Epilogue. Rabbit Behaviour, Health and Care

The love I feel for my rabbits makes it impossible to tolerate others suffering as a result of poor husbandry. This should be easy to improve, as the majority of caretakers want what is best for the animals of which they are responsible, and because most distress follows lack of knowledge about the species`natural needs. I am therefore grateful to be part of making welfare-oriented knowledge more accessible, and thus improve many rabbits`lives.

In memory of Petter

In memory of Petter

In addition to being companion animals, rabbits are a species we happen to put in many different categories. However, the challenge is that rabbits are rabbits, regardless of whether they are classified as companion rabbits, laboratory rabbits, meat rabbits, fur rabbits, exhibition rabbits or whatever category we find useful. All these rabbits are descendants of the European wild rabbit, and share the same physical and behavioral needs. However, we treat them differently, and thee are even different laws and regulations based on what "type" of rabbit it is.

Those of us who care about rabbits should be aware of our responsibility for all rabbits and avoid products that contain angora, fur or rabbit meat. The undercover video, shot by PETA in 2013 revealed routine cruelty to angora rabbits, whose long, soft fur is often used in sweaters and accessories. The barbaric ordeal shocked  the whole world, and one could see workers violently ripping the fur from the animals`sensitive skin as they screamed in pain. Disclosures relating to fur and meat production happen continuously around the world. 

I am with my three rabbits Petter, Harald and Melis

I am with my three rabbits Petter, Harald and Melis

I assume that most people who have read Rabbit Behaviour, Health and Care have an interest in and care for rabbits. We know rabbits. We are aware that they have emotions, that they are capable of learning, and that they have a wide spectrum of needs that must be fulfilled to achieve their welfare. However, all animals have needs- cattle, monkeys, fish, pigs and sheep have the ability to learn and experience pleasure and suffering.

How can we treat as many animals with so little consideration when we simultaneously endeavour to give our dog the most satisfying life? Why is it ok for so many people that a hen must stay a lifetime in a malodorous and dark cage the size of an A4 sheet of paper, whilst at the same time they will ensure that their own cat can be comfortable in the sun? How can we accept that a pig will never run outdoors or have the opportunity to practice normale behaviour? Many sows are restricted from any movement when being kept in gestation stalls due to being pregnant most of the time. How can we support separating the offspring of dairy cows from their mother immediately after birth, to be fed milk substitute from a bucket?

How do we choose which animals are worthy our respect? A pig is for example as sensitive as a dog, but most people would be upset if a golden retriever and cocker spaniel had to live under conditions that are normal in most barns. Many would likewise find that it was ethically reprehensible if kittens were slaughtered in the same ways as chickens. 

Today`s agriculture cannot be compared with earlier production, as modern farming is all about keeping the cost down and productivity up. It is our responsibility to choose what we want to support, and if consumers of meat, egg and dairy products show more commitment and moderation, one will eventually affect the poor living conditions of many animals in industrial agriculture. Choose plant-based food or select products from farms that focus on improving animal welfare.

Marit Emilie Buseth, Oslo, Norway, 6 November 2014

Foto: Anton Krag

Foto: Anton Krag

 

 

 

The question is not “ Can they reason?” nor, “Can they talk?” but “ Can they suffer?”
— Jeremy Bentham

Velkommen til nettsiden til Den store kaninboka

Den store kaninboka har endelig fått seg egen hjemmeside. Målet er som alltid å øke den velferdsorienterte og trygge kunnskapen om kanin. I tillegg håper jeg den gjør den aktive og hyggelige  gruppa vår på facebook enda bedre. Min tidligere blogg har vært et salig rot og en utfordring å finne frem på, og jeg håper det nå bli mer inspirerende å tilegne seg nødvendig kunnskap her på hjemmesiden.

Nettstedet er under oppbygging og vil bli mer omfattende og informativt etter hvert. Den vil også få adressen Denstorekaninboka.no i tillegg til kaninboka.no, men det tar litt tid. Om dere møter på problemer nå i starten kan det være enkelte innkjøringsproblemer, men jeg håper å få rettet opp i og ordnet alt så det fungerer optimalt snarest. Se forsiden her

Mvh Marit Emilie

Innledningen i boka

For åtte år siden (edit: 14-15 år) var jeg på et kjøpesenter. Jeg gikk omkring og kikket i ulike forretninger og havnet tilfeldigvis i en dyrebutikk. Jeg kom ut igjen med en kanin.

Som mange andre ville gjort, syntes jeg synd på det lille dyret. Han satt der helt alene, selv om alderen tilsa at han fremdeles burde være sammen med både mor og søsken, og Petter ble med meg hjem. Jeg hadde vokst opp med hunder, katter og rotter, men hadde ingen kunnskap om kanin. Jeg visste heller ikke hvor vanskelig det skulle være å få tak i god og riktig informasjon om arten.

Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret etter hund og katt. Samtidig er det et av de mest misforståtte og undervurderte dyrene. Mange kaniner lider dessverre som følge av manglende og feilaktig kunnskap både blant eiere og veterinærer, og kaninens helse- og atferdsmessige behov møtes i liten grad. En fortid som produksjonsdyr gjør nok sitt til at mange fremdeles oppbevarer kaninene i lite egnede bur med et kosthold og en livsstil som er uheldig for kaninens helse og trivsel.

Feilernæring er den mest utbredte årsaken til at kaniner blir syke. Så var også tilfellet med min Petter. I god tro fulgte jeg råd fra ulike dyrebutikker og fòrprodusenters markedsføring, noe som medførte en forstoppet og akutt syk kanin. Bare to år gammel tålte ikke fodøyelsessystemet hans den altfor kraftige dietten lenger, og han var plutselig ubevegelig og nær ved å dø. Et møte med en veterinærstand som verken hadde utstyr eller kunnskap til å behandle kaniner, sjokkerte meg, men ved hjelp av stadig væsketilførsel de neste døgnene klarte han seg allikevel, og det ble starten på Den store kaninboka.

Hvordan kunne det ha seg at det var så vanskelig å få sunn og god informasjon om et såpass vanlig dyr som kaninen? Hvorfor ble det produsert helseskadelig fòrblandinger til kaniner som både ble solgt og anbefalt i butikkene man skulle tro hadde den riktige kunnskapen? Hvorfor kunne ikke veterinærene noe særlig om kaniner? Og hvorfor plasserte så mange folk de kjære familiedyrene sine ute i bur?

Var det noe Petter hadde lært meg, så var det hvor lure, kjælne, humoristiske og glade kaniner kan være. Som frittgående i leiligheten min levde han som de fleste katter og hunder, og han ble harmonisk og veldig glad i kos. Alle som kom på besøk til meg ble derimot forundret over at det gikk en kanin fritt omkring, noe slikt hadde de aldri hørt om før. De ble også overrasket over hvor trygg, sosial og morsom han var, da de fleste hadde en oppfatning om at kaniner var kjedelige som bare satt der i buret sitt. De sa han var som en hund. Jeg sa han var som en kanin som fikk lov til å være en kanin.

Med et ønske om at flere skulle få oppleve den nærheten og gleden man kan få sammen med sin kanin, samt å øke kaniners helse og velferd, begynte jeg arbeidet med å innhente og formidle kunnskap. Gjennom nettbasert dialog ha jeg gjennom flere år fått et godt grunnlag for å vite hva slags informasjon folk er ute etter, hva de har behov for å vite og hva som er viktig å formidle. Gjennom praktisk arbeid i Dyrebeskyttelsen har jeg i tillegg til den vitenskapelige kunnskapen også ervervet meg viktig erfaring i forhold til å omgås ulike kaniner og ulike problemstillinger.

Med fokus på hva som er det beste for hver enkelt kanin har jeg studert ulike fagretningers tilnærming, samlet erfaringer på internasjonalt nivå og forsøkt å ha individets velferd i fokus. Da kaninens naturgitte behov er utgangspunktet for boka viser jeg også til den europeiske villkaninen som alle våre tamkaniner er etterkommere av.

Jeg håper Den store kaninboka vil gjøre at kunnskapen om arten brer seg, og at den blir lettere tilgjengelig og bidrar til et bedre liv for både folk og kaniner.

Marit Emilie Buseth

Oslo, juli 2010