Kaninbloggen — Den store kaninboka

Ikke nok med at det bor padder og ekorn i hagen, vi har også egne grevlinger. De kommer heldigvis bare på natta, men siden vi har så god luktesans vet vi når de har vært der. En som derimot kom helt uten forvarsel i dag var Anton.

Anton er en hund som er større enn de fleste. Mamma visste naturligvis at han var ute og luftet Oddfrid, men ingen hadde fortalt oss at vi skulle få besøk. Det var imidlertid helt ok, for de holdt seg utenfor gjerdet og både Anton og Oddfrid er kaninvante og ganske høflige.

Jeg er den minste, men også den som tok ansvar og inspiserte den langbeinte raringen. Ser dere den tøffe holdningen min på bildet over her?

Det er mange humler som kommer og forsyner seg av nektar i hagen, så her er det ingen som får klippe gresset, men Anton fikk hvile i blomsterengen.

Han forsynte seg av ekornvannet også, så det måtte Mamma skifte ut etterpå. Like etterpå kom en skjære for å bade.

Litt av hvert som skjer her i hagen altså.

Hilsen Jonas

Jonas

Even (10) koser seg

Kokos og Jonas

Jordrotta Kokos #denstorekaninboka

Kokosplassen #denstorekaninboka

Frokost

Kokosglede

Skyggekokos #denstorekaninboka

Even ønsker alle en god torsdag. #denstorekaninboka o

Jonas rakett

Even ønsker alle en god torsdag. #denstorekaninboka o

Typen under her er ikke meg, men Lille Hopp. Vi ligner ganske mye og er akkurat passe store begge to. En annen ting vi har til felles er at begge har hatt behov for en ny sjanse. Jeg, da jeg som liten unge ble kastet ut etter jul med glitter i pelsen, og Lille Hopp, da han ble funnet ute og levert til en dyreklinikk i forrige uke.

Klinikken ringte til Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, som satt i gang for å finne fosterhjem. Det er nemlig mange kaniner som trenger hjelp for tida, så det er litt trangt om plassene. Det er ikke akkurat sånn at det er mange ledige hotellrom, for å si det sånn. Lille Hopp havna derfor i et akutthjem, eller en akuttgarasje for å være helt ærlig, men der fikk han veldig god oppfølging den første helga.

Lille Hopp spiste litt rart og det virket ikke som om han klarte å dele stråene som vi andre kaniner gjør. Han fikk i seg pellets og slikt, men hadde litt problemer med å spise høy. Han fikk derfor raskt en helsesjekk. Det viste seg at Lille Hopp har feilstilte fortenner. De ble derfor filt ned med det samme, så må han antagelig operere de ut etterhvert. Det høres kanskje dramatisk ut, men det går som regel helt fint. Om dere lurer på det kan jeg skrive mer om det en dag.

Noe som var veldig fint var at Mamma kunne spørre på gruppa om hjelp til å passe den lille tassen, og hun ble hoppende glad da det var respons. Lille Hopp er derfor nå i god pleie til han en dag blir klar for å adopteres bort og finner et perfekt hjem med en god kaninkompis.

Les mer om utfordringer med kaninraser og hvorfor noen av oss får feilstilte tenner her.

Og for å illustrere hvordan en beitende kanin kan se ut viser jeg denne ferske filmen av meg selv.

Jeg ønsker Lille Hopp alt godt og vil gjerne fortelle mer om han senere også. Kanskje dere vil se hvordan det går med tennene hans. Skikkelig søt og sosial er han også.

Nå må jeg ut og spise litt gress før det blir mørkt og noen stenger verandadøra for natta. Sånn er det nemlig her, men det er helt greit for det er litt skummelt ute også.