Grunnkurs kanin

  Mandel   Foto: Marit Emilie Buseth

Mandel  Foto: Marit Emilie Buseth

Har du kanin? Tenker du på å få deg kanin? Vil du kanskje bare lære litt mer om kanin? Uansett utgangspunkt anbefaler jeg å ta dette grunnkurset for å få en innføring i artens behov, nødvendig stell og hvordan man best kan sikre dyrets velferd. For å kunne gi våre dyr gode liv er det viktig å både ha kunnskap om og ta hensyn til de ulike artenes naturgitte behov. Gode betingelser vil gi et nært forhold til egne kaniner og et mer positivt og givende kaninhold enn mange er klar over at er mulig. 

Kanin er det tredje mest vanlige familiedyret etter hund og katt. Samtidig er det et av de mest misforståtte og undervurderte dyrene. Mange kaniner lider dessverre som følge av manglende og feilaktig kunnskap, både blant eiere og veterinærer, og kaninens helse- og atferdsmessige behov møtes i liten grad. En fortid som produksjonsdyr gjør nok sitt til at mange fremdeles oppbevarer kaninene i lite egnede bur med et kosthold og en livsstil som er uheldig for kaninens helse og trivsel. Jeg har i mange år jobbet for å heve kaninkompetansen hos alle som har eller jobber med kanin, og jeg er glad for å se den positive endringen vi faktisk ser i det norske kaninholdet. Dette innlegget vil punktvis gi viktig og god informasjon om kanin.

Kaniner kan ved fornuftig kosthold og gode levekår leve i 10-13 år, og anskaffelse av kaniner er derfor et langsiktig prosjekt.

Kaninens natur

Kaniner er ikke gnagere, men tilhører Lagomorpha-ordenen, som består av harelignende dyr. Alle våre tamkaniner er etterkommere av den europeiske villkaninen, og arten hører ikke hjemme i norsk fauna. Det er forbudt å slippe kaniner løs i skogen eller på andre måter overlate dem til seg selv, og man er lovpålagt å gi kaniner og andre domestiserte dyr forsvarlig stell og pleie.

Ville kaniner bor i store kolonier som er videre inndelt i grupper på alt fra to til åtte dyr Til tross for at kaniner er svært sosiale er de ikke flokkdyr, men kolonidyr. Det betyr at de må få ha muligheten til å trekke seg litt unna resten av gruppa ved behov, noe som også er viktig å tilrettelegge for når man har tamkaniner. Kaninene har en rangordning, hvor èn vil være den dominante. Kaninene er svært territorielle og vil vokte stedene de anser som sine, noe man også må forstå og ta hensyn til når man har kaniner. De kan trampe med bakbeina i bakken ved opplevd fare, og følgelig varsle de andre kaninene i gruppa. Kaninen har svært god luktesans, og dyrene kommuniserer med hverandre bl.a ved hjelp av duftsignaler og ørebevegelser.

Det er flere ulike kaninraser, men alle er etterkommere av den europeiske villkaninen. Alle kaniner, både store og små, har de samme behov og er like gode som familiedyr. Om man har barn i huset er det imidlertid som hovedregel anbefalt å ha en av de større rasene. 

  En liten og ung villkanin jeg møtte i Skottland      Foto: Marit Emilie Buseth

En liten og ung villkanin jeg møtte i Skottland     Foto: Marit Emilie Buseth

Hva bør du tenke over før du får deg kanin?

Før man går til anskaffelse av kaniner er det enkelte spørsmål man bør stille seg og mye man bør tenke gjennom.

  • Tidsperspektiv. Kaniner kan ved godt hold leve i mange år, og man må være forberedt på å ta vare på kaninen i opptil 12 år. Om man ikke har mulighet til å binde seg for en så lang periode er det en god idè å ta til seg en allerede voksen omplasseringkanin.
  • Ferie. Du er ansvarlig for at dyra får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Det beste er å få noen venner til å passe dyrene i vante omgivelser.
  • Allergi. Har noen i familien allergi mot kaniner eller høy?
  • Kostnader. Man må ha økonomi til å tilby kaninene veterinærhjelp ved behov, godt koshold og nødvendig utstyr som dostrø med mer.

Hva skal kaninene spise?

De fleste sykdommer og lidelser kaniner pådrar seg er forårsaket av et feilaktig kosthold og dårlige boforhold. Det er derfor viktig å sette seg inn hva kaninen tåler og har behov for. Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett hvor høy og gress er hovedbestanddelen.    

  Troja    Foto: Katarina Vallbo

Troja   Foto: Katarina Vallbo

  • Høy

Høy er hovedmaten til kaniner. 85-90 % av kostholdet skal bestå av høy og gress. Dette er hovedmaten og tilsvarer normalt sett kaninens egen kroppsstørrelse. Om kaninen ikke spiser tilstrekkelig høy vil dette på sikt føre til alvorlige og smertefulle tannproblemer, da det kun er gjennom å tygge høy kaninens alltid voksende tenner slipes ned. 

  • Pellets

Som et supplement bør man gi en mager og fiberrik pellets for å sikre kaninens mineral- og vitaminbehov. Veiledende mengde er 20-25 gram pr kg kroppsvekt, noe som normalt sett utgjør et par spiseskjeer daglig. For å være sikke på at du gir riktig mengde bør kaninen og pelletsen veies i en kjøkkenvekt. 

For å vite at du velger en god pellets kan du vurdere ingredienser og næringsinnholdet i maten. Pelletsen skal i hovedsak være gressbasert. Det bety at gress eller høy skal være den første og viktigste ingrediensen.

  • Fiber: minst 21 % 
  • Protein: 12-14%
  • Fett: 1-4 %
  • Kalsium: 0.6-1.0%

Eksempler på gode merker vi lett kan få tak i

  • Oxbow Animal Health
  • Supreme Science Selective 
  • Burgess Excel
  • Beaphar Nature (Jeg understreker at jeg mener Beaphar Nature og ikke noen av de andre typene de selge, som Care+)

NB: Innlegget er ikke sponset. Jeg gir fire eksempler på  pelletstyper jeg kan anbefale for at folk skal ha noe konkret å ta utgangspunkt i.

  • Grønt

I tillegg til høy og pellets bør kaninen få en daglig porsjon med grønn bladsalat. Grønnsaker med mye sukker og stivelse bør begrenses, og man bør derfor også være forsiktig med gulrot. De fleste gir dette i god tro, men det er nok mest på grunn av tegneserier hvor kaninene alltid spiser mengder. På grunn av en hurtig fordøyelse er det imidlertid ikke i stand til å bryte ned stivelse og sukker, og gulrøtter bør derfor kun gis i små mengder, et par cm av og til. Det er jo ikke giftig, men mye sukkerholdig mat, frukt og grønt inkludert, kan føre til alvorige fordøyelsesproblemer. 

NB: Kaniner tåler ikke hurtige endringer i kostholdet, så all mat må introduseres forsiktig over tid. Dette gjelder også gress, særlig på våren.

  Kaniner er raske og aktive dyr som trenger mye løpeplass. Theo leker.    Foto: Hedda Aurbakken

Kaniner er raske og aktive dyr som trenger mye løpeplass. Theo leker.   Foto: Hedda Aurbakken

  • Kaniner skal ikke spise

Kaniner skal aldri ha gnagerblandinger eller mix med hele frø, korn, nøtter, mais etc. Kaniner er ikke gnagere og tåler heller ikke alt fettet, sukkeret og stivelsen som er i tilsvarende fòrblandinger. Nylige studier viser også at blandingene ikke bare fører til alvorlig overvekt og fordøyelseslidelser, men også alvorlige tannproblemer. Les mer om hvorfor kaniner ikke skal ha gnagerblanding her.  

 Kaniner er laktoseintolerante og skal ikke spise noe som inneholder meieriprodukter, som youghurtdrops. Kaniner skal heller aldri spise brød, potet, linser, bønner, kjeks, kaker, korn og frø.   Giftig: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade.

  Petter, Harald og Melis koser seg med gode urter. Sunne godbiter.   Foto: Marit Emilie Buseth

Petter, Harald og Melis koser seg med gode urter. Sunne godbiter.  Foto: Marit Emilie Buseth

Kaninens helse

Kaniner klager ikke. De klynker ikke om de brekker et ribbein, de gråter ikke om de har vondt i magen, og de piper ikke ved intense smerter i munnen. Som byttedyr vil de forsøke å skjule svakheter, og alle som har kaniner må derfor vite hvordan de skal avsløre dem. Frittgående huskaniner kan ha en fordel i forhold til sine artsfrender ute i hagen, da man naturlig nok lettere kan følge med på kaninens atferd og vaner om man lever sammen med dyret. Dermed blir man også mer oppmerksom på kaninens subtile signal om at noe er i veien, noe som igjen gjør at man kan sette i gang med tilrådelig behandling så snart man ser tegn på at ikke alt er som det skal være. Uavhengig av hvordan man har kaninene boende er det en fordel å se til dem flere ganger daglig.

Jeg pleier å si at all form form for endring kan være et tegn at noe er galt. Åpenbare endringer som at kaninen slutter å spise må tas alvorlig, i tillegg må mer subtile signal som endring i atferd også tas seriøst. Det er altså avgjørende å kjenne sin kanin. Hvordan oppfører kaninen din seg når hun er glad og frisk? Hvor mye høy spiser kaninen, og hvordan er avføringen? Hvordan føles det å kjenne på en frisk og myk kaninmage? Kommer plutselig ikke kaninen frem som vanlig? For å avdekke noe unormalt må man kjenne det normale.

Les min artikkel om symptom på sykdom og plage her

  Vi har kaninhol i stua, eller rettere sagt bordet Hol fra IKEA. Lag to åpninger til dører og få et populært sovehus eller oppholdssted for dokasse og høy.      Foto: Marit Emilie Buseth

Vi har kaninhol i stua, eller rettere sagt bordet Hol fra IKEA. Lag to åpninger til dører og få et populært sovehus eller oppholdssted for dokasse og høy.    Foto: Marit Emilie Buseth

Ikke bad kaninen din!

Det er mange som tror at man kan og bør bade kaniner. Det skal man ikke! Kaniner er renslige og selvrensende dyr som tar vare på egen og andres pels. Å bade kaniner er unødvendig, traumatisk og kan føre til både sjokk og sykdom. Om kaninen ha løs avføring som setter seg fast i pelsen eller er skitten av andre årsaker, kan den tørkes forsiktig med en klut fuktet med lunkent vann. Ikke la kaninen bli våt! Ikke legg kaninen under vann! En våt kanin er utsatt for hypotermi (nedkjøling( og lungebetennelse. Om kaninen har løs avføring er det også viktig å se på årsakene til dette, slik at det kan forhindres senere. Som regel er det forårsaket av feilaktig kosthold. En frisk kanin med et høybasert og anbefalt kosthold vil ha tørre og fine lortekuler

Her kan du lese mer om hvorfor du ikke skal bade kaninen eller legge den på rygg.

Kastrering

Grunnet velferdsmessige utfordringer anbefaler jeg å kastrerekaniner, både hunner og hanner. Ukastrerte hunner løper en særlig stor risiko for å utvikle kreft og andre sykdommer i forplantningsorganene. Opptil 80% av ukastrerte hunnkaniner vil utvikle livmorkreft. Ved kastrering vil man eliminere sjansen for at kaninen dør en unødvendig tidlig og smertefull død som følge av kreftformen. Kastrering av begge kjønn vil også gjøre det sosiale samlivet lettere og mer stabilt, og for hannkaninene er kastrering helt nødvendig for å få mulighetene for et godt sosialt liv. Som en bonus vil kaninene lettere bli renslige etter kastrering. 

Les alt om kastrering her

Atferd og håndtering

  Brage og Melis tar en prat.   Foto: Tante Marit

Brage og Melis tar en prat.  Foto: Tante Marit

Mange synes det er vanskelig å forstå en kanin. Et forsiktig og stille kroppsspråk gjør at alle bør sette seg inn i artens språk og kommunikasjon for å ha forutsetninger til å gi kaninen et best mulig liv. Kaniner er subtile dyr, noe som gjør at det er ekstra uheldig at barn har ansvaret for å se til kaniner, da de stort sett ikke har forutsetninger for å bedømme sykdomstegn og generelt ubehag, og følgelig kan overse viktige detaljer. Når voksne som regel  synes dette er utfordrende er det enda vanskeligere for et barn å vite hva man skal se etter, særlig når de fleste barn dessverre har urealistiske forventinger tilhva enkanin faktisk er.

Et barn forventer gjerne at kaninen skal sitte på fanget for å kose, noe de færreste kaniner gjør frivillig. Dette leder igjen til at barnet maser på dyret, følger etter det, plukker det opp igjen og blir frustrert over det kjedelige dyret som ikke vil kose eller leke. Det er derfor viktig at den voksne overværer barnets omgang med kaninen, lærer barnet hvordan man bør behandlet en kanin og forhåpentligvis gir et grunnlag for et godt liv for alle.

For at kaniner og barn skal ha det fint sammen er det viktig å være klar over hva som skal til for å få en trygg kanin. Siden kaninen er et byttedyr er det viktig for den å ha kontroll over kroppen sin. Når kaninen opplever noe truende vil den nemlig forsøke å løpe for å komme i sikkerhet. Om man holder kaninen vil den kjenne at den ikke kan bevege seg og bli utrygg.

Et godt råd er derfor å la kaninen gå fritt omkring mens dere sitter på gulvet. Pass alltid på å ha esker eller andre skjulested tilgjengelig. Når kaninen kommer bort for å snuse kan man håndmate den med pellets og urter eller stryke den forsiktig på hodet. Man bør sitte i ro og ikke løfte kaninen. Om kaninen ønsker å gå for å undersøke området bør den få lov til det. På denne måten vil kaninen lære seg at dere ikke utgjør noen fare, og komme tilbake for flere urter og forsiktig klapp etterhvert.

Les mer om barn og kanin her

NB: Man skal aldri løfte en kanin etter nakkeskinnet eller ørene, da det vil medføre skade, frykt og smerte. Det er viktig at hele kroppen får støtte når man holder en kanin. Bruk alltid to hender og hold kaninen inntil kroppen.

kaninvenner

Sosiale behov

Kaniner er svært sosiale dyr med behov for vennskap og selskap for å ha det bra. Av alle former for berikelse er det muligheten for å leve i gode partnerskap som har vist seg å ha størst innvirkning på kaniners velferd. Det å få leve med en annen kanin er altså det som gjør en kanin mest tilfreds. Det er imidlertid svært viktig å ha kunnskap om kaniners sosiale innordning, øvrige atferdog nødvendige forutsetninger før man prøver å få kaniner til å bli venner og bo sammen. Kort fortalt er det nødvendig at de kastreres, fraktes til og introduseres på nøytralt område, får anledning til å etablere en rangordning og naturligvis at de har tilstrekkelig stor boplass.

Les om sosiale kaniner og hvordan man skal få de til å bli venner her 

 Kaniner og marsvin skal ikke bo sammen. Kaniner er bærere av bakterien Bordetella bronchiseptica, en bakterie kaninen selv ikke reagerer på, men som kan gjøre marsvin alrovlig syke. I tillegg har de to artene ulike ernæringsmessige behov. Marsvin og kaniner prater heller ikke samme språk, og kan både mobbe og plage hverandre uten at vi oppfatter dette.

  Magne og Lill Babs    Foto:  Malin Nilsson Schau

Magne og Lill Babs   Foto: Malin Nilsson Schau

 

Krav til kaninbolig

  Harald vil ha plass til både å løpe og hvile godt.   Foto: Marit Emilie Buseth

Harald vil ha plass til både å løpe og hvile godt.  Foto: Marit Emilie Buseth

Det er heldigvis mye man med sikkerhet kan si fører til økt velferd for kaniner. Kunnskap om artens naturlige atferd, biologi, fysikk og sosiale behov gjør det mulig å vite hvordan man best skal sørge for sitt familiedyr.

Kaniner er designet for å være mye i bevegelse, med sterke bakbein og lynrask reaksjonsevne. Kaniner som lever et stillesittende liv i bur, uten mulighet til å løpe fritt, utvikler benskjørhet og forkalkningsgikt.

Porøse knokler og redusert bevegelse i muskler og ledd gir kaninen smerter, og gjør den mer utsatt for brudd og skader. Kaniner kan utvikle benskjørhet allerede etter seks måneder i små bur.

Studier viser at kaniner som vokser opp i binger med løpemuligheter, har en langt sterkere kropp og tettere benmasse enn sine artsfrender som lever i bur. Gi dine kaniner et godt liv gjennom bevegelse!

Uavhengig av om kaninen bor ute eller inne er det avgjørende for kaninens trivsel at de har stor plass å bo på. Et bur er aldri nok! Les om Erling og hvordan det gikk med ham etter ti år i bur her. 

Huskaniner

Kaniner kan fint bo inne som huskaniner. Det er hyggelig for både kaniner og mennesker. Man får et nært forhold og man kan også lettere følge med på kaninens helse enn om man besøker dem utendørs en gang om dagen. Noen å velger å ha kaninen på et avgrenset område, mens andre har dem på egne rom på natten, mens mange har kaninsikret boligen og lar dem være frittgående. Harald, Melis, Even og Mandel har hele boligen vår til disposisjon.

Man kan kaninsikre boligen ved bl.a å skjule ledninger og sette vekk planter. Kaniner er fra naturens side renslige dyr, og det er lett å få en kanin til å bruke dokasse, simpelthen ved å kastrere dyrene og tilby høy å spise ved toalettet.

  Tips fra boka mi Rabbit Behaviour, Health and Care      

Tips fra boka mi Rabbit Behaviour, Health and Care     

Utekaniner

Det er viktig å beskytte kaninene mot ekstreme temperaturer, både mot hete på sommeren og kulde på vinteren. Vi har ikke ville kaniner i Norge, men der det finnes ville kaniner lever de i underjordiske tuneller hvor de ikke utsettes for veldige temperaturendringer. På sommeren holder det seg relativt kjølig i hulene, mens det om vinteren holdes tilstrekkelig varmt og lunt. På denne måten er kaninen tilpasningsdyktig til årstidene.

Problem kommer imidlertid når vi tar kaninen ut av deres naturlige element og oppbevarer dem i bur. Buret er over bakkeplan og gjør at kaninen utsettes for all slags være og temperatur, noe de i naturen ville ha søkt tilflukt for. I Norge er det for eksempel problemer knyttet til det å ha kaniner ute hele året grunnet harde og iskalde vintre. Det er vårt ansvar å sørge for så gode forhold som mulig, og om de bor ute bør man sørge for at de har et lunt og tørt hus, en stor og sikker løpegård de alltid har tilgang til, samt en artsfrend. Vinteren er lang, og en kanin som sitter alene ute får ikke dekket sine sosiale behov.

Den optimale temperaturen for kaniner er 15-22 grader, tilsvarende en nordisk sommer. Selv om kaniner utvikler vinterpels vil de fremdeles være utsatte for benskjørhet som forsterkes ved kulde. Det er også viktig å merke seg at kaniner ikke tåler hurtige temperaturendringer, så man kan ikke ta med dyrene inn og ut i vinterhalvåret. Man kan derfor heller ikke flytte en kanin som er vant med å bo inne ut på vinteren, men bør vente med dette til det er milde sommertemperaturer.

  Tre glade kaniner bor her. Tilgang på isolert hus og sikker løpegård.    Foto: Kristine Røhn Gisholt

Tre glade kaniner bor her. Tilgang på isolert hus og sikker løpegård.  Foto: Kristine Røhn Gisholt

De fire prinsippene om utekaniner

  • Kaninene har selskap av en annen kanin
  • Kaninene har tilgang til isolert, svakt temperert og tørt hus
  • Kaninene har tilgang til løpeplass 
  • Kaninene har alltid friskt høy og vann som ikke er frossent.

Les mer og få tips om utekaniner her

  Kyrre i farta    Foto: Emma Jørgensen

Kyrre i farta   Foto: Emma Jørgensen

Jeg håper innlegget inspirere til videre innhenting av kunnskap og at informasjonen var nyttig for deg og dine kaniner. 

Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka