Karamell og Lakris til jul

Karamell og Lakris

Det er lenge siden sist, men som noen av dere vet har vi dessverre mistet lune og morsomme Even. Det var et stort tap, ikke bare for oss kaniner, men også for Mamma, som ikke har orket å hjelpe oss så mye med Kaninbloggen den siste tiden. Vi skal prøve å få henne til å legge ut et innlegg om den siste tiden til Even, men det får bli i morgen. I dag vil vi benytte anledningen til å forsøke å hjelpe to kompiser med å finne et nytt hjem til jul.

Mamma med Even og Harald

Karamell og Lakris er to kaninvenner som har fått hjelp av Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus. De bor i fosterhjem, men må dessverre flytte derfra før 1 desember. Kanskje det er til deg?

Karamell og Lakris er noen sjarmerende røvere. De inspiserer handleposer for godis, tasser etter folka i huset og både leker og koser med dem. Ganske hyggelige typer altså, som begge er kastrerte, ID-merket og helsesjekket. Fiks ferdige kompiser hjem til advent.

Ta kontakt på smadyr@dooa.no, så kan Mamma eller en av de andre i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus ta en prat med deg om kaninene og muligheten for adopsjon. Vi håper vi kan blogge om hvor fint de får det i sitt nye hjem.

Karamell og Lakris på teppet

Karamell

Lakris

Vi skal fortelle om Evens siste dager en annen dag, men her ser dere Lille Grå som forsøkte å trøste oss i dagene etter at lederen vår døde. Han fikk naturligvis også både eplekvist og pellets.

Vi håper det er bra med alle følgere og så skal vi blogge mye fremover. Livet går alltid videre.

Hilsen Lille Grå, Mandel, Jonas og Kokos

Pål Padde og Frøken Ekorn i kaninbeddet

-Hei Kokos, så du hvem som nettopp var her?

Jonas står ofte vakt og gir alltid beskjed om han oppdager noe.

-Frøken Ekorn var her igjen, sa han før jeg rakk å tenke på om vi hadde hatt besøk.

Even skvatt, trampa og løp inn på stua, mens Jonas og jeg ble stående og se. Frøken Ekorn hadde drukket av ekornvannet og nå kom Mamma ut for å prøve å ta bilder av den spretne halen. Dette ble det beste. Ser du noe ekorn?

Uansett, det er altså mye spennende som skjer her i villhagen og plutselig var Jonas på allerten igjen.

Det var selveste Pål Padde som tok seg en tur. Av og til kommer han gående over gresset, inn gjennom kompostgjerdet og ut på terrassen. Det er et paddetråkk over plattingen, så der har det nok gått padder i hundrevis av år. På enden snur han seg, sier adjø og smetter under for å forsyne seg av insekter.

Pål ligner på en dinosaur og Mamma er heldigvis en bedre paddefotograf enn ekornfotograf.

Stilig type.

Han trasker rundt i paddestil. Han hopper ikke, om dere skulle tro det, men spaserer elegant over verandaen.

Jeg håper jeg kan vise dere flere av de som bor i hagen vår en annen dag.

Hilsen Kokos

Kanintenner

Hei! Dere som leser kaninbloggen vet at jeg av og til må til tannlegen. I begynnelsen syntes jeg det var litt ekkelt, men nå er jeg 10 år og rutinert. Fastlegen min Anja er heldigvis også ganske flink og det kan dere se selv her. Etter mitt forrige besøk viste jeg bilder fra selve tannbehandlingen, mens i dag blir det bare grøt og røntgen.

Jeg er jo kjent for å være en sjarmør og det er jeg åpenbart på Empet Storo Dyreklinikk også. Etter tannbehandlingen fortsetter nemlig dyrpleiere å besøke meg jevnlig hele dagen. Jeg blir der noen timer etter at jeg har våknet, slik at de skal få æren av mitt besøk. Det setter de stor pris på og kommer altså og serverer grøt med jevne mellomrom.

Her kan dere lese mer om kaniner som må få grøt/Critical Care.

Jeg spiste godt og var veldig kvikk, men som nevnt er jeg jo ti år og svært erfaren. Jeg var i så god form at jeg ikke trengte noe videre oppfølging da jeg kom hjem heller.

Jeg må file ned noen av mine feilstilte jeksler hver fjerde måned, og av og til tar vi røntgen også. Det er for at Anja skal følge med på tannrøttene mine. De har visst ikke endret seg stort, noe som er bra.

Bildet er tatt før de slipte og dere kan se at de fremste kinntennene mine har lange kroner. Om de ikke hadde gjort noe med det hadde jeg fått veldig vondt og ikke klart å spise.

I dag fløy jeg ute i kaninbeddet og beitet med vennene mine som normalt. Jeg håper det ble mye gress og høyspising på dere også.

Hilsen Even

Kaninhullet

Hei kaninbloggen. Som dere vet har vi et populært hull i kaninbeddet. Det har naturligvis ikke kommet dit av seg selv. Det er Mandel som har gravd det og hun har ikke tenkt å gi seg. Hun jobber iherdig og har planer om utvidelse. Hun er veldig flink altså, men kan bli litt sjefete av og til. Som i dag da jeg og Kokos hadde lyst til å kose og leke litt i hullet. Da kom Mandel styrtende.

Jeg tror hun egentlig bare ønsket å understreke at det var hennes plass og at hun kunne jage oss om hun ville, og det ville hun jo.

Jeg er imidlertid en tøffing. Kokos løp vekk og var like blid et annet sted, mens jeg gikk tilbake for å være med å grave. Jeg kan jo ikke gi opp så lett.

Jeg dyttet Mandel i rumpa og forsøkte å komme ned til henne.

Som en krokodille skjøt hun opp fra dypet.

Før jeg hadde rukket å si noe som helst måtte jeg løpe.

-Hei, vi kan prøve på nytt når Mandel går inn på stua igjen , sa Kokos og smilte i barten sin.

Men ser dere Even? Han får lov til alt han vil han.

Han er heldig og veldig søt.

Det er mye annet å finne på også og alltid gress å spise, så da er jeg fornøyd uansett.

Jeg håper dere også har hatt en super kanindag.

Hilsen Jonas

Jonas

Even (10) koser seg

Kokos og Jonas

Jordrotta Kokos #denstorekaninboka