Vill Veps Varingskollen

Her på Kaninbloggen er det vi kaniner som blogger og nå er det jammen en ny en på kontoret.

Det er visst ekstremt mange som dumper kaniner for tida og i dag ble Mamma med for å se etter en som var observert langt inne i skogen. Med en tralle full av kompostgjerder dro de og så sikkert ganske merkelige ut der de gikk innover de grusbelagte veiene. Mamma blir litt blyg i slike tilfeller, men må man så må man. Det er jo de som dumper dyr som burde bli forlegne.

15 minutters gange fra parkeringsplassen hadde noen satt igjen kaninen. Det er ikke alle som vet at det er ulovlig.

Det virka jo ganske håpløst å lete, men etter en stund så de kaninen, gjetet den mot et stengsel av gjerder før Mamma fikk tak i den.

Trygt i reiseburet

Kaninen ligner jo mest på en humle, men siden den ble reddet på Varingskollen ble det Vill Veps Varingskollen. Kaninen er ikke vill i det hele tatt, men det ble et stilig navn.

På kontoret til Mamma

Nå er Vill Veps Varingskollen her i akutthjem for Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus, men må videre til et fosterhjem når vi finner det. Det er stor pågang for tida.

Vepsen har dårlig muskulatur og kroppskontroll og bærer preg av å ha levd et stillesittende liv i bur. Om man ikke får røre seg blir jo kroppen dvask og vond, men hun vil trenes opp igjen ved å ha gode boforhold og etterhvert en kaninvenn. Les mer om skadene ved et burliv her:

Mamma har barbert henne litt i dag, da hun hadde vonde klumper i pelsen som stinket urin, og snart skal hun få helsesjekk hos veterinær, samt bli kastrert. Etter en stund med trening og gode boforhold vil hun bli klar for omplassering og en god kaninvenn. Det bør alle kaniner ha.

Les også om kaninhold i vårt lille informasjonshefte. Mandel skryter av at hun er på forsiden.

Hilsen Jonas

Følg også Vill Veps videre på vår story på Instagram.

Anders lufter den nye sveisen

Jonas 😀

Når jeg er varm og tar på meg shorts er Kokos også varm. Godt å få av lang og tykk pels til fordel for stilige striper 😀

Om morgenen plukker jeg inn ekstra grønt og gir kaninene etter at jeg har sluppet dem ut i inngjerdingen. Her er det noen urter, bringbærblader, gress, løvetann, kvist og blad fra selje og rogn, samt noe lønn og blomkarse. Les om kaniners kosthold på kaninboka.no

Pippi (midten) har flyttet fra fosterhjemmet og fått to nye venner. Juni og Joppe var litt strenge i starten, men etter bare noen dager og bra innsats fra adoptivmor ble de en god gjeng. Pippi er adoptert fra @dyrebeskyttelsen_oslo

Det er mye godt i skogen nå. Jeg kaster inn litt blåbærlyng, rognetrær, bringbærlyng, kløver og langt gress i inngjerdingen når jeg slipper dem ut om morgenen. De har jo skamklipt gresset innenfor 😀

Linselusen Jonas

Mandel har et prosjekt på gang.

Dette er meg, Jonas!

Vill Veps observert i turløypa

Mandel 8 år

Hei Kaninbloggen!

Sånn omtrent i dag har jeg bursdag. Det er ikke så lenge til det er nøyaktig 8 år siden Mamma og noen venninner reddet meg, men vi feirer i dag. Vi feirer egentlig hver dag synes jeg, for vi har det så godt og fint.

Jeg var bare et barn og naturligvis veldig redd. Om ingen hadde funnet meg og brydd seg ville jeg ikke klart meg, men nå har jeg altså hatt 8 år i sus og dus.

I 8 år har jeg hatt kaninvenner. Først var det Melis, Harald og Even noen år, før Harald døde og Kokos flytta inn. Så kom det jammen ei gammal kråke også, eller en papegøye da, og alle elsket ham. Han stelte pelsen min faktisk. Han var veldig gammel, men fikk nesten tre morsomme år med oss.

Etterhvert mistet vi Melis også. Hun ble faktisk 14 år og pleide å feire med gulrotkake. Eller Mamma da. Hun sa at vi burde lage mandelkake i dag, men det hørtes litt skummelt ut.

Uansett, Jonas flytta inn etter Melis, for vi pleier visst å være fire kaniner om gangen. Da Even døde i høst ventet vi derfor spent, og da Sukker kom i fosterhjem tenkte vi vårt. Han ble til SukkerAnders og flytta inn.

Så nå har jeg fest med Kokos, Jonas og Anders. Og noen ekorn i hagen.

Og se! Jeg fikk gave. Et fireroms hus.

Den er jo så stilig og fin, selv om jeg egentlig foretrekker dette gamle. Det er faktisk en fire år gammel borg. Mimrepappen er fremdeles med videre, for jeg ble skikkelig muggen og lei meg da Mamma tok den vekk.

Kokos var først ute. Eller inne.

Nå har jeg vært litt i huset mitt, men må straks ut igjen for å fortsette festen.

Mitt bursdagsønske er at folk skal slutte å dumpe dyr, være fosterhjem for å hjelpe oss som trenger en ny sjanse og naturligvis adoptere slike som meg. Alle dyrene her i huset er adopterte fra Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus

Ingenting gir mer glede enn å glede noen andre (kanskje bare godbiter)

Hilsen Mandel 8 år

Reddet av Mamma

Minimandel

Et dyr i hagen

Da vi flytta hit bodde det allerede mange i hagen. En av dem sitter ofte i et tre og kikker på oss. Jeg følger naturligvis også med.

Det henger en godt besøkt restaurant med valnøtter, mandler og hasselnøtter i et av trærne her. På bakken er det servering av vann.

Ser dere dyret i treet?

De kommer ofte på samme tid på morgenen. I dag kom en av dem helt bort til inngjerdingen også. Han rev ned en blomsterpotte i samme slengen. Den var jo tåpelig plassert i utgangspunktet og ble flyttet til et mer ekornsikret sted.

Vi er veldig nysgjerrige på hverandre alle sammen, Mamma inkludert.

Hilsen Jonas

Gul skjære

Hei Kaninbloggen.

På veien hjem fra hytta møtte vi en gul skjære. Det hadde ingen av oss sett før, men den stilige fuglen spankulerte frem og tilbake med den største selvfølge.

Mamma ville med det samme finne ut hvorfor skjæra var gul, men siden vi er kaniner hadde vi ingen innspill.

Det viste seg at dette ble observert og undersøkt for noen år siden også. Kort fortalt har den nok funnet seg et fast bad med rust.

Les mer om undersøkelsene av ei gul skjære nedenfor.

Ganske så spennende altså.

Hilsen Mandel