Det er med tungt hjerte jeg ser det nødvendig å omplassere Melis, Even, Mandel og Kokos. Jeg har nemlig fått en papegøye og tiden strekker ikke til. Kaninene får ikke så mye oppmerksomhet som de burde, og da jeg har fått noe morsommere å gjøre er det nok best å gi dem videre. Det var gøy så lenge det varte.
Dette er naturligvis ikke sant, og det gjorde vondt bare å skrive det. Det vrir seg i magen min når jeg tenker på at noen kanskje trodde på det, om enn for bare et par sekunder. Jeg satt det litt på spissen, men dessverre seg jeg mange tilsvarende annonseringer fra folk som ønsker å gi fra seg kaninene når de har fått seg hund eller en ny hobby. Det opprører meg og mange andre, og det kan synes som at kaniner er noe man har inntil noe bedre dukker opp.
Det er svært mange kaniner som trenger nye hjem, og sannsynligvis er det lettere å finne noen som vil ta seg av den nye valpen, som viste seg å både stresse og forstyrre kaninene. Om man ikke kan ha rovdyret og kaninene på ulike steder i huset, bør man ikke forvente at en slik familieforøkelse går bra.
Da vi reddet Ole Jacob for 7 måneder siden, var tanken å ha ham boende til vi fant et passende fosterhjem eller adoptivhjem til ham. Jeg trodde det var en midlertidig løsning og at det ikke ville fungere å ha en papegøye sammen med frittgående kaniner. Det kan være mange ulike årsaker til at folk må omplassere dyrene sine, men å skifte dem ut med en mer spennende variant bør ikke være et alternativ.
Overraskende nok ble Ole Jacob og kaninene gode venner og går omkring som en stor flokk. Det hadde jeg aldri trodd. Så lenge alle var trygge og trivdes i hverandres selskap var det jo ikke noe problem å la kråka bli boende, men Melis, Even, Mandel og Kokos hadde høyest prioritet. Tenk om jeg skulle gitt dem videre fordi noe nytt og spennende hadde dukket opp?
Melis coverkanin Foto: Janne Folkenborg
Om en måned har Melis 14 årsdag. Å få seg kanin er en langvarig forpliktelse, og jeg har alltid vært opptatt av å gi god informasjon, så folk skal kunne ta veloverveide valg.
Om man ikke kan eller vil ha ansvaret for et kaniner i mange år, kan man vurdere å være fosterhjem eller å adoptere en godt voksen kanin, fremfor å få seg yngre dyr.
