Hei kaninbloggen. Som dere vet har vi et populært hull i kaninbeddet. Det har naturligvis ikke kommet dit av seg selv. Det er Mandel som har gravd det og hun har ikke tenkt å gi seg. Hun jobber iherdig og har planer om utvidelse. Hun er veldig flink altså, men kan bli litt sjefete av og til. Som i dag da jeg og Kokos hadde lyst til å kose og leke litt i hullet. Da kom Mandel styrtende.
Jeg tror hun egentlig bare ønsket å understreke at det var hennes plass og at hun kunne jage oss om hun ville, og det ville hun jo.
Jeg er imidlertid en tøffing. Kokos løp vekk og var like blid et annet sted, mens jeg gikk tilbake for å være med å grave. Jeg kan jo ikke gi opp så lett.
Jeg dyttet Mandel i rumpa og forsøkte å komme ned til henne.
Som en krokodille skjøt hun opp fra dypet.
Før jeg hadde rukket å si noe som helst måtte jeg løpe.
-Hei, vi kan prøve på nytt når Mandel går inn på stua igjen , sa Kokos og smilte i barten sin.
Men ser dere Even? Han får lov til alt han vil han.
Han er heldig og veldig søt.
Det er mye annet å finne på også og alltid gress å spise, så da er jeg fornøyd uansett.
Jeg håper dere også har hatt en super kanindag.
Hilsen Jonas
