Narkose og pleie av kanin

Marit Emilie Buseth

Min lille Even skal kastreres   Foto: Marit Emilie Buseth

Min lille Even skal kastreres   Foto: Marit Emilie Buseth

Tidligere unnlot man å gi kaniner nødvendige operasjoner eller behandling som følge av risikoen forbundet med å legge kaniner i narkose. Man kastrerte ikke kaninene, og de ble heller ikke behandlet for alvorlige tannproblemer eller andre kritiske sykdommer. Utviklingen innen anestesi og kunnskap om kaniner har heldigvis endret dette, og kaniner får i dag nyte godt av livsnødvendige inngrep på linje med andre dyr.

Forberedelser og kjennskap til den aktuelle pasienten kan sies å være viktig for utfallet av narkosen, mens ettervern og pleie av en nyoperert kanin er avgjørende for hvordan kaninen klarer seg i etterkant. Man må derfor være klar over hva man må tenke på både før og etter inngrep.

I innlegget vil jeg dele informasjon fra bøkene mine; Den store kaninboka og Rabbit behaviour, health and care

Er det farlig å legge kaniner i narkose?

Det er fremdeles mange som tror at kaniner ikke tåler narkose. Denne misforståelsen er utbredt på grunn av tidligere tiders uheldige forsøk og lite etterutdanning av dagens veterinærer. Sannheten er at det ikke regnes som spesielt risikofylt å legge en normalvektig og frisk kanin i narkose, så sant veterinæren har god kunnskap om og erfaring med arten, at hun har kjennskap til moderne anestesi og anestesimidler, og at klinikken har gode rutiner for overvåking og pleie av pasienten. I tillegg øker sikkerheten om veterinæren er såpass trent med prosedyren at hun kan utføre inngrepet på en effektiv og trygg måte, for jo lenger kaninen sover dess større er faren for komplikasjoner. 

En kanin som ikke ville fått nødvendig hjelp om hun ikke hadde blitt lagt i narkose. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

En kanin som ikke ville fått nødvendig hjelp om hun ikke hadde blitt lagt i narkose. Foto: Titti Mjaaland Skår, Anicura Byåsen Dyrehospital

Det er alltid en viss risiko forbundet med å legge dyr i narkose, også oss mennesker. For kaniner er det imidlertid spesielt viktig at veterinæren har tilegnet seg ekstra kompetanse om arten, da dette ikke automatisk er noe man har ervervet seg etter endt veterinærutdanning. Kunnskapsnivå og erfaring varierer derfor mye når det kommer til behandling av de populære dyrene. 

Jeg vil i innlegget gå gjennom de mest vanlige problemene man møter når kaniner er i narkose, samt fortelle om hva man må passe på i for- og etterkant av inngrep.

 I tillegg vil jeg understreke at man ikke må se seg blind på pris når man velger klinikk og veterinær. Kompetanse og innkjøp av moderne utstyr koster, det samme gjør spesialmedisin som klinikken må kjøpe spesielt til kanin. Dette øker bl.a kostnadene for kanin i anestesi, men sørger også for at den er så trygg som mulig. Alt i alt er det en investering man som kunde bør betale for, da det i mange tilfeller vil redde livet til din kanin.

Viktige om kaniner i narkose

Det er tre hovedproblemer man ser i forbindelse med at kaniner legges i narkose: 

  • Stress
  • Hypoksi (manglende oksygen i blodet)
  • Underliggende sykdom

I tillegg kan følgende punkter gi komplikasjoner:

  • Varmetap
  • Manglende støttebehandling, som assistert fòring
  • Tekniske problemer som gjør det vanskelig å overvåke og kontrollere respirasjon og sirkulasjon. 

 

Før narkosen

  • Unngå stress

Det er viktig at kaninen får mest mulig ro og trygghet før narkosen gis. Den bør være på et rolig sted og ikke på et venteværelse med hunder, ildere og folk som vil komme til og fra. Kaniner er byttedyr og vil være unødvendig redd om det er rovdyr i rommet. Fiender i rommet vil medføre høyt adrenalinnivå, noe som vil kunne motvirke senere beroligende midler i tillegg til å senke mobiliteten i mage- og tarmkanalen.  Man bør også forsøke å minimere stress som følge av smerte, transport, røff behandling og annet som kan gjøre kaninen nervøs.

  • Helseundersøkelse
Harald blir nøye undersøkt av veterinær Cordelia Bracht før han legges i narkose.  Foto: Marit Emilie Buseth

Harald blir nøye undersøkt av veterinær Cordelia Bracht før han legges i narkose.  Foto: Marit Emilie Buseth

Veterinæren må sikre seg at kaninens helse er så god som mulig før et inngrep. Ofte vil en akutt syk kanin være både dehydrert og lide av hypotermi (for lav kroppstemperatur), og det er viktig å stabilisere dette så godt det lar seg gjøre før inngrepet utføres. Klinikken bør ha prosedyrer for slik livgivende førstehjelp, og kaninen bør overvåkes av utdannet personale. Om en tilsynelatende frisk kanin skal legges i narkose, som f.eks. ved kastrering, er det også viktig å ha kjennskap til kaninens helse, inkludert nøyaktig vekt. Veterinærer som er uerfarne med kaniner estimerer dessverre ofte en feilaktig vekt etter kun å se og ta på dyret, noe som kan få katastrofale følger når man skal beregne korrekt dosering av medikamenter. 

Veterinæren må ha kjennskap til luftveienes anatomi. Kaniner puster kun gjennom nesen, og noen kan ha en luftveisinfeksjon eieren ikke er klar over. Det kan være en infeksjon i de nedre luftveiene de kan takle i hverdagen, men når respirasjonen blir svekket under narkose, vil et sekret i luftveiene tykne og følgelig kunne føre til en fortetning. En slik blokkering vil lede til  manglende oksygen i blodet, såkalt hypoksi. Det er derfor essensielt med oksygentilførsel under inngrepet. 

  • Kaniner skal ikke faste

Det er viktig å merke seg at kaniner ikke skal faste før narkose og inngrep. Kaniner kan ikke kaste opp. Som følge av sin spesialiserte fordøyelse er de avhengige av høy og gress i magen til enhver tid, og de bør derfor ha både høy og vann tilgjengelig i transportburet og oppstallingsburet på klinikken. Man må imidlertid passe på at det ikke er mat i munn og svelg før man gir medikamenter.

  • Premedikasjon

Premedikasjon er som oftest en blanding av beroligende, sedasjon og smertestillende, og skal gis i forkant av selve narkosen. Den synergiske effekten som oppstår, gjør at man kan gi mindre anestesimiddel om man i forkant har gitt premedikasjon. Dette kan forklares ved at man unngår utskillelse av adrenalin og stresshormon hos en fysiologisk stresset kanin. Høyt nivå av stresshormoner i blodet vil kunne motarbeide anestesimiddelet og gjøre narkosen mer uforutsigbar, og man kan se en manglende innsovning. Premedikasjon ser altså ut til å sikre at anestesimiddelet får virke optimalt.  I tillegg vil premedikasjon, om den inneholder smertelindring,  føre til en bedre rekonvalesens av kaninen når den våkner. 

Harald har både fått premedikasjon og injeksjosanestesi og sovner nå i et mørkt bur beregnet for dette. Foto: Marit Emilie Buseth

Harald har både fått premedikasjon og injeksjosanestesi og sovner nå i et mørkt bur beregnet for dette. Foto: Marit Emilie Buseth

Når man har gitt premedikasjon, bør man la kaninen få sovne på et mørkt og stille sted, f.eks. i reiseburet med et pledd over, i stedet for at man står rundt kaninen og venter på at den skal sovne. Den vil ikke slappe av som en hund eller katt og vil snarere forsøke å motvirke søvn om den har tilskuere. Kaniner vil i slike tilfeller kunne motvirke effekten av anestesien, og man kan komme i skade for å gi for høy dosering. 

Et annet viktig poeng er at en våken kanin kan bli såpass stresset over å få en gassmaske over snuten at de rett og slett holder pusten. Noen setter også kaninene i et lite gasskammer, men om dette gjøres uten sedasjon vil kaninene kunne få panikk og forsøke å sparke seg ut i tillegg til å holde pusten.

At en kanin holder pusten i slike situasjoner fører ikke bare til oksygentap, men det øker også konsentrasjonen av karbondioksid i blodet. Dette kan føre til bevisstløshet eller at kaninen plutselig puster ekstra dypt og får i seg for mye anestesimidler.

  • Smertelindring i forkant av narkosen

Kaniner trenger smertelindring før operasjonen utføres. De smertelindrende medisinene vil da allerede være virksomme når kaninen våkner og smertene setter inn. Kaniner er sensitive til smerte, og opplevd ubehag vil føre til dårligere rekonvalesens. En kanin med postoperative smerter vil bruke unødvendig lang tid på å komme til hektene igjen, og smerte vil i seg selv kunne føre til fordøyelsesproblemer med påfølgende alvorlige komplikasjoner. 

Under narkose og inngrep

Man kan gi narkose ved å bruke gass- eller injeksjonsanestesi. Begge deler har sine fordeler og ulemper, men ved riktig utstyr og kunnskap sikrer man best mulig resultat. 

  • Gass

Ved bruk av gass har man muligheten til å justere eller reversere mengden anestesi med øyeblikkelig virkning. Små gassmasker som på bildet er ofte i bruk, mens intubering av kaninen også er en god metode. Ved sistnevnte prosedyre har man en tube liggende i luftrøret, og man har da muligheten til å puste for kaninen om dette skulle bli nødvendig. Uansett metode, kaninen våkner raskt etter en vellykket gassanestesi. 

  • Injeksjon

Anestesi ved bruk av injeksjon har også gjennomgått en utvikling. Tidligere bruk av irreversible medikamenter må i dag vike til fordel for justerbar injeksjonsanestesi. Ved å gi bestemte medikamenter kan man reversere effekten av narkosen. Kaninen vil bruke noe lenger tid på å våkne etter injeksjonsmetoden enn ved gassanestesi, da medikamentene må skilles ut gjennom kroppen. En eldre kanin med lever og nyreproblemer vil naturlig nok takle dette dårligere og få en noe senere rekonvalesens. Dette kan være årsaken til at veterinæren ønsker ta blodprøve av pasienten i forkant, for nettopp å kunne endre dosering og valg av medikamenter som følge av svaene. 

  • Intubering

Man kan intubere kaninen både ved bruk av gass- og injeksjonsanestesi. Man vil da føre en tube ned i luftrøret, slik at man kan sikre frie luftveier og assistere kaninen om den slutter å puste

Harald ligger i narkose. Han er intubert og har også venekateter   Foto: Marit Emilie Buseth

Harald ligger i narkose. Han er intubert og har også venekateter   Foto: Marit Emilie Buseth

  • Venekateter

Venekateter kan tas i bruk både ved gass- og injeksjonsanestesi. Man har da tilgang til å gi væske og livreddende medikamente så snart man ser behov for dette dersom kateteret alltid settes inn og gjøres klart på forhånd. 

På bildet ser dere at Cordelia og dyrepleieren setter inn et venekateter på Harald. 

 

  • Blodtrykket

Det er mulig å måle blodtrykket under operasjonen. Blodtrykket forteller noe om sirkulasjonen, og hvis det faller, bør man sette inn tiltak i form av å gi væske intravenøst. Om det skulle bli faretruende lavt, kan man gi motvirkende medikamenter. Man kan også se om en kanin mister mye blod ved å monitorere blodtrykket. Det visuelle er selvfølgelig også viktig når en kanin er i narkose, og man bør ved øyesyn følge med på kaninens pust og tilstand.

  • Hypotermi

Kaniner under narkose er utsatt for hypotermi. Varme i rommet, et teppe over kaninen eller varmeelementer under og etter inngrepet kan derfor være avgjørende for kaninens rekonvalesens. Man bør også klippe av så lite pels som mulig, og være forsiktig med bruk av rengjøringsmidler på huden. Kaninen må holdes tørr.

  • Hypoksi

En manglende eller redusert oksygentilførsel er en annen risikofaktor når det kommer til å legge kaninen i narkose. Kaniner har relativt liten lungekapasitet og er følgelig utsatte når de kun får et minimum av oksygen. Oksygentilførsel under og etter narkosen er derfor viktig. 

En 13 år gammel kanin i oksygentelt på AniCura Byåasen Dyrehospital bare få minutter etter at han var i full narkose for tannstell og behandling av tilstoppede tårekanaler. Han var avmagret siden et sår på tunga gjorde det vondt å spise. Han står allerede på alle fire, har snust litt rundt og har fått sin første porsjon med Critical Care. Han oppholder seg i en oppvarmet kuvøse med oksygenberiket luft så han skal ha det best mulig frem til han er i bra nok form til å passes hjemme.   Foto: Titti Mjaaland Skår

En 13 år gammel kanin i oksygentelt på AniCura Byåasen Dyrehospital bare få minutter etter at han var i full narkose for tannstell og behandling av tilstoppede tårekanaler. Han var avmagret siden et sår på tunga gjorde det vondt å spise. Han står allerede på alle fire, har snust litt rundt og har fått sin første porsjon med Critical Care. Han oppholder seg i en oppvarmet kuvøse med oksygenberiket luft så han skal ha det best mulig frem til han er i bra nok form til å passes hjemme.   Foto: Titti Mjaaland Skår

Etter narkose  

  • Må være våken før den reiser hjem

Kaninen skal alltid være på klinikken til den er våken, har fått i seg væske og næring og viser at den er kvikk. Om den trenger ytterliggende medisinsk oppfølging eller av andre årsaker må bli lenger på klinikken, må utdannet personale overvåke dyret. Det beste er om kaninen er sterk nok og at eier kan sørge for tilstrekkelig og kompetent pleie, slik at den kan bli med hjem til trygge og vante omgivelser. 

  • Varme og pleie i hjemmet
Even holdes varm når han skal våkne på klinikken. Foto: Marit Emilie Buseth

Even holdes varm når han skal våkne på klinikken. Foto: Marit Emilie Buseth

Man må passe godt på en kanin som har vært i narkose. At kaninen holdes varm når den våkner opp og ligger og døser etter inngrepet er viktig. Eier må også sørge for at kaninen unngår stress og holder varmen når den kommer hjem. En nyoperert kanin kan ikke bo ute i lav temperatur, og den bør uansett holdes inne for observasjon og selskap. 

Man må selvfølgelig også følge med på om det blir infeksjon i eventuelle sår, at kaninen har avføring, samt passe på at den har det bra. Kjøp gjerne inn ferske urter for å friste kaninen til å spise. 

Pass på å gi smertelindring og øvrige medikamenter veterinæren har foreskrevet. Les mer om å gi støttebehandling og næring til kaniner som spiser dårlig her. Les også om hvordan du kan avdekke at kaninen har vondt i dette innlegget. 

Om kaninen har en kaninkompis bør disse få være sammen, både på klinikken og etterpå. Gode venner bør ikke separeres under sykdom, da støtte og omsorg for rekonvalesens. Les mer om sosiale kaniner her. 

Ru holdes varm og får næring og pleie av mor.    Foto: Katarina Vallbo

Ru holdes varm og får næring og pleie av mor.    Foto: Katarina Vallbo