveangrep hos veterinær

  • Kaninene som kommer inn til behandling for fluelarveangrep er som regel i en sjokktilstand. De må stabiliseres ved intravenøs tilførsel av væske.

  •  Kaninen må få tilstrekkelig smertelindring.

  •  Kaninen må få bredspektret antibiotika om kulturtester ikke er tatt. Fluene er kjent for å introdusere en rekke ulike bakterier. Man må da også være oppmerksom på en eventuell sekundær infeksjon av Clostridium-bakterier, da dette er en mulig dødsårsak hos kaniner etter inngrep og behandlinger.

  • Sedasjon eller narkose er oftest nødvendig for å fjerne larvene og rense såret. Alle synlige larver må fjernes. Larver som er utviklet til andre og tredje fase bør prioriteres da de utgjør størst skade. Deretter bør egg og larver på forstadiet fjernes.

  • Egg og larver som ikke har blitt fjernet vil utvikle seg videre. Ulike midler, som Cyromazine, er utviklet for å begrense videre vekst av insekter og kan brukes i disse tilfellene. Det bør imidlertid kun brukes på hel hud og ikke på selve såret.

  • Det behandlede såret må beskyttes. Bruk av hydrogel, som Intrasite og Nu-Gel, vil absorbere bakterier og holde såret hydrert, samtidig som de vil redusere videre utvikling av larvene.

  • Man må være oppmerksom på eventuelt gjenværende larver og egg. Dette bør undersøkes 30-60 minutter etter tilsynelatende rensing og fjerning. 

  • Avlivning som følge av ekstreme smerter og langtgående angrep vil ofte være nødvendig.

  • Forebygging er alltid bedre enn  behandling

  • Finn de underliggende årsakene til at angrepet var mulig.

Les om  om gode boforhold for kanin her og få mer generell informasjon om hvordan man gir kaninene et godt liv her. 

Glade og friske kaninrumper i lek og fart. Harald og Melis.   Foto: Marit Emilie Buseth

Glade og friske kaninrumper i lek og fart. Harald og Melis.   Foto: Marit Emilie Buseth

RVHD

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

RVHD  Foto: Ann Meredith, UK

RVHD  Foto: Ann Meredith, UK

Det er dessverre vanskelig å stenge resten av verden ute. Sykdommer vi hittil har vært forskånet fra kan plutselig påvises i Norge, med påfølgende behov for informasjon om smittevern og forebygging av utbrudd. Jeg vil i innlegget fortelle om den skumle virussykdommen RVHD ( også kalt VHD eller gulsot) og vise til viktig smittevern og håndtering av døde dyr. Jeg vil også poengtere at man ikke bør ta med kaniner fra andre land inn i Norge.

Hva er RVHD?

Viral heamorrhagic Disease, også kjent som Rabbit Calcivirus eller Rabbit (Viral) Haemorrhagic Disease, er en raskt innsettende og oftest dødelig sykdom hos kanin. Inkubasjonstiden er kort, 24-72 timer, døden inntreffer raskt og ofte har ikke kaninen vist noen tegn på sykdom før den ligger død. Kroppen kan være fri for ytre tegn, selv om det ofte renner blod fra nese, munn, anus og kjønnsorganer. Ved post mortem ser man nesten alltid betydelige indre blødninger, og da i hovedsak fra leveren. I land hvor viruset er vanlig og sørger for periodiske utbrudd, som UK,  bør alle kaniner vaksineres årlig. Sykdommen har nå også jevnlige utbrudd i Sverige og Danmark, og man anbefaler naturligvis vaksine i områdene det er aktuelt. 

RVHDV1 og RVHDV2

En ny stamme av RVHD ble oppdaget på det Europeiske kontinentet for noen få år siden. Det nye viruset kalles RVHDV 2 (Rabbit Viral Haemorrhagic Disease 2).  Man har i flere år vaksinert kaniner mot VHD i land hvor sykdommen har hatt utbrudd, men det har altså ikke vært nødvendig eller lovlig i Norge. Det er usikkert hvor effektiv den nåværende vaksinen er mot den nye virusvarianten, selv om den ser ut til å gi beskyttelse og derfor anbefales. Det jobbes kontinuerlig for å utvikle nye og mer effektive vaksiner.

Typiske tegn på RVHD  Foto: Ann Meredith, UK

Typiske tegn på RVHD  Foto: Ann Meredith, UK

Hvordan smitter RVHD?

Sykdommen smitter via insektsbitt, direkte kontakt med smittekilde, avføring eller ved at virus har blitt overført på klær, objekter, mat eller infisert tøy. Vi har heldigvis ikke villkaniner i Norge, men i land med villkaniner skal man i infiserte områder  ikke plukke inn gress eller gå inn til kaniner med sko eller tøy man har brukt utendørs.

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten. Samlinger hvor flere kaniner er i nærheten av hverandre bør unngås ved utbrudd, som utstilling, hoppekonkurranser etc. Her kommer gjerne kaniner fra ulike deler av landet, og er svært uheldig med tanke på smittevern.

I England er det en stor bestand av villkaniner som er med på å spre smitten betraktelig, og det er flere rapporter om massedød ved utbrudd, da hos ulike oppdrett, utstillinger, hjelpesentere eller andre steder med mange kaniner. Årlig vaksine er anbefalt.

Kan mennesker og andre kjæledyr smites?

Nei. Det er kun kaniner som får sykdommen. Mennesker og hunder kan bære viruset med seg på sko, klær hender,  labber etc, men de vil ikke få VHD.

Hvordan kan jeg unngå at mine kaniner blir smittet ved et utbrudd i nærheten?

Tenk forebygging!

Vaksine

I land med påvist RVHD anbefales det å vaksinere alle kaniner. Vaksine er verken tilgjengelig eller lovlig i Norge. 

Smittevern

Smittevern er svært avgjørende. Husk at du også kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med andre kaniner med smitten.

  • Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.
  • Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er god. Skift ofte på dokasser.
  • Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc
  • I områder med smitte og villkaniner skal man ikke gå inn til kaninene med sko og tøy man har brukt utendørs. Man skal heller ikke plukke med seg gress fra nevnte områder. 
  • Ikke ta med kaninene på store samlinger, hvor man også møter kaniner fra andre deler av landet. 
  • Hold kaninene mest mulig lokalt.
  • Ikke importer kaniner fra andre land eller ta med din egen kanin ut og inn av landet. Om det er utbrudd mens din kanin er med på ferie til Sverige, kan innreisetillatelse fra Mattilsynet trekkes tilbake.
  • Unngå import av kaninkjøtt, angoraull og kaninpels fra land med RVHD

Kan man behandle kaniner som er smittet?

Uvaksinerte dyr som får smitten vil dessverre som oftest dø. Sykdommen utvikles såpass raskt og gir ofte ingen symptom før kaninen blir funnet død. Om de viser tegn kan det være at de får problemer med å puste, blødninger fra endetarm og nese, og opptil 90 % vil  dø innen 48 timer. Enkelte kaniner vil overleve, men vil allikevel være smittefarlige i opptil 42 dager.  Kaniner som er yngre enn 10-12 uker ser ikke ut til å bli smittet. Ingen vet hvorfor, men de ser altså ut til å klare seg.

Hva gjør jeg om min kanin dør av RVHD?

Tenk først og fremst smittevern!

Ikke oppsøk andre som også har kaniner. Ikke få besøk av andre som har kaniner.

Om din kanin dør hjemme bør den leveres hos en klinikk for kremering eller begraves så langt ned at den ikke graves opp av ville dyr.

Om kaninen dør hos en veterinær tar klinikken hånd om dette.

Ta kontakt med Veterinær slik at kaninen kan undersøkes og dødsfallet rapporteres. Man har meldingsplikt.

Historien om RVHD

RVHD dukket opp i Kina i 1984 og tok livet av millioner av domestiserte kaniner. I1995 dukket viruset opp I Australia, etter å ha vært begrenset til en liten øy utenfor kysten. Det er noe uklart om viruset spredde seg naturlig I landet eller om infeksjonen ble spredd i et forsøk på å kontrollere og bekjempe de ville kaninene på kontinentet.

Viruset er svært motstandsdyktig og har spredd seg over hele verden. RVHD ble påvist i Europa og Amerika i de påfølgende år, og kom til England i 1992. Det er periodiske utbrudd i store deler av verden.

Tidligere tilfeller av smitte i Norge

Sommeren 2014 ble flere kaniner på en gård rammet av RVHD2 i Lom i Norge. Jeg ble kontaktet av en fortvilt eier, som opplevde at mange av kaninene døde en etter en, alle med symtom på RVHD. RVHD2 ble påvist, og de gjenlevende kaninene ble avlivet og området desinfisert. Det viste seg tilstrekkelig for å unngå smittespredning i fjor, og Mattilsynet vil kun innføre vaksine om et eventuelt utbrudd skulle komme ut av kontroll. 

Det skal sies at sykdommen i mange land er underrapportert, da de færreste nok gir beskjed til veterinær eller Mattilsynet ved plutselige dødsfall. RVHD kan derfor ha forårsaket tidlige dødsfall i landet uten at vi vet om det. Jeg håper imidlertid at alle som opplever lignende kontakter sin veterinær og melder fra. Det er svært viktig for å redusere eventuelle utbrudd.

Hvordan kom smitten til Norge i 2014?

Det er ingen som vet hvordan viruset kom til  Norge. Viruset kan ha kommet via folk som reiser, mat eller andre varer som importeres, via insektsbitt osv. Familien som ble rammet i Lom hadde  verken vært på reise eller vært i kontakt med andre kaniner.

Det anbefales også å unngå import av kaninkjøtt, angoraull og kaninpels fra land med utbrudd.

Se mer generell kunnskap om kanin i innlegget Grunnkurs kanin

myxomatose

Myxomatose

Kanin med myxomatose   Foto: Glen Cousquer

Kanin med myxomatose   Foto: Glen Cousquer

Myxomatose (kaninpest) er en alvorlig virusinfeksjon som fører til lidelse og død hos kaniner. Vi ser sporadiske utbrudd i både Sverige og Danmark, mens sykdommen foreløpig ikke er påvist i Norge. Vaksine er derfor verken tilgjengelig eller lovlig her hjemme, mens det anbefales i land hvor virusinfeksjonen er kjent.

I innlegget vil jeg fortelle om sykdommen og hvilke tiltak man kan gjøre for å minimere smitte.

Jeg vil også poengtere at man ikke bør ta med kaniner fra andre land inn til Norge. Dette gjelder også miljø som kanskje importerer dyr for avl. Vi har heldigvis ikke villkaniner som er med på å spre smitten, men det er en svært alvorlig og smittsom sykdom vi ikke vil ha i landet. 

Om man oppdager døde eller døende villkaniner med typiske symptom, skal man kontakte Statens veterinærmedisinske anstalt. Det samme gjelder naturligvis om det skjer med egne dyr. Behandlende veterinær må da melde dette videre.

Hva er Myxomatose/kaninpest?

Myxomatose er en alvorlig virusinfeksjon som har jevnlige utbrudd med noen års mellomrom. Sykdommen er svært karakteristisk, hvor man ser typisk symptomer som rennende, oppsvulmede og sammenklistrede øyne, oppsvulmede lepper og genetalier og kraftig puss fra nese og øyne. I tillegg kommer feber, depresjon, problemer med å spise og puste, samt irritert og hoven hud, særlig rundt hodet. Om kaninen ikke er vaksinert, vil sykdommen som oftest være dødelig.

Hos villkaniner tas de ofte av rovdyr i den siste fasen, siden de blir blinde og uten i stand til å lukte. Mange svimer også ut i veien og blir påkjørt eller avlivet av folk som finner dem.

På et kurs i UK fikk jeg fikk undersøke en britisk villkanin som ble avlivet som følge av Myxomatose. Se de sammenklistrede øynene.  Foto: Marit Emilie Buseth

På et kurs i UK fikk jeg fikk undersøke en britisk villkanin som ble avlivet som følge av Myxomatose. Se de sammenklistrede øynene.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kan mennesker og andre dyr smittes?

Nei. Det er kun kaniner som smittes.

Kan kaniner pleies og bli friske?

Uvaksinerte dyr vil dø i 99% av tilfellene. En vaksine vil kunne dempe symptomene eller forhindre helt at dyr blir syke, og er altså helt avgjørende om man bor i områder med utbrudd. Pleie av  syke dyr innebærer å få i dem væske og næring. Man bør også lindre plagene ved å rense øyne, munn og nese for ubehagelig puss. Det er også anbefalt å la kaninen bo i varme omgivelser, da viruset ser ut til å klare seg best i noe lavere temperaturer.

Dessverre er sykdommen som oftest dødelig på uvaksinerte dyr, og man bør vurdere hvorvidt kaninen har noen sjanser til å klare seg, eller om den bør få slippe å lide seg gjennom en forferdelig slutt. Avlivning så raskt som mulig er oftest det beste når sykdommen er påvist på uvaksinerte dyr.

Hvordan unngår jeg at mine kaniner blir smittet?

Tenk forebygging!

Vaksine

I land med Myxomatose anbefales det å vaksinere kaniner i områder med utbrudd. Dette bør gjøres årlig. Dette er i skivende stund verken nødvendig, tilgjengelig eller lovlig i Norge, dette for smitten skal være mulig å oppdage og at en eventuell infeksjon ikke skal kunne skjules ved en vaksine. 

Smittevern

Smittevern er viktig. Du kan føre med deg smitte om du har vært i kontakt med syke dyr, så følg disse rådene:

  • Vask hender og skift klær og sko mellom stell av ulike kaniner.
  • Ha svært god hygiene der kaniner bor. Særlig der kaniner er oppstallet i bur er det viktig at hygienen er svært god. Skift ofte på dokasser.
  • Ikke bruk andre kaniners børster, seler etc

Og jeg gjentar: Ikke ta med kaniner fra Sverige og Danmark inn til Norge! Selv om du har fått tillatelse fra Mattilsynet til å ta med din kanin frem og tilbake på ferie, kan denne trekkes tilbake om det er utbrudd i området mens dere er borte. Da risikerer du å ikke kunne ta med kaninen hjem igjen. 

Richard Saunders viser meg her typiske symptom som oppsvulmede ører og gjenklistrede øyne.  Foto: Marit Emilie Buseth

Richard Saunders viser meg her typiske symptom som oppsvulmede ører og gjenklistrede øyne.  Foto: Marit Emilie Buseth

Om pelsmidd og behovet for en grundig sjekk ved hudplager.

Ektoparasitter, eller parasitter som lever på overflaten av sin vert, er eksempelvis midd, lus og lopper. Ulike typer midd kan bo på ulike steder av kaninen og gi mer eller mindre plager og symptom. Kun èn parasitt, Psoroptes cuniculi, kan bo i kaninens ørekanal og er den såkalte øremidden. Jeg vil i innlegget fortelle om hva man må være oppmerksom på om kaninen utsettes for pelsmidd. I tillegg vil vifølge Teddy da han kom til veterinæren med pelsavfall og tydelige plager. 

pelsmidd+kanin

Man regner med at alle kaniner har et fåtall pelsmidd til enhver tid, men at populasjonen av disse holdes nede ved hjelp av et godt immunforsvar og godt pelsstell, enten av egen tunge eller av at kaninkompisen tar på seg vaskejobben. Om kaninen har underliggende plager og et nedsatt immunforsvar vil pelsmidden få gode forhold og formere seg. Tørr hud, flass, blass pels og ulike hudsykdommer kan også være symptom på smerte eller annen sykdom. Det blir litt som med oss mennesker. Om vi er syke vil ofte hud og hår være det siste kroppen bry seg om. Det er altså viktig å gi kaninen en grundig sjekk om man oppdager at kaninen har midd eller andre hudlidelser. 

Symptom på midd og andre lidelse kan være flass, pelstap og hudforandringer. Ofte ser man bare flekker med rød hud. Enkelte kaniner klør mye, mens ikke alle eiere har observert dette. Teddy klødde seg for eksempel ikke unormalt mye. Man kan se symptom i nakken og fremre del av ryggen, spesielt på enslige kaniner. Det er ikke så rart, da kaninene ikke klarer å stelle seg selv på i disse områdene. 

Det er viktig å være oppmerksom på at man ikke kan stille en diagnose ved å se på bilder eller tidligere erfaringer. Typiske symptom på midd kan også være symptom på andre hudlidelser, og det er viktig at en veterinær undersøker pasienten.

Teddy hadde ganske voldsomt pelsavfall. Dette hadde kommet raskt.  Foto: Marit Emilie Buseth

Teddy hadde ganske voldsomt pelsavfall. Dette hadde kommet raskt.  Foto: Marit Emilie Buseth

Det tas en test ved hjelp av en tapebit. Kan man se noe her?  Foto: Marit Emilie Buseth

Det tas en test ved hjelp av en tapebit. Kan man se noe her?  Foto: Marit Emilie Buseth

Pasienten Teddy ble reddet inn av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. Han var plassert i fosterhjem i påvente av å få et helt eget hjem. Han hadde hatt noen spisse jeksler ved ankomst, men røntgenbilder og undersøkelse fire måneder tidligere ga ikke grunn til nevneverdig bekymring etter at han var behandlet.  Han skulle følges opp, men spiste høy og var en glad gutt. Han spratt omkring i bingen sin og var også svært glad i kos. Alt virket bra, da han plutselig og raskt mistet pels på ryggen. Fostermor oppdaget også at det rant fra øynene hans. Det var tydelig at Teddy måtte få en grundig sjekk med det samme.

Man ser enkelt midd i mikroskop F:M.E.Buseth

Man ser enkelt midd i mikroskop F:M.E.Buseth

Veterinæren tok en prøve fra flass og pels ved å feste en tapebit på huden. Deretter så de på denne i et mikroskop. Testene av Teddy viste at han hadde midd. De kravlet omkring på ham og var ganske tydelige (Se tilsvarende type i filmen nedenfor) Vi hadde altså fått stadfestet hva som foregikk i pelsen hans, men måtte jo også undersøke ham nærmere. Behandling av selve midden er enkel, men man må se etter eventuelle underliggende årsaker for ikke kun å behandle et symptom. Det ble tatt en kikk på både øyne og tenner.

En midd på tur i kaninens pels.   Video: Titti Mjaaland Skår ved Anicura Byåsen Dyrehospital

Teddy måtte få en grundig helsesjekk. Den lille gutten satt klar.  Foto: Marit Emilie Buseth

Teddy måtte få en grundig helsesjekk. Den lille gutten satt klar.  Foto: Marit Emilie Buseth

Var det noe sår på øyet som ga rennende øyne? Nei, det var fint. Foto: Marit Emilie Buseth

Var det noe sår på øyet som ga rennende øyne? Nei, det var fint. Foto: Marit Emilie Buseth

Litt lange fortenner  Foto: Marit Emilie Buseth

Litt lange fortenner  Foto: Marit Emilie Buseth

Jekslene så heller ikke så bra ut. Foto: M.E Buseth

Jekslene så heller ikke så bra ut. Foto: M.E Buseth

En rask titt på tennene til Teddy viste at vi burde ta røntgen for å få en helhetlig sjekk. Det er helt nødvendig med røntgen for å få en god forståelse av hva som foregår i kaninens munn, så vi gikk inn på røntgenommet.

Teddy er spent   

Teddy er spent   

Veterinær og dyrepleier holder en våken Teddy for å ta tannrøntgen.  Foto: Marit Emilie Buseth

Veterinær og dyrepleier holder en våken Teddy for å ta tannrøntgen.  Foto: Marit Emilie Buseth

Dessverre viste røntgenbildene at det ikke var noe håp for Teddy. Han hadde allerede smerter forbundet med tannrøtter som vokste ut av kontroll og annen feilstilling av tannsettet. Dette ville ikke være mulig å gjøre noe med. Dette viser også hvor viktig det er å ta røntgen når man mistenker at noe er galt, og at endringer kan skje hurtig. For fire måneder siden så røntgenbildene av Teddy helt annerledes ut, og kaninkyndige veteinærer trodde og håpte da at et godt og høybasert kosthold ville reversere de tannproblemene han hadde. Han hadde også gått opp flere hundre gram og på mange måter vist fremgang. Allikevel gikk det ikke bra.

Teddy ble ikke med hjem fra klinikken den dagen. Det eneste riktige var å la ham slippe mer ubehag når vi så tydelig hadde sett hvor ille det stod til i munnen hans. Han fikk aldri et eget hjem, men levde godt og var glad og aktiv de månedene han var i fosterhjem. Dessverre var det ikke noe å gjøre med de problemene han hadde, og vi ser at pelsmidden kun var et overfladisk symptom på et større problem.

Teddy viser hvorfor røntgen er helt avgjørende for å få en forståelse for hvordan tilstanden i munnen er. Foto: Marit Emilie Buseth

Teddy viser hvorfor røntgen er helt avgjørende for å få en forståelse for hvordan tilstanden i munnen er. Foto: Marit Emilie Buseth

Andre hudlidelser

Bakterielle hudinfeksjoner gir seg ofte utslag i byller og abscesser. Rifter i huden kan bli infisert, eller underliggende plager kan lede til både innvendige og utvendige abscesser. Kaniners puss er tykt og danner faste buller som er vanskelig å bli kvitt kun ved å tømme dem, slik man ofte kan gjøre hos hund og katt. Hele abscessen må fjernes kirurgisk med påfølgende behandling. Kulturtester bør tas av hele abscesskapselen da selve pusset som oftest er bakteriefritt. En antibiotikaesistensprøve er ofte nyttig for å finne ut av hvilket antibiotikum det er som vil ha best effekt på behandling av tilstanden. 

Teddy   Foto: Linn Krogstad

Teddy   Foto: Linn Krogstad

Lurer du på hvordan du skal avdekke at kaninen din er syk? Les om symtom her

Tenner, undersøkelse og behandling

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Vet du hva som er årsaken til at de fleste kaniner blir syke? Mange kaniner kommer inn til undersøkelse på klinikker fordi de er slappe, har oppblåst mage, har sluttet å spise, har rennende øyne, viser tegn på smerte, har sluttet å gå på do, har løs avføring som fester seg i rompa eller på annen måte viser tegn på at noe er galt. Veldig ofte er dette forårsaket av feilernæring. Mange kaniner spiser dessverre for lite høy, noe som på sikt vil gjøre dem syke. Det er svært viktig at man gir kaninene det de er ment å spise, og hva spiser en villkanin? Jo den spiser gress. Kaninen er designet for å spise gress og høy og leve på en næringsfattig kost. Les om hva kaninen din skal spise i innlegget om kosthold.    

Heidi Stenestad kikker i munnen til Serafina. Hun bruker et tannstativ, og kaninen ligger i narkose.

Heidi Stenestad kikker i munnen til Serafina. Hun bruker et tannstativ, og kaninen ligger i narkose.

Jeg vil i dette innlegget fortelle litt om kaninens tenner og  samtidig vise en tannundersøkelse veterinær Heidi Stenestad gjorde på kaninen Serafina.  Jeg vet at mange av mine lesere er nysgjerrige på hvordan en skikkelig tannundersøkelse foregår, og her kan dere se hvordan det gikk med Serafina da hun kom til “tannlegen”. Jeg vil også fortelle om noen typiske symptomer og vise hva tannproblemer kan føre til. 

Her har jeg laget et diagram som viser hvordan kaninens kosthold bør se ut. Her ser dere også lett hvor mye høy og gress kaninen faktisk skal spise. Dette er jo litt omtrentlig, men mengden høy bør alltid være minst 85 %. Jeg skrev 7% på både grønt og pellets, men dette er jo ikke noen fasit. Se den lille biten jeg satt av til godbiter.   Illustrasjon: Marit Emilie Buseth

Her har jeg laget et diagram som viser hvordan kaninens kosthold bør se ut. Her ser dere også lett hvor mye høy og gress kaninen faktisk skal spise. Dette er jo litt omtrentlig, men mengden høy bør alltid være minst 85 %. Jeg skrev 7% på både grønt og pellets, men dette er jo ikke noen fasit. Se den lille biten jeg satt av til godbiter.   Illustrasjon: Marit Emilie Buseth

 

Kaniner har et avansert og høyst spesialisert tannsett bestående av fire fortenner i overkjeven og to i underkjeven. I tillegg til fortennene har kaniner flere kinntenner/jeksler. Seks på hver side i overkjeven, og fem på hver side i underkjeven. Totalt 28 tenner i en voksen kaninmunn. Disse har åpne røtter, dvs, et mykt vev som danner nye tannceller slik at tennene vokser hele livet.

Tannproblemer kaniner pådrar seg er oftest relatert til feilfòring. Kaniner er gressetere og MÅ spise høy eller gress for å opprettholde en normal tarmfunksjon og et levedyktig tannsett. Kaninen spiser gress ved en spesiell måte å tygge på, med både side- og frem og tilbakebevegelser i underkjeven i forhold til overkjeven. Dette sørger for at jekslene slipes ned og holder kanintennene i riktig lengde og form. Om kaninen spiser for lite høy og for mye annen mat, vil tennene bli feilstilte i munnen, noe som vil føre til alvorlige og smertefulle tannproblemer.

Kaninens fortenner skal slipes i møte med hverandre, og de brukes til å kutte opp blad, grønnsaker, kvister og buskas og lignende. De øver fortennene vokser ca. 2 mm ukentlig, mens de nedre vokser nærmere 2.4 mm pr. uke.

Kikker på tennene med endoskop

Kikker på tennene med endoskop

Kaninen har et lite overbitt og de øvre og nedre fortennene skal slipes i møte med hverandre i tyggebevegelsene. Det er kun emalje på forsiden av tennene, noe som gjør at slipingen skjerpes ytterligere. Feilstilte fortenner er i større grad et resultat av medfødte tannfeil, fallskader og andre traumer enn hva som er tilfelle med jekslene.

Serafina kom inn til klinikken fordi hun hadde spist dårlig og også sett ut til å ha det vondt. Hun gjemte seg mer enn normalt og virket rett og slett deprimert. Les mer om symptom på sykdom og plage her. Heidi så inn i munnen hennes ved hjelp av endoskop. Det gjorde at hun kunne se bilder fra munnen på en skjerm, som vist på bildet. Veterinæren kan også bruke et otoskop, som vist i dette innlegget fra en generell helsesjekk av kanin.  Heidi valgte å ta en full sjekk av tennene, noe som innebærer røntgen. 

Røntgen av tenner for å få en fullverdig tannsjekk

Røntgen av tenner for å få en fullverdig tannsjekk

Tannrøttene til baktennene til Serafina begynner å vokse ned mot kjevebenet. Framtennene møtes og dette skaper unormal vekst i baktennene og gir problemer med feil tannstilling.

Tannrøttene til baktennene til Serafina begynner å vokse ned mot kjevebenet. Framtennene møtes og dette skaper unormal vekst i baktennene og gir problemer med feil tannstilling.

Spisse jeksler files ned med spesialborr. Kantene files ned så de ikke lager mer sår på tunga. 

Spisse jeksler files ned med spesialborr. Kantene files ned så de ikke lager mer sår på tunga. 

Feilstilling gir spisse jeksler. Det kan se ut som om tennene klippes på bildet, men det er naturligvis ikke tilfelle. Munnen holdes åpen ved hjelp av et tannstativ. Kanintenner skal aldri klippes. Om de må justeres skal de files ned eller fjernes kirurgisk. 

Feilstilling gir spisse jeksler. Det kan se ut som om tennene klippes på bildet, men det er naturligvis ikke tilfelle. Munnen holdes åpen ved hjelp av et tannstativ. Kanintenner skal aldri klippes. Om de må justeres skal de files ned eller fjernes kirurgisk. 

Serafina har hatt vondt. Hun har hatt spisse jeksler som følge av feilstilling av tennene, og dette har ført til dårlig matinntak. Å ha slike spisse kanter på jekslene er som å ha skalpeller i munnen, så det er klart det er fryktelig smertefullt. Det er viktig å få en undersøkelse av kaniner som slutter å spise eller på andre måter virker dårlige. 

Fortennene til Serafina borres kortere i første omgang. Dette, sammen med justering av baktennene og endring i kostholdet til en mer høybasert diett, vil forhåpentligvis gjøre at tennene ikke gir ytterligere problemer senere. Om dette ikke har ønskelig effekt må fortennenes opereres ut eller trimmes regelmessig. Jeg anbefaler å operere ut feilstilte fortenner fremfor å måtte slipe dem på denne måten hver 5 uke resten av livet.  Kaniner kan til opplysning fint leve uten fortenner, men det er naturligvis viktig at veterinæren har kunnskap om behandling av kanin og at man selv gjør noen tiletteleggelser, som å kutte opp salatblad i mindre biter.

Illustrasjon fra Den store kaninboka

Illustrasjon fra Den store kaninboka

Symptom på tannproblemer kan være:

  • Kaninen slutter helt å spise
  • Kaninen slutter å spise enkelte matvarer, som f.eks at den ikke lenger vil ha høy eller velger vekk noe annet den tidligere har spist
  • Det renner fra kaninens øye
  • Vekttap
  • siking
  • dårlig ånd
  • smerter
  • vanskeligheter med å stelle seg
  • øvrige forøyelsesproblemer
  • Les mer om symptom her
kanintenner

Tannproblemer kan lede til

  • rennene øyne på grunn av at betente fortannsrøtter i overkjeven møter tårekanalen, eller fordi jekselrøtter presser øyet bakfra i øyehulen. En forlenget fortannsrot med resulterende betennelse er den mest vanlige årsaken til de rennene øyne.
  • tette tårekanaler med rennende øyne som resultat
  • sår i munnhulen som følge av spisse og lange tenner
  • abcsesser
  • infeksjoner i kjeve/bein
  • fortenner som vokser ukontrollert
  • -øvrige problemer i mage og tarm
En annen pasient med feilstilte tenner jeg skal skrive om en annen dag. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital.

En annen pasient med feilstilte tenner jeg skal skrive om en annen dag. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital.

Les mer om tenner og tannbehandling i Den store kaninboka og Rabbit Behaviour, Health and Care.

Hvordan ta urinprøve av kanin

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

En urinprøve gir veterinæren mye informasjon om din kanin, men mange er usikre på hvordan man kan få tak i det. Man kan jo ikke akkurat be kaninen om å tisse i en kopp. Jeg vil derfor vise hvordan  man kan få tatt urinprøve av kanin. På bildene ser du Harald og hans fastlege Anja på Storo Dyreklinikk.  

Anja klemmer forsiktig på blæra og kjenner at den inneholder ganske mye urin. Gode sjanser altså. Foto: Marit Emilie Buseth  

Anja klemmer forsiktig på blæra og kjenner at den inneholder ganske mye urin. Gode sjanser altså. Foto: Marit Emilie Buseth

 

Det klemmes forsiktig på blæra. Etter en stund kommer en liten stråle, men det er jo for lite... Foto: Marit Emilie Buseth

Det klemmes forsiktig på blæra. Etter en stund kommer en liten stråle, men det er jo for lite... Foto: Marit Emilie Buseth

Ved en analyse av urinen vil veterinæren undersøke hvor konsentrert den er, hun vil se på PH-verdier, se om den inneholder krystaller, se på proteiner, ketoner, sukker, bakterier, blodceller eller andre celler. Hun kan se om kaninen din har en urinveisinfeksjon, men også oppdage eventuell nyresvikt og andre plager. 

Der kom det nok til en test   Foto: Marit Emilie Buseth

Der kom det nok til en test   Foto: Marit Emilie Buseth

Som vist på bildene kan man altså fremprovosere urinering hos kanin ved å trykke forsiktig på blæra. Dette må naturligvis gjøres av en veterinær med kaninerfaring for at det ikke skal oppstå mulig skade. Harald hadde ikke tisset før vi dro hjemmefra, så vi kjente at blæra var god og full. Da var det ganske lett å få ham til å tisse. Prøvene var forresten helt fine. Se mer om Haralds besøk hos veterinæren her. 


Harald Hengeøre hos veterinæren

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Jeg har i det siste lagt merke til at Harald klør litt ekstra i det ene øret. Han har ikke ristet noe særlig på hodet, men jeg har fremdeles sett at det har vært irriterende og plagsomt. I tillegg oppdaget jeg mulige øyeproblemer og bestilte derfor time hos veterinær. Det var på tide med en helsesjekk på Storo Dyreklinikk. Jeg vil i dette innlegget vise hva slags undersøkelser vi gjorde og hva vi fant, samt fortelle litt om de vanlige problemene man ser hos kaniner med hengeører.

Harald veier seg  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald veier seg  Foto: Marit Emilie Buseth

Jeg tar alltid med alle mine fire kaniner når en av dem har time hos veterinær. Stabilitet er viktig i en kaningjeng, og det er også en god støtte for pasienten å ha en venn eller tre i nærheten. Melis, Even og Mandel ble derfor med i reiseburet. 

Det første vi gjorde var naturligvis å veie Harald. Det er viktig å holde kontroll med vekta, da stor nedgang i vekt er et vanlig symptom på at noe er galt. I tillegg må veterinæren ha nøyaktig vekt for å beregne eventuelle medisiner. Harald veide 2.16, omtrent som sist gang han var på klinikken. 

Det høyre øyet ser fint ut.   Foto: Marit Emilie Buseth

Det høyre øyet ser fint ut.   Foto: Marit Emilie Buseth

Jeg ba om en ekstra sjekk av øynene, da jeg nylig oppdaget mulige problemer. Kaniner har et tredje øyelokk de kan trekke frem for å få beskyttelse når de har en skade på øyet, og det var nettopp dette jeg hadde observert på Harald. Når det tredje øyelokket blir synlig ser det gjerne ut som en hvit masse i øyekroken.

Ved hjelp av kontrastvæske kunne man se at han faktisk hadde et sår på venstre side. Dette har naturligvis gjort vondt, så jeg er glad jeg la merke til at noe var galt. Vi målte også trykket i øyet, noe som heldigvis var fint. Når man måler trykket i øyet vil man kunne oppdage mer enn overfladiske problemer som sår på hornhinnen. Om trykket er høyt vil det indikere at det ikke dreneres skikkelig, noe som kan indikere grønn stær, mens et lavt trykk kan tyde på en betennelse inne i øyet. 

Kontrastvæske påføres øyet og skylles av. Da ser vi at han har et sår på øyet. 

Kontrastvæske påføres øyet og skylles av. Da ser vi at han har et sår på øyet. 

Kroppen er myk og fin. Harald har god bevegelighet i ledd og fine muskler. 

Kroppen er myk og fin. Harald har god bevegelighet i ledd og fine muskler. 

Trykket i øynene måles. Det er heldigvis normalt og fint på begge sider. 

Trykket i øynene måles. Det er heldigvis normalt og fint på begge sider. 

Her kan vi se at noe av kontrastvæsken kommer ut av nesen. Det tyder på passasje gjennom tårekanal.

Her kan vi se at noe av kontrastvæsken kommer ut av nesen. Det tyder på passasje gjennom tårekanal.

Anja kikker på tennene ved hjelp av otoskop. De ser fine ut. Foto: Marit Emilie Buseth

Anja kikker på tennene ved hjelp av otoskop. De ser fine ut. Foto: Marit Emilie Buseth

Harald Hengeøre har typiske hengeøreproblemer. Det er lenge siden han mistet hørselen og i dag fant vi også mye voks i den venstre ørekanalen. Det var dette jeg hadde sett tegn på når han stadig klødde seg mer og mer i øret, og det er antagelig også årsaken til at han fikk et sår på det ene øyet. En frustrert kanin som klør og klør med bakfoten kan skade et øye med ivrige klør.  Vi fikk heldigvis ut flere klumper med voks, noe som vil være veldig befriende og godt for Harald.

Harald er vant til å undersøkes, og her holder han også kurs på Veterinærhøyskolen. Under et kaninkurs for veterinærer hvor jeg også foreleste, var han og de andre kaninene mine "lærere" på den praktiske biten av kurset. Her ser dere hvordan de øver seg på å se i kaninører med otoskop.  Harald er tålmodig. 

Harald er vant til å undersøkes, og her holder han også kurs på Veterinærhøyskolen. Under et kaninkurs for veterinærer hvor jeg også foreleste, var han og de andre kaninene mine "lærere" på den praktiske biten av kurset. Her ser dere hvordan de øver seg på å se i kaninører med otoskop.  Harald er tålmodig. 

En dyrepleier hjelper til å holde Harald mens veterinæren renser øret og fjerner voks. 

En dyrepleier hjelper til å holde Harald mens veterinæren renser øret og fjerner voks. 

Harald er pakket inn i en kaninburrito før de skal rense ørene. Det er fint for å holde kaninen i ro. 

Harald er pakket inn i en kaninburrito før de skal rense ørene. Det er fint for å holde kaninen i ro. 

Kaniner med hengeører har trange ørekanaler og er følgelig disponert for å utvikle bakterielle infeksjoner i den ytre øregangen. Ørekanalen blir lett blokkert der øret har fått en ekstrem knekk for å kunne henge ned, og symptomer på betennelser kan være at kaninene klør mye i øret, at de rister på hodet, holder det skjevt, eller at det kommer dårlig lukt eller utflod fra øret. Dette er forbundet med svært sterke smerter, noe som gjør at det etter hvert vil sees generelle og tydelige tegn på sykdom, som at kaninen isolerer seg og slutter å spise.

Urinprøve   Foto: M. E Buseth

Urinprøve   Foto: M. E Buseth

Svekket hørsel og øvrige betennelser er også utbredt.

Jeg ønsket også å få en urin- og blodprøve av Harald. Det kan jo være utfordrende å få tatt urinprøve av dyr, men på kanin er det ganske lett om man trykker forsiktig på blæra. Det gikk heldigvis fint i dag, og Harald ga nok urin til å få en test. Han hadde ikke gått på do før vi gikk hjemmefra. Heldigvis viste prøven at alt var i orden.

Vi tok også blodprøve av ham, og det ble gjort da han satt i kaninburrito. Dyrepleieren holdt ham fast mens jeg fotograferte. Jeg får svar på blodprøven i morgen og håper naturligvis at de også er fine. 

Anja trekker ut mye blod.    Foto: Marit Emilie Buseth

Anja trekker ut mye blod.    Foto: Marit Emilie Buseth

Vi skal nå dryppe øyet til Harald 4-5 ganger i døgnet, samt smøre en lindrende salve på et par ganger  pr dag. Vi skal tilbake til kontroll om en ukes tid, så da får vi se hvordan såret ser ut. I tillegg vil vi også undersøke hvordan det står til nede i øret. Det må vi gjøre på Even også, for han hadde også hengeørersyndrom. Han ble ganske fornærmet over å måtte fjerne voks i øret, men han synes nok det er godt nå. 

De som har kaniner med hengeører bør være flinke til å ta en helsesjekk av sine kaniner. Det er ikke alltid man kan merke at noe er galt, men svært mange får etterhvert problemer. Jentene med ståører slapp billig unna....de måtte bare veie seg.

Vil du lese mer om rutinekontroll hos veterinær? Se min artikkel om emnet her.

Les også om symptom man må kjenne til og værre oppmerksom på. 

Edit: Jeg fikk nettopp melding fra Storo Dyreklinikk om at blodprøvene var fine. Hurra. 

Even får øresjekk    Foto: Marit Emilie Buseth

Even får øresjekk    Foto: Marit Emilie Buseth

Melis på vekta

Melis på vekta

Mandel på vekta

Mandel på vekta

Narkose og pleie av kanin

Marit Emilie Buseth

Min lille Even skal kastreres   Foto: Marit Emilie Buseth

Min lille Even skal kastreres   Foto: Marit Emilie Buseth

Tidligere unnlot man å gi kaniner nødvendige operasjoner eller behandling som følge av risikoen forbundet med å legge kaniner i narkose. Man kastrerte ikke kaninene, og de ble heller ikke behandlet for alvorlige tannproblemer eller andre kritiske sykdommer. Utviklingen innen anestesi og kunnskap om kaniner har heldigvis endret dette, og kaniner får i dag nyte godt av livsnødvendige inngrep på linje med andre dyr.

Forberedelser og kjennskap til den aktuelle pasienten kan sies å være viktig for utfallet av narkosen, mens ettervern og pleie av en nyoperert kanin er avgjørende for hvordan kaninen klarer seg i etterkant. Man må derfor være klar over hva man må tenke på både før og etter inngrep.

I innlegget vil jeg dele informasjon fra bøkene mine; Den store kaninboka og Rabbit behaviour, health and care

Er det farlig å legge kaniner i narkose?

Det er fremdeles mange som tror at kaniner ikke tåler narkose. Denne misforståelsen er utbredt på grunn av tidligere tiders uheldige forsøk og lite etterutdanning av dagens veterinærer. Sannheten er at det ikke regnes som spesielt risikofylt å legge en normalvektig og frisk kanin i narkose, så sant veterinæren har god kunnskap om og erfaring med arten, at hun har kjennskap til moderne anestesi og anestesimidler, og at klinikken har gode rutiner for overvåking og pleie av pasienten. I tillegg øker sikkerheten om veterinæren er såpass trent med prosedyren at hun kan utføre inngrepet på en effektiv og trygg måte, for jo lenger kaninen sover dess større er faren for komplikasjoner. 

En kanin som ikke ville fått nødvendig hjelp om hun ikke hadde blitt lagt i narkose. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

En kanin som ikke ville fått nødvendig hjelp om hun ikke hadde blitt lagt i narkose. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

Det er alltid en viss risiko forbundet med å legge dyr i narkose, også oss mennesker. For kaniner er det imidlertid spesielt viktig at veterinæren har tilegnet seg ekstra kompetanse om arten, da dette ikke automatisk er noe man har ervervet seg etter endt veterinærutdanning. Kunnskapsnivå og erfaring varierer derfor mye når det kommer til behandling av de populære dyrene. 

Jeg vil i innlegget gå gjennom de mest vanlige problemene man møter når kaniner er i narkose, samt fortelle om hva man må passe på i for- og etterkant av inngrep.

 I tillegg vil jeg understreke at man ikke må se seg blind på pris når man velger klinikk og veterinær. Kompetanse og innkjøp av moderne utstyr koster, det samme gjør spesialmedisin som klinikken må kjøpe spesielt til kanin. Dette øker bl.a kostnadene for kanin i anestesi, men sørger også for at den er så trygg som mulig. Alt i alt er det en investering man som kunde bør betale for, da det i mange tilfeller vil redde livet til din kanin.

Viktige om kaniner i narkose

Det er tre hovedproblemer man ser i forbindelse med at kaniner legges i narkose: 

  • Stress
  • Hypoksi (manglende oksygen i blodet)
  • Underliggende sykdom

I tillegg kan følgende punkter gi komplikasjoner:

  • Varmetap
  • Manglende støttebehandling, som assistert fòring
  • Tekniske problemer som gjør det vanskelig å overvåke og kontrollere respirasjon og sirkulasjon. 

 

Før narkosen

  • Unngå stress

Det er viktig at kaninen får mest mulig ro og trygghet før narkosen gis. Den bør være på et rolig sted og ikke på et venteværelse med hunder, ildere og folk som vil komme til og fra. Kaniner er byttedyr og vil være unødvendig redd om det er rovdyr i rommet. Fiender i rommet vil medføre høyt adrenalinnivå, noe som vil kunne motvirke senere beroligende midler i tillegg til å senke mobiliteten i mage- og tarmkanalen.  Man bør også forsøke å minimere stress som følge av smerte, transport, røff behandling og annet som kan gjøre kaninen nervøs.

  • Helseundersøkelse
Harald blir nøye undersøkt av veterinær Cordelia Bracht før han legges i narkose.  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald blir nøye undersøkt av veterinær Cordelia Bracht før han legges i narkose.  Foto: Marit Emilie Buseth

Veterinæren må sikre seg at kaninens helse er så god som mulig før et inngrep. Ofte vil en akutt syk kanin være både dehydrert og lide av hypotermi (for lav kroppstemperatur), og det er viktig å stabilisere dette så godt det lar seg gjøre før inngrepet utføres. Klinikken bør ha prosedyrer for slik livgivende førstehjelp, og kaninen bør overvåkes av utdannet personale. Om en tilsynelatende frisk kanin skal legges i narkose, som f.eks. ved kastrering, er det også viktig å ha kjennskap til kaninens helse, inkludert nøyaktig vekt. Veterinærer som er uerfarne med kaniner estimerer dessverre ofte en feilaktig vekt etter kun å se og ta på dyret, noe som kan få katastrofale følger når man skal beregne korrekt dosering av medikamenter. 

Veterinæren må ha kjennskap til luftveienes anatomi. Kaniner puster kun gjennom nesen, og noen kan ha en luftveisinfeksjon eieren ikke er klar over. Det kan være en infeksjon i de nedre luftveiene de kan takle i hverdagen, men når respirasjonen blir svekket under narkose, vil et sekret i luftveiene tykne og følgelig kunne føre til en fortetning. En slik blokkering vil lede til  manglende oksygen i blodet, såkalt hypoksi. Det er derfor essensielt med oksygentilførsel under inngrepet. 

  • Kaniner skal ikke faste

Det er viktig å merke seg at kaniner ikke skal faste før narkose og inngrep. Kaniner kan ikke kaste opp. Som følge av sin spesialiserte fordøyelse er de avhengige av høy og gress i magen til enhver tid, og de bør derfor ha både høy og vann tilgjengelig i transportburet og oppstallingsburet på klinikken. Man må imidlertid passe på at det ikke er mat i munn og svelg før man gir medikamenter.

  • Premedikasjon

Premedikasjon er som oftest en blanding av beroligende, sedasjon og smertestillende, og skal gis i forkant av selve narkosen. Den synergiske effekten som oppstår, gjør at man kan gi mindre anestesimiddel om man i forkant har gitt premedikasjon. Dette kan forklares ved at man unngår utskillelse av adrenalin og stresshormon hos en fysiologisk stresset kanin. Høyt nivå av stresshormoner i blodet vil kunne motarbeide anestesimiddelet og gjøre narkosen mer uforutsigbar, og man kan se en manglende innsovning. Premedikasjon ser altså ut til å sikre at anestesimiddelet får virke optimalt.  I tillegg vil premedikasjon, om den inneholder smertelindring,  føre til en bedre rekonvalesens av kaninen når den våkner. 

Harald har både fått premedikasjon og injeksjosanestesi og sovner nå i et mørkt bur beregnet for dette. Foto: Marit Emilie Buseth

Harald har både fått premedikasjon og injeksjosanestesi og sovner nå i et mørkt bur beregnet for dette. Foto: Marit Emilie Buseth

Når man har gitt premedikasjon, bør man la kaninen få sovne på et mørkt og stille sted, f.eks. i reiseburet med et pledd over, i stedet for at man står rundt kaninen og venter på at den skal sovne. Den vil ikke slappe av som en hund eller katt og vil snarere forsøke å motvirke søvn om den har tilskuere. Kaniner vil i slike tilfeller kunne motvirke effekten av anestesien, og man kan komme i skade for å gi for høy dosering. 

Et annet viktig poeng er at en våken kanin kan bli såpass stresset over å få en gassmaske over snuten at de rett og slett holder pusten. Noen setter også kaninene i et lite gasskammer, men om dette gjøres uten sedasjon vil kaninene kunne få panikk og forsøke å sparke seg ut i tillegg til å holde pusten.

At en kanin holder pusten i slike situasjoner fører ikke bare til oksygentap, men det øker også konsentrasjonen av karbondioksid i blodet. Dette kan føre til bevisstløshet eller at kaninen plutselig puster ekstra dypt og får i seg for mye anestesimidler.

  • Smertelindring i forkant av narkosen

Kaniner trenger smertelindring før operasjonen utføres. De smertelindrende medisinene vil da allerede være virksomme når kaninen våkner og smertene setter inn. Kaniner er sensitive til smerte, og opplevd ubehag vil føre til dårligere rekonvalesens. En kanin med postoperative smerter vil bruke unødvendig lang tid på å komme til hektene igjen, og smerte vil i seg selv kunne føre til fordøyelsesproblemer med påfølgende alvorlige komplikasjoner. 

Under narkose og inngrep

Man kan gi narkose ved å bruke gass- eller injeksjonsanestesi. Begge deler har sine fordeler og ulemper, men ved riktig utstyr og kunnskap sikrer man best mulig resultat. 

  • Gass

Ved bruk av gass har man muligheten til å justere eller reversere mengden anestesi med øyeblikkelig virkning. Små gassmasker som på bildet er ofte i bruk, mens intubering av kaninen også er en god metode. Ved sistnevnte prosedyre har man en tube liggende i luftrøret, og man har da muligheten til å puste for kaninen om dette skulle bli nødvendig. Uansett metode, kaninen våkner raskt etter en vellykket gassanestesi. 

  • Injeksjon

Anestesi ved bruk av injeksjon har også gjennomgått en utvikling. Tidligere bruk av irreversible medikamenter må i dag vike til fordel for justerbar injeksjonsanestesi. Ved å gi bestemte medikamenter kan man reversere effekten av narkosen. Kaninen vil bruke noe lenger tid på å våkne etter injeksjonsmetoden enn ved gassanestesi, da medikamentene må skilles ut gjennom kroppen. En eldre kanin med lever og nyreproblemer vil naturlig nok takle dette dårligere og få en noe senere rekonvalesens. Dette kan være årsaken til at veterinæren ønsker ta blodprøve av pasienten i forkant, for nettopp å kunne endre dosering og valg av medikamenter som følge av svaene. 

  • Intubering

Man kan intubere kaninen både ved bruk av gass- og injeksjonsanestesi. Man vil da føre en tube ned i luftrøret, slik at man kan sikre frie luftveier og assistere kaninen om den slutter å puste

Harald ligger i narkose. Han er intubert og har også venekateter   Foto: Marit Emilie Buseth

Harald ligger i narkose. Han er intubert og har også venekateter   Foto: Marit Emilie Buseth

  • Venekateter

Venekateter kan tas i bruk både ved gass- og injeksjonsanestesi. Man har da tilgang til å gi væske og livreddende medikamente så snart man ser behov for dette dersom kateteret alltid settes inn og gjøres klart på forhånd. 

På bildet ser dere at Cordelia og dyrepleieren setter inn et venekateter på Harald. 

 

  • Blodtrykket

Det er mulig å måle blodtrykket under operasjonen. Blodtrykket forteller noe om sirkulasjonen, og hvis det faller, bør man sette inn tiltak i form av å gi væske intravenøst. Om det skulle bli faretruende lavt, kan man gi motvirkende medikamenter. Man kan også se om en kanin mister mye blod ved å monitorere blodtrykket. Det visuelle er selvfølgelig også viktig når en kanin er i narkose, og man bør ved øyesyn følge med på kaninens pust og tilstand.

  • Hypotermi

Kaniner under narkose er utsatt for hypotermi. Varme i rommet, et teppe over kaninen eller varmeelementer under og etter inngrepet kan derfor være avgjørende for kaninens rekonvalesens. Man bør også klippe av så lite pels som mulig, og være forsiktig med bruk av rengjøringsmidler på huden. Kaninen må holdes tørr.

  • Hypoksi

En manglende eller redusert oksygentilførsel er en annen risikofaktor når det kommer til å legge kaninen i narkose. Kaniner har relativt liten lungekapasitet og er følgelig utsatte når de kun får et minimum av oksygen. Oksygentilførsel under og etter narkosen er derfor viktig. 

En 13 år gammel kanin i oksygentelt på AniCura Byåasen Dyrehospital bare få minutter etter at han var i full narkose for tannstell og behandling av tilstoppede tårekanaler. Han var avmagret siden et sår på tunga gjorde det vondt å spise. Han står allerede på alle fire, har snust litt rundt og har fått sin første porsjon med Critical Care. Han oppholder seg i en oppvarmet kuvøse med oksygenberiket luft så han skal ha det best mulig frem til han er i bra nok form til å passes hjemme.   Foto: Titti Mjaaland Skår

En 13 år gammel kanin i oksygentelt på AniCura Byåasen Dyrehospital bare få minutter etter at han var i full narkose for tannstell og behandling av tilstoppede tårekanaler. Han var avmagret siden et sår på tunga gjorde det vondt å spise. Han står allerede på alle fire, har snust litt rundt og har fått sin første porsjon med Critical Care. Han oppholder seg i en oppvarmet kuvøse med oksygenberiket luft så han skal ha det best mulig frem til han er i bra nok form til å passes hjemme.   Foto: Titti Mjaaland Skår

Etter narkose  

  • Må være våken før den reiser hjem

Kaninen skal alltid være på klinikken til den er våken, har fått i seg væske og næring og viser at den er kvikk. Om den trenger ytterliggende medisinsk oppfølging eller av andre årsaker må bli lenger på klinikken, må utdannet personale overvåke dyret. Det beste er om kaninen er sterk nok og at eier kan sørge for tilstrekkelig og kompetent pleie, slik at den kan bli med hjem til trygge og vante omgivelser. 

  • Varme og pleie i hjemmet
Even holdes varm når han skal våkne på klinikken. Foto: Marit Emilie Buseth

Even holdes varm når han skal våkne på klinikken. Foto: Marit Emilie Buseth

Man må passe godt på en kanin som har vært i narkose. At kaninen holdes varm når den våkner opp og ligger og døser etter inngrepet er viktig. Eier må også sørge for at kaninen unngår stress og holder varmen når den kommer hjem. En nyoperert kanin kan ikke bo ute i lav temperatur, og den bør uansett holdes inne for observasjon og selskap. 

Man må selvfølgelig også følge med på om det blir infeksjon i eventuelle sår, at kaninen har avføring, samt passe på at den har det bra. Kjøp gjerne inn ferske urter for å friste kaninen til å spise. 

Pass på å gi smertelindring og øvrige medikamenter veterinæren har foreskrevet. Les mer om å gi støttebehandling og næring til kaniner som spiser dårlig her. Les også om hvordan du kan avdekke at kaninen har vondt i dette innlegget. 

Om kaninen har en kaninkompis bør disse få være sammen, både på klinikken og etterpå. Gode venner bør ikke separeres under sykdom, da støtte og omsorg for rekonvalesens. Les mer om sosiale kaniner her. 

Ru holdes varm og får næring og pleie av mor.    Foto: Katarina Vallbo

Ru holdes varm og får næring og pleie av mor.    Foto: Katarina Vallbo

Symptom på sykdom og plage hos kanin

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Kaniner er ikke alltid lette å forstå. De bjeffer ikke og viser heller ikke like tydelig som en hund at den føler ubehag. Som byttedyr vil kaninen alltid forsøke å skjule smerte og ubehag så langt det er mulig. Med fiender i luften, under jorden og bak enhver busk vil kaninen minimere sjansen for å bli sett og spist. Den vil ikke til trekke seg unødig oppmeksomhet ved å vise at den er svak og følgelig det letteste byttet i flokken. Derfor later også din kanin som om den er frisk og kjekk selv om den kan ha hatt vondt i lengre tid. Når pinen er så uutholdelig at den ikke lenger kan spille skuespill, er det gjerne på et så sent tidspunkt i sykdomsforløpet at det er viktig å starte behandlingen umiddelbart.
— Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka, s.91
Er det noen som ser meg her mon tro? Dinka er frisk og nysgjerrig Foto: Katarina Vallbo

Er det noen som ser meg her mon tro? Dinka er frisk og nysgjerrig Foto: Katarina Vallbo

Kaniner er subtile dyr. Det er derfor uheldig at barn skal ha ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedømme sykdomstegn eller generelt ubehag og følgelig kan overse viktige detaljer som kan medføre videre utvikling av alvorlige plager. 

Alle som har kaniner må vite hvordan de skal avdekke symptomer på at noe er galt, vite hva det kan bety og hva man kan gjøre, noe som i de aller fleste tilfeller betyr at man må oppsøke en kaninkyndig veterinær. Jeg vil i artikkelen vise hvordan man kan blir flinkere til å oppdage at noe er galt, men viser til bøkene mine for ytterligere forståelse og kjennskap til ulike sykdommer.

Mandel er oppmerksom og kvikk. Bak henne gresser Melis og Even.  Foto: Marit Emilie Buseth

Mandel er oppmerksom og kvikk. Bak henne gresser Melis og Even.  Foto: Marit Emilie Buseth

Hvordan er en normal og frisk kanin?

Jeg pleier å si at all form form for endring kan være et tegn at noe er galt. Åpenbare endringer som at kaninen slutter å spise må tas alvorlig, i tillegg må mer subtile signal som endring i atferd også tas seriøst. Det er altså avgjørende å kjenne sin kanin. Hvordan oppfører kaninen din seg når hun er glad og frisk? Hvor mye høy spiser kaninen, og hvordan er avføringen? Hvordan føles det å kjenne på en frisk og myk kaninmage? For å avdekke noe unormalt må man kjenne det normale. 

Samtidig må ikke sykdomstegn bli en målestokk for det normale. Det er viktig å understreke dette, da noen kan tro at symptom på lidelse faktisk er helt vanlig og dermed ufarlig. For å forklare kan jeg gi noen eksempler:  At en kanin har fuktig og klissete avføring i rumpa, blir dessverre ofte sett på som vanlig, når det heller er et tegn på sykdom eller feilernæring. På samme vis kan det å ha rennende øyne oppfattes som normalt, for det har jo kaninen alltid hatt, mens det i realiteten er et et alvorlig symptom man må få undersøkt hos en veterinær. 

Dinka viser tegn på smerte. Katarina hadde kanskje ikke sett det om det ikke hadde vært for at kaninen vanligvis løp omkring og ville ha mat da hun stod opp. Dinka ville ikke sosialisere eller spise, men satt som en ball og trykket. Det viste seg også at Dinka var alvorlig syk. Se hvordan det går med henne senere i innlegget.  Foto. Katarina Vallbo

Dinka viser tegn på smerte. Katarina hadde kanskje ikke sett det om det ikke hadde vært for at kaninen vanligvis løp omkring og ville ha mat da hun stod opp. Dinka ville ikke sosialisere eller spise, men satt som en ball og trykket. Det viste seg også at Dinka var alvorlig syk. Se hvordan det går med henne senere i innlegget.  Foto. Katarina Vallbo

Sist men ikke minst er det en fordel å ha nær kontakt med sine kaniner. Frittgående huskaniner har gjerne en fordel i forhold til sine artsfrender ute i garasjer og hager, da man naturlig nok lettere kan følge med på kaninens atferd og vaner om man lever sammen med dyret. Jeg blir f.eks møtt av en gjeng med viltre kaniner som løper frem og tilbake nå jeg står opp. De blir helt ville av begeistring når jeg åpner døra fra soverommet og går inn på badet, da er det nemlig snart noe godt på gang. De vet at de får salat på morgenen og har gledet seg til servering. Etter at de har spist salaten er de fornøyde og går og legger seg igjen, mens jeg kan fylle på høy og sjekke at de ha spist og hatt fin avføring. Om en av kaninene ikke løper med de andre og heller gjemmer seg og ikke vil spise, vet jeg at noe kan være galt. Kaniner er vanedyr. Om noe er annerledes enn normalt bør man reagere. 

Uavhengig av hvordan man har kaninene boende er det en fordel å observere dem flere ganger i løpet av døgnet.

 

Symptom på sykdom og lidelse

Akutte symptom og skader som krever umiddelbare tiltak

  • Anoreksi. Kaninen spiser ikke
  • Kaninen har ikke avføring 
  • Oppblåst mage
  • Pustebesvær
  • Kaninen blir apatisk og deprimert, mister interessen for omverdenen
  • Kaninen skjærer tenner. 
  • Kaninen klarer ikke å urinere
  • Kollaps
  • Anfall
  • Heteslag
  • Fluelaveangep
  • Kaninunger som får diare
  • Brudd
  • Lammelse
  • Skjevt hode eller manglende balanse. 

Andre symptom på smerte og sykdom man må reagere på. Bestill  en time hos veterinær.

  •  Kaninen løper ikke rundt som normalt, vil ikke sitte på favorittplassen, tigger ikke etter godsaker som normalt, gjemmer seg etc.
  • Andre atferdsendringer, som aggresjon, kaninen blir nevøs etc
  • Kaninen isolerer seg både fra deg og kaninkompiser
  • Endring i mengde, størrelse og utseende på avføring
  • Kaninen spiser mindre eller kutter ut spesielle matvarer, som høy.
  • Kaninen har problemer med å legge seg komfortabelt 
  • Unormalt eller manglende stell av egen pels. 
  • Overdreven oppmerksomhet, som å slikke på et sår etc, indikerer smerte og ubehag.
  • Rennende øyne
  • Kaninen kniper sammen øyet
  • Sikkel fra munn
  • Våt snute
  • Kaninen nyser 
  • Vekttap
  • Overvekt
  • Fukt i bakpartiet som følge av urin eller avføring som sitter fast i pelsen
  • Labbesår
  • Urinskolding
  • Blod i urinen
  • Økt vanninntak
  • Plutselig urenslighet, økt urinering

 

Det viste seg at Dinka hadde abscesser på den ene forlabben. De ble fjernet kirurgisk, men kaninen fikk dessverre skader på det ene øyet under operasjonen. Det var en periode hun ikke hadde det så greit, men hun fikk både omsorg, godt stell og tilstrekkelig med smertelindring. I dag er hun en glad og frisk kanin.  Foto: Katarina Vallbo, Sverige

Det viste seg at Dinka hadde abscesser på den ene forlabben. De ble fjernet kirurgisk, men kaninen fikk dessverre skader på det ene øyet under operasjonen. Det var en periode hun ikke hadde det så greit, men hun fikk både omsorg, godt stell og tilstrekkelig med smertelindring. I dag er hun en glad og frisk kanin.  Foto: Katarina Vallbo, Sverige

Les også min artikkel om hva man skal gjøre når kaninen ikke spiser

Moltas, Dinka og Helga har lever et godt kaninliv i dag.   Foto: Katarina Vallbo

Moltas, Dinka og Helga har lever et godt kaninliv i dag.   Foto: Katarina Vallbo

Marit Emilie Buseth


Share

Hva skal man gjøre når kaninen ikke spiser?

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Even er syk og jeg gir ham livsnødvendig næring.  Foto: Aksel Hunstad

Even er syk og jeg gir ham livsnødvendig næring.  Foto: Aksel Hunstad

Kaniner klager ikke. De klynker ikke om de brekker et ribbein, de gråter ikke om de har vondt i magen, og de piper ikke ved intense smerter i munnen. Som byttedyr vil de forsøke å skjule svakhet og alle som har kaniner må derfor vite hvordan de skal avsløre dem. Man må være kjent med og oppmerksom på kaninens subtile signal om at noe er veien, noe som igjen gjør at man kan sette i gang med tilrådelig behandling så snart man ser tegn på at ikke alt er som det skal være.

Ofte merker man ikke at noe er galt før kaninen ikke lenger klarer å skjule ubehaget, og da har det gjerne gått en stund. Det er derfor viktig å reagere raskt når man først ser en endring. Her forteller jeg om ulike tegn og symptom på sykdom man bør kjenne til, mens det mest åpenbare kanskje er at kaninen ikke vil spise. 

Så hva gjør man nå kaninen slutter å spise? Jeg vil i dette innlegget vise hvordan man kan gi assistert fòring til en kanin som ikke spiser, enten som følge av sykdom eller som følge av smerte og ubehag etter inngrep som kastrering, tannbehandling etc. Jeg understreker at man ikke i alle tilfeller bør gi Critical Care, og at man uansett må oppsøke en kaninkyndig veterinær så raskt som mulig om kaninen ikke blir bedre innen kort tid. 

Hva er Critical Care?

Even viser frem en pakke med Critical Care fra Oxbow og en sprøyte fra Recovery Supreme.    Foto: Marit Emilie Buseth

Even viser frem en pakke med Critical Care fra Oxbow og en sprøyte fra Recovery Supreme.    Foto: Marit Emilie Buseth

Assistert fòring,  væsketilførsel og smertelindring er det viktigste når man skal pleie en syk kanin. Mens katter og hunder kan overleve  lenger uten mat, vil kaninens fordøyelse allrede være redusert etter noen timer uten mat. Om det går for lang tid vil det føre til alvorlige komplikasjoner.

Critical Care fra Oxbow Animalt Health og Recovery fra Supreme Petfood, er begge et næringmessig komplett pulver, som ved å tilsette vann blir til en grøt man kan gi kaniner som ikke spiser selv. Det er ideelle blandinger av fiber, protein, vitaminer og mineraler, og det er utviklet for å stabilisere og påskynde kaninens restitusjon.

Om man ikke har disse produktene for hånden kan man som en kriseløsning lage en pelletsmos av kaninens pellets blandet med vann, men dette er langt fra en optimal løsning.

Kaninapotek og førstehjelp

Om man har en kanin må man også ha et kaninapotek. Kaniner kan bli akutt syke, og førstehjelp på stedet kan være avgjørende for kaninens overlevelse eller rekonvalesens. 

Det viktigste man kan ha i et kaninapotek er

  • Critical Care eller Recovery
  • Engangssprøyter man kan bruke til å gi væske og assistert fòring oralt. 

Hvilke spøyter er best å bruke?

Tilpasning av sprøyte  

Tilpasning av sprøyte  

Det beste er å bruke en sprøyte med en lang og smal tupp. Da kan du enkelt føre den inn i kaninens munn. Selv bruker jeg sprøyta fra Recovery Supreme Petfood, som vist på bildene øverst i innlegget. Om jeg ikke har de tilgjengelig foretrekker jeg ordinære sprøyter på 1 ml. De kan kjøpes på apoteket. For å få en litt større åpning er det greit å klippe av den ytterste delen av tuppen med en klosaks. Da blir det lettere å både dra opp grøt i sprøyta og gi den til kaninen. 

Hvorfor skal jeg gi Critical Care?

Kaniner er avhengig av en konstant bevegelse i mage og tarmtraktus, og en redusert mobilitet eller full stans i fordøyelsessystemet må derfor behandles umiddelbart. Om kaniner ikke spiser blir de raskt dehydrerte, noe som fører til ytterligere plager. En kanin som ikke har spist eller hatt avføring på 24 timer må derfor alltid tas med til veterinær for stabilisering, undersøkelse og behandling, mens man i forkant må gi førstehjelp. Til det trenger man kunnskap og ikke minst et anbefalt kaninapotek.

Når skal jeg gi Critical Care?

Critical Care og Recovery er ingen mirakelkur. Om kaninen din lider av en sykdom må hun eller han naturligvis behandles av en kaninkyndig veterinær. I mange tilfeller vil imidlertid denne grøten fungere som livreddende førstehjelp inntil man er på klinikken, eller rett og slett forkorte rekonvalesensen som følger sykdom og inngrep. Ofte vil en slik tilførsel av fiber også være tilstrekkelig til å få i gang fordøyelsessystemet igjen og dermed forhindre videre utvikling av plager.

Enkelte ganger bør man imidlertid  være forsiktig med å gi Critical Care og Recovery, eller unngå dette helt. Om kaninen har en fullstendig blokkering i tarm eller mage bør veterinær konsulteres og en diagnose settes før videre behandling. Gi da væske oralt, eventuelt veldig tynn grøt ved tvil, og kom deg snarest til veterinær.

Hvor mye skal jeg gi?

 En syk kanin som ikke spiser kan få 30-50 ml pr kg kroppsvekt pr døgn. Fordel dette jevnt utover hele døgnet. Om kaninen spiser noe selv, og kun trenger CC som et tilskudd gir man naturligvis mindre.

Jeg gir grøt til Even   Foto: Aksel Hunstad

Jeg gir grøt til Even   Foto: Aksel Hunstad

Hvordan gir jeg Critical Care til kaninen?

Lag en blanding av pulver og lunkent vann. Sørg for at grøten er flytende og tynn nok til at du får den i sprøytene du ha tilgjengelig. 

Det er flere ulike teknikker, men jeg foretrekker å ha kaninen på fanget med ansiktet vendt mot knærne, som vist på bildet. Kaniner har ikke hjørnetenner, og et mellomrom mellom fortennene og jekslene er perfekt for å føre inn sprøyta. Alternativt kan man ha kaninen på et sklisikkert underlag, enten på gulvet eller på et bord. Få noen til å hjelpe deg med å holde kaninen rolig, eller pakk den inn i et håndkle, som en kaninburrito.

Kaninen må aldri spøytefòres når den ligger på ryggen. Kaninen vil da kunne kveles eller få væske eller grøt i lungene, noe som vil være fatalt

Vær også varsom med innsprøyting, da kaninen alltid må få mulighet til å svelge unna. Gi 1-2 ml hver gang, la kaninen svelge unna, og fortsett deretter den assisterte matingen.

Væskebehandling

Harald i kaninburrito

Harald i kaninburrito

Ved dehydrering bør man også gi vann oralt med sprøytene du har i ditt apotek. I moderate tilfeller av fordøyelsesplager kan dette være tilstrekkelig væsketilførsel, men om kaninen ikke blir bedre og verken spiser eller drikker, er det viktig at en veterinær gir væske under huden eller intravenøst. Den  trenger 100 ml pr kg kroppsvekt pr døgn, og det vil man ikke kunne gi oralt. Forsøk å gi 10  ml pr gang, fordelt over fire, fem ganger  i døgnet. Husk at vannet må være kroppstemperert, altså ikke iskaldt. Oppsøk veterinær så snart som mulig om du ikke ser snarlig bedring. Pass på at kaninen svelger unna. Se mer om hvordan man kan gi væske og CC i filmen nedenfor. Der viser jeg hvordan jeg lager og gir grøt til Harald.

Jeg lager og gir grøt 

De fleste sykdommer og plager kaniner pådrar seg kommer som følge av et uheldig og feilaktig kosthold. Sørg derfor for at kaninen har en høybasert diett med kun en liten mengde fiberrik og mager pellets som tilleggsfòr, samt litt salat. Følg kostholdsrådene jeg gir i dette innlegget.

Rutinekontroll hos veterinær

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Det er mange som er nysgjerrige på hva som skjer hos en veterinær. Hvordan undersøker man en kanin? Hva bør veterinæren være oppmerksom på? Hva kan man som kanin og eier forvente ved en rutinekontroll? Om man har en akutt syk kanin kan det være at man må gi stabiliserende førstehjelp i forkant av undersøkelsen, mens jeg her vil vise dere hvordan en vanlig helsesjekk vil foregå.

Fortennene til Melis   Foto: Marit Emilie Buseth

Fortennene til Melis   Foto: Marit Emilie Buseth

Ved en rutinekontroll vil veterinæren undersøke den helhetelige helsetilstanden til pasienten. Hun vil gå over kaninens kropp, fra snute til hale, for å vurdere om dyret er friskt eller har symptom på sykdom. Det er for veterinæren viktig å huske på at kaninen i enda større grad enn normalt vil forsøke å kamuflere smerte og lyte, da den er ekstra påpasselig utenfor sine vante omgivelser. Det er derfor ikke uvanlig å se kaniner som “friskner til” når man kommer til legen. En veterinær som har erfaring med byttedyr, vil kjenne til denne mekanismen og avsløre kaninens skuespill.

Veterinæren vil først vil snakke med deg om hvordan kaninen har det. Om du tror at noe er galt, er det derfor viktig å være tydelig på hva du mener er annerledes og hvor lenge du har merket denne endringen. Hun vil også vite noe om kaninens daglige liv, hvordan du husker den, hva den spiser og hva du tilbyr av aktivitet. En rekke av kaninens plager er en direkte eller indirekte konsekvens av mat og boforhold, og veterinæren bør kjenne til kaninens leveforhold  for å gi så god behandling som mulig.Veterinæren vil også alltid veie kaninen før en undersøkelse eller behandling. Det er viktig både for å følge med på kaninens form og utvikling, samt vite hvordan man skal dosere ut eventuell medisin senere.

Veterinæren vil palpere, eller kjenne over kaninens ledd, for å se om dyret har vanskeligheter med å bevege seg. Hun vil også se på kaninens klør, og om disse er for lange kan du be henne om å vise deg hvordan de skal klippes. Ørene til kaninen skal alltid undersøkes ved en rutinesjekk. Ved å kjenne på ørene kan veterinæren få en indikasjon på om ørekanalen er fortykket, om den er øm, plaget av voks eller har en infeksjon. Hun vil kunne gi kaninen øredråper eller annen behandling om kaninen har til dels lette og normale plager. Hvis det mistenkes en mellomørebetennelse, vil hun anbefale å ta røntgenbilder av hodet til kaninen. Dette gjøres normalt sett når kaninen er under sedasjon eller anestesi. Kaniner med hengeører er mer utsatt for ørebetennelse, og bør undersøkes om den klør mye.

Kaniner puster kun gjennom nese, og veterinæren vil se om snuten er ren, frisk og tørr. En kanin som gisper etter pusten og forsøker å puste gjennom munnen, er en svært syk kanin som trenger umiddelbar veterinærbistand. Veterinæren vil deretter undersøke om øynene ser normale ut, er like store og om det er utflod eller størknet materie i øyevinkelen. Væske og materie i øyekroken kan bety at kaninen har tette tårekanaler, en tilstand som er vanlig hos kaniner med betennelse i fortennenes røtter. Ved hjelp av en tårekanalsonde er det mulig for veterinæren å spyle disse rene med en fysiologisk saltvannsoppløsning og eventuelt teste hva utfloden kan være. Veterinæren vil også ta tester om hun mistenker skader på hornhinnen. 

Harald har tette tårekanaler og får skylt disse. Han er våken.   Foto: Marit Emilie Buseth

Harald har tette tårekanaler og får skylt disse. Han er våken.   Foto: Marit Emilie Buseth

Tannproblemer er kanskje den vanligste årsaken til at kaniner går til legen. Man ser ikke alltid tegn på dette før det har blitt en kronisk tilstand, og fortennene kan være helt normale hos en kanin med alvorlige og smertefulle forandringer i jekslene/kinntennene. Erfarne kaninleger kan føle langtkommende endringer i kjeven, samt se og vurdere de fremste jekslene ved hjelp av otoskop. Veterinæren kan ikke se alle tennene i munnen på en våken kanin, så om kaninen viser symptom må man foreta en helhetlig tannsjekk, noe som avhenger av røntgenbilder av kaninmunnen, samt visuell undersøkelse av munnhulen ved hjelp av en tannsperre eller et stativ beregnet på kanin.

Otoskop  Foto: Marit Emilie Buseth

Otoskop  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald  Foto: Marit Emilie Buseth

Mage og tarm vil bli undersøkt ved at veterinæren kjenner over mage og buk på kaninen. Hun vil spørre deg om kaninens avføring, dens størrelse og form, og hvis det er avføring tilgjengelig kan hun se på denne under mikroskopet for å se om tarmfloraen er normal. Det er best å undersøke bløt blindtarmslort, men for et trent øye kan informasjon fra vanlige tørre kuler også indikere hvorvidt noe er som det ikke skal. Hun vil også kunne se parasitter og andre skadelige organismer, og starte eventuell behandling med medisiner. 

Veterinæren vil også ta temperaturen på kaninen. Nedsatt temperatur kan bety nedsatt tarmaktivitet, og behandling må da igangsettes snarest. Forhøyet temperatur kan bety en generalisert infeksjon som ikke behøver å være lokalisert i tarmen. Kaninen har en normal rektal temperatur på 38,2-39,8 grader. Kaninen kan ha pelsmidd eller andre parasitter uten å vise symptom på dette, og veterinæren vil gå over pels og hud for å vurdere helsetilstanden. Hun vil også gå over kroppen for å kjenne etter abnormaliteter som byller med puss, infiserte sår og annet, samt se etter tegn på størknet avføring eller fukt i bakpartiet. Ved oppdagelse av noe unormalt vil videre undersøkelser foretas og behandling iverksettes.

Tarzan har fin bevegelighet  Foto: M.E Buseth

Tarzan har fin bevegelighet  Foto: M.E Buseth

Tarzan får en grundig sjekk  Foto: M.E.B

Tarzan får en grundig sjekk  Foto: M.E.B

Som ved de fleste helsekontroller, vil man også hos kanin lytte til hjerte og lunge. I forhold til kroppsvekten har kaninen små lunger, noe som gjør dem ekstra sårbare overfor f.eks lungebetennelse og andre luftveisplager. Kaniner tåler derfor ikke trekk og må få bo på lune og behagelige tempererte steder. Veterinæren vil lytte på hjertet til kaninen og høre om det slår jevnt og sterkt, men om det mistenkes at hjertet er forstørret eller at en annen hjerte- eller lungesykdom skulle være utviklet, vil hun ofte anbefale å ta røntgen av brysthulen.

 


E cuniculi. Nevrologisk sykdom hos kanin

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Det finnes en parasitt som mange kaniner er bærere av, og som dessverre gjør en del kaniner alvorlig syke. Sykdommen kan gi skremmende symptom som manglende balanse, lammelser i bakbeina og skjevt hode, men er dessverre fremdeles relativt ukjent, og mange kaniner får dermed ikke nødvendig behandling om de tas med til veterinær. Jeg har skrevet om E cuniculi i Den store kaninboka, men da Even ble ble dårlig i 2013 ble sykdommen virkelig for mange lesere og medlemmer på bokas facebookgruppe, og jeg ble bedt om å fortelle mer om E cuniculi. Mange fulgte Evens kamp mot parasitten, og vi fikk heldigvis se at han responderte bra på behandlingen og gikk fra å være en ubevegelig kanin uten balanse, til snart å hoppe omkring og være i godt humør som normalt.

Even  Foto. Marit Emilie Buseth

Even  Foto. Marit Emilie Buseth

Nevrologiske lidelser

Kroppen opprettholder vanligvis en følelse av balanse og posisjon som følge av det vestibulære systemet. Det vestibulære systemet er en del av det nevrologiske, og en skade her vil kunne føre til endring i oppfattelse av balansen. De mest kjente symptomene på nevrologiske lidelser hos kanin er head tilt (hodet holdes på skakke), circling, lammelse og svekkelse i bakparten, samt manglende balanse. Mulige symptomer kan også være kollaps, inkontinens, unormalt høyt vanninntak og anfall.

De mest utbredte årsakene til nevrologiske lidelser ser ut til å være en infeksjon, som regel av parasitten som fører til Encephalitozoon cuniculi, eller bakterien Pasturella multocida, som fører til mellomørebetennelse, men kan også bli forårsaket av irritasjon og sekundære infeksjoner som følge av øremidden Psoroptes cuniculi. Andre utløsende faktorer kan også være brudd i ryggsøylen, svulster, kreft, abcsesser, virusinfeksjoner, vaskulære sykdommer og ulike forgiftninger, og det kan naturlig nok være vanskelig å gi en korrekt diagnose. Ofte vil man derfor velge å medisinere  for både E cuniculi og mellomørebetennelse hvis årsaken til plagene ikke er åpenbar. Blodprøver, røntgen, samt CT og MRI kan være nyttige hjelpemidler for å diagnostisere så nøyaktig som mulig.

Kaniner som er rammet av E cuniuli kan i tillegg utvikle nyreproblemer, noe som kan føre til redusert appetitt, økt vanninntak, inkontinens og vekttap. Parasitten kan også påvirke øynene og føre til katarakt og skader på linsen, som igjen kan lede til betennelse og blindhet.

Even var avhengig av assistert fòring og medisinering. Foto: Aksel Hunstad

Even var avhengig av assistert fòring og medisinering. Foto: Aksel Hunstad

Even sluttet å spise, og jeg behandlet dette som ved normale fordøyelsesplager, med assistert foring som vist på bilde, samt væsketilførsel og smertelindring. Han ble imidlertid ikke bedre i løpet av noen dager, og jeg merket plutselig at han mistet kontroll over bakbeina. I løpet av natta kunne han ikke gå. Da jeg på forhånd vet at mine kaniner er bærere av E cuniculi forstod jeg hva som var galt, og Even fikk raskt korrekt medisin. E cuniculi behandles med Panacur, men mer om det senere. Først litt om hva E cuniculi faktisk er.

Encephalitozoon cuniculi  er en mikroskopisk parasitt som lever på innsiden av kaninens celler, da typisk i nyrene og hjernen. Over 50% av alle kaniner er bærere av parasitten, og de er mest trolig smittet før fødselen eller tidlig i livet gjennom sporer av infisert urin. Majoriteten av de smittede kaninene vil forbli friske, mens et lite fåtall kaniner vil vise symptom og bli syke. Serologi (blodprøve) vil fortelle om kaninen har antistoffer og har vært eksponert for parasitten, men det er ikke lett å vite om de kliniske symptomene faktisk er forårsaket av E cuniculi, eller hvorvidt en annen sykdom er involvert. Et negativt resultat vil imidertid fastslå at symptomene ikke er forårsaket av E cuniculi. Behandling med medikament som Fenbendazol ( virkestoffet i Panacur) har vist gode resultat og er nå den medisinen man tar i bruk i tilfeller hvor man mistenker  E cuniculi. Behandling med Panacur må gis i minst 28 dager.

Even har vært syk noen dager og er sliten.  Foto: M.E Buseth

Even har vært syk noen dager og er sliten.  Foto: M.E Buseth

Mange kaniner responderer raskt på behandlingen. Det gjorde også Even, som etter noen dager med Panacur fikk tilbake kontrollen over kroppen. Han bevegde seg stadig mer, gikk bedre, var mindre ustø og klarte å sitte oppreist. Da han var på sitt verste kunne han omtrent verken sitte eller ligge, men det varte heldigvis kun èn dag. Han rullet overende, og det var naturligvis skremmende for både Even og meg. Selv om jeg kjenner godt til sykdommen, var jeg naturligvis redd. Det kan virke svært dramatisk, men jeg vil gjøre sykdommen mer kjent, da mange kaniner dessverre feilbehandles eller avlives når de får symptom som tyder på E cuniculi.

Sykdommen er imidlertid en utfordring å kurere, og en vellykket behandling innebærer heller ikke alltid at symptomene forsvinner, da skadene i hjernen allerede kan ha blitt irreversible. En kanin med moderat skjevt hode kan imidlertid bli velfungerende og ha det godt. Det finnes mange eksempler på kaniner som har tilspasset seg tilstanden og for øvrig er friske, og det ser ut til at den viktigste forutsetningen er at de fortsetter å være i aktivetet som normalt.

Melis var syk et år tidligere og hadde et moderat skjevt hode.Her var hun allerede på bedringens vei, og hun ble heldigvis helt frisk.  Foto: M.E Buseth

Melis var syk et år tidligere og hadde et moderat skjevt hode.Her var hun allerede på bedringens vei, og hun ble heldigvis helt frisk.  Foto: M.E Buseth

E cuniculi kan også forårsake anfall, og det er viktig å forsøke å minimere mulighetene for ytterligere skade. Anfall varer oftest i ett til to minutter og kan oppleves som ganske dramatisk. Sørg for å sikre området slik at kaninen ikke utsettes for bruddskader under anfallet, snakk rolig og pakk kaninen inn i et mykt håndkle og hold den rolig og trygt inntil deg. Om anfallet ikke går over etter noen minutter bør veterinær oppsøkes, slik at hun kan stabilisere kaninen.

Even fikk også anfall, og i løpet av en natt ristet kroppen hans voldsomt i et minutt av gangen. Jeg holdt han da inntil meg til det gikk over.

Harald var sykepleier. Han stelte kroppen til Even da han ikke kunne bevege seg selv. Det var rørende å se på, og viser hvor viktig det er med gode kaninkompiser.  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald var sykepleier. Han stelte kroppen til Even da han ikke kunne bevege seg selv. Det var rørende å se på, og viser hvor viktig det er med gode kaninkompiser.  Foto: Marit Emilie Buseth

Symptom på nevrologiske sykdommer kan komme over tid eller opptre plutselig. Det er uanset viktig å oppsøke veterinær umiddelbart og sette i gang med tilrådelig behandling.

Hvordan ta seg av en kanin med E cuniculi

Under sykdommen vil kaninen trolig føle seg svimmel og ikke være i stand til å bevege seg omring.Kaninen vil kanskje føle at verden spinner rundt, og vil derfor ha behov for  å ha mat, drikke og dokasse lett tilgjengelig. Trolig vil kaninen ha behov for assistert fòring med Critical Care, noe jeg fortsatte med i et par uker.

En kanin med Head Tilt vil kanskje ha problemer med å drikke, avhengig av vinkelen på hodet, og det kan under sykdommen være viktig å være ekstra oppmerksom på vanninntaket og også sørge for væsketilførsel. Tilpasning av bomiljøet kan også hjelpe. Mange kaniner med dårlig balanse vil også lene over til en side. Gi da kaninen et “leaning object”, slik at kaninen kan ligge inntil og føle seg komfortabel.

Even på hytta tre måneder etter at han var syk  Foto: Marit Emilie Buseth

Even på hytta tre måneder etter at han var syk  Foto: Marit Emilie Buseth

Da Even ble syk skulle jeg egentlig til BSAVA Congress i UK for å promotere min engelske bok Rabbit Behaviour, Health and Care. Det ble naturligvis ikke noe av, da jeg ønsket å være sammen med og stelle min syke venn. Noen ganger må man legge andre planer på hylla.