Hjemløs kanin ble reddet inn

Hei kaninbloggen!

Alle vi i huset er tidligere hjemløse, eller kanskje ikke Mamma da, er ikke helt sikker, men vi ble iallfall observert, meldt fra om og reddet og hjulpet av Dyrebeskyttelsen. Selv ble jeg satt igjen ute på gata etter jul og frøs, var sulten og veldig redd. Jeg var bare en liten unge og sånn er det med Safir Stovner også, som ble fanget inn i går kveld.

Safir Stovner ble observert i en hage en ukes tid. Heldigvis kom en av de frivillige i Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus og fanget henne i går.

Safir i trygge hender

Celine har to kaniner i huset selv, men Safir fikk en hybel på badet. Dokasse, tepper, pappeske å gjemme seg i, tunnel og selvfølgelig godt høy og vann.

Safir var sliten og sovna godt

Jeg snakker av erfaring og kan si at det er veldig skummelt og slitsomt å bli dumpa. Selv var jeg livredd og kan tenke meg at Safir også var det. Hun hadde heldigvis tilgang på gress i hagen hun gikk i, men det tar på å alltid være på vakt, være alene hele tiden og passe på for alt som er farlig, og det er nesten alt!

Stresslort

Safir har spist en del høy, men kun lagt fra seg to små lort hele natta. Det ser ut som typiske stresslort. Da blir de gjerne både mørkere, mindre og litt rare. Som regel går det seg til når kaninene får ro, blir trygge og får litt skikkelig fiber i magen, men Safir dro uansett på en helsesjekk hos veterinær i dag. Og vet dere, hun veier enda mindre enn jeg gjorde da jeg ble fanget inn. Jeg veide 900 gram og var jo ikke spesielt diger, men Safir er bare 850 gram. Det er ikke stort.

Safir Stovner hos veterinær

Jeg tipper Safir blir glad for å komme tilbake til baderommet sitt igjen nå. Der vet hun nok at hun er trygg, så får hun forhåpentligvis et fosterhjem eller kanskje til og med adoptivhjem snart.

Tenk så godt at vi har personer som bidrar og hjelper andre. Vil du også hjelpe sier du? Ta kontakt med DOOA eller andre lokalavdelinger eller organisasjoner der du bor.

Hilsen Jonas

Dette er meg

Kaninpass

På feriekoloni

Hei kaninbloggen!

Det som er enda viktigere enn å få sitt eget pass er ordne med kaninpass! Når du har stått i passkø og skal ut og reise, må du først ha tenkt på hvem som skal ta seg av oss. Vi som har pels, nebb, hale eller fjær trenger stell og pleie hver dag, også når du er borte.

I helga var Mamma borte, så da var vi på feriekoloni hos en vi kjenner godt. Han er antagelig en autorisert kaninvakt, så vi følte oss trygge.

Som kanin anbefaler jeg alle som skal passe noen av vårt slag om å lese seg opp i boka vår, på nettsiden eller informasjonsheftet vi har laget.

Hva? Står dokassa vår her?

Dokassa vår var med, ellers var det for oss nye tepper, pappborger og ikke minst omgivelser. Ganske spennende. Vi snuste rundt og herjet en godt stund for å bli kjent med stedet.

Jeg fant en kasse og tok eierskap over den med det samme.

Kokos skuer ut over helgens rike

Vi hadde med oss eget høy, men fikk en kvist fra feriekoloniens hage. I tillegg hadde vi naturligvis med oss egen pellets, noen godbiter og vannskål.

Seljekvist og medbragt lort

Her kan vi fint være en stund!

Jonas og en hvit rumpe

Jeg fant meg en favorittplass under en puff

Både vi og Mamma overlevde helgen og jeg minner nok en gang om det fine heftet, hvor jeg er coverkanin.

Som regel har vi pleid å bli passet på hjemme hos oss selv, men nå var vi altså på besøk. Det fungerte veldig bra, selv om det er godt å være hjemme igjen nå. Anders savnet sofaen sin, og jeg ville gjerne ut i kaninbeddet.

Hilsen Mandel

To hvite kaniner i varmen

Hei kaninbloggen!

Nå er jeg ikke gjesteblogger og fosterbarn mer, men en av fire fastboende. Nå gjorde jeg jo mitt for å sjarmere fra første sekund, så det var vel ikke overraskende for noen.

Selv om det har vært en stri tørn å bli venner med de tre andre kaninene i huset har jeg vært kjempefornøyd med å bo her hver eneste dag. Jeg er en gladlaks!

Dette er ikke meg!

Som dere ser er jeg og Kokos ganske så like. Mamma er heldigvis en dyktig frisør, så vi har samme stilige frisyre.

Jeg har blå øyne og Kokos har røde. Jeg er passe liten og Kokos passe stor.

Jeg vet at Mamma holder kurs om kaniner og kaninhold og slikt, men jeg tror ikke hun har gått på frisørskole akkurat. Men som hun selv sier, komfort er det viktigste, og vi blir ganske varme i all den pelsen. Særlig min vokser raskt og blir litt irriterende og i veien. Jeg ser dårligere, får tuggete pels i rumpa og ikke minst veldig varm.

Kokos er egentlig et langt og rart dyr

En boks med Kokos

Når det blir alt for varmt er det faktisk bedre inne. Her er vinduer dekket til og vi er så heldige og ha varmepumpe med aricondition på. Det er helt fantastisk! Mamma forsøkte den for første gang i går og det ble svalt og kjølig med det samme.

Det går visst an å kjøpe en maskin som kun kjøler ned rommet også, men ellers er det mulig å prøve seg på flere triks du kan lese om i innlegget nedenfor.

Sukker i sofaen

Nå skal vi ha siesta, og det liker jeg ofte å ha på sofaryggen.

Hilsen Sukkeranders

Kaninunger i Dyrebeskyttelsen

Hei kaninbloggen

I dag er det Mandeldag og tittelen er en luretittel. Dyrebeskyttelsen lager selvfølgelig ikke kaninunger, men av og til er det likevel noen til adopsjon. Jeg var en sånn en selv. Noen forlot meg på Alexander Kiellandsplass i Oslo da jeg var 8 uker, men heldigvis kom Mamma og to venner og reddet meg. Det er snart 8 år siden og nå er jeg sjef i husstanden.

Noen kvittet seg med Noor og Noomi også. De var 8 uker og kunne naturligvis ikke ta vare på seg selv. Hva er det folk tenker på?

Heldigvis bor de nå i et fosterhjem og Mamma besøkte dem i dag.

De har bodd hos fosterfar i to uker og sjarmerer ham hver eneste dag. Han var på besøk hos oss i dag også og så helt forhekset ut når han skulle prate om dem. Jeg har kjent ham siden jeg var liten og ga ham tillatelse til å kose med meg likevel.

Mamma ble også begeistret for dem, men det skal ærlig talt ikke mye til. Hun får stjerner i øynene av et ekorn i hagen, og hva annet gjør han enn å sprette omkring, mase etter nøtter og ha buskete hale?

Noor

Noomi

Noor og Noomi er to trygge og glade søstre. De er kontaktssøkende og fornøyde, kommer og snuser og lar seg både hilse på og koses litt med. De er også fungerende støvkluter og drar med seg det de finner med den lange pelsen sin, så den tror jeg Mamma ville klippet litt, men hun friserer jo alle som kommer innom.

Kanskje hun egentlig burde vært frisør?

Fosterfar har laget en fin inngjerding til jentene og har god underholdning når de spretter omkring og flopper rundt sin egen akse. Det er helt tydelig at de koser seg.

Søstrene er ikke kastrerte ennå, men kan gjerne flytte til et godt adoptivhjem allerede nå, da med avtale om at Dyrebeskyttelsen dekker kastrering og helsesjekk som normalt når tiden er inne. Ta kontakt med Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus om du vil vite mer om Noor og Noomi eller kanskje noen av de mange andre kaninene som leter etter nye hjem.

Kanininngjerdingen

Jeg tror nok Mamma vil besøke dem igjen.

Hilsen Mandel