Petter hadde en favorittplass. Hver dag lå han der, på pianoet. Han hadde siesta bak notestativet eller satt på siden og holdt oversikt. Han hoppet opp via pianokrakken, løp over tangentene og satt seg til rette. Det var Petters piano. Hver dag. Hele livet. Fra han var liten gutt til han ble syk og døde.
Harald og Melis fikk også lov til å ligge der, men det var tydelig hvem som eide pianoet. Da Petter døde hoppet de heller aldri opp dit igjen.
Alle kaniner har sin favorittplass, og gjerne ulike steder til ulike tider av døgnet. Hvor liker din kanin seg best?
Det var fint å ligge under pianokrakken med vennene sine også.
Coverkaninene
